hva innebærer habituell abort?? legen min usikker...hjelp!

[#Linnea er straks storesøster#]

legen var ikke sikker på om jeg var mulig kandidat...

altså, jeg har ikke mistet tre ganger men to. sa til legen min at jeg ikke ville vente til den 3gangen før jeg ble utredet.

hun forstod dette godt, og sa jeg burde ringe volvat ved neste positive test, for å snakke med dem om det siden hun ikke var noen gyn, og ikke hadde så peil på det..

og det er jo greit, men hun sa og hun trodde man måtte ha tre sa etter hverandre og at ikk ma telte med i en habituellabort diagnose?

altså, om jeg hadde mistet enda en i sa denne gangen så hadde det ikke vært habituellabort fordi min andre abort var en ma?

 

syns det var rart..

 

noen som vet?

[#Linnea er straks storesøster#]

en ting til...

hun sa jeg skulle vente til neste pos test før jeg ringte og spurte om jeg var kandidat..

men kan man sjekke dette før man blir gravid eller må man være gravid for å sjekke dette?

jeg betaler gjerne en privat for å sjekke istedet for å vente på den 3gangen...

syns det er rart hun sa jeg skulle ringe dem ved neste grav pos test...

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Såvidt jeg vet...Så er MA,SA;BO...alt er bare egentlig forskjellige ord på spontanabort. En MA teller like mye som de andre...

Og utredning skal vel helst foregå når du ikke er gravid, har skjønt det slik at folk blir frarådet fra å prøve mens utredning pågår?

 

Men, jeg har hatt mistet 3 på rad,men tok ikke i mot utredningstilbudet,- ikke ennå ihvertfall.... Så jeg er ingen ekspert

[lioness*]

Habituell abort er når man har mistet tre ganger etter hverandre uten å få levende barn i mellomtiden. Man kvalifiserer ikke til utredninger uten å ha mistet tre ganger (og teknisk sett skal det vel være "dokumentert" også, dvs. du må ha vært i kontakt med lege som har stadfestet alle gangene, vet ikke hvor strenge de er med dette). MA og SA er begge deler aborter, om kroppen støter det fra seg eller ikke så dør jo spiren.

 

Imidlertid er det visst en del land som praktiserer dette annerledes, og som tilbyr utredninger etter to aborter. Tanken her i Norge er nok at aborter er så veldig vanlige at mange faktisk vil ha to aborter på rad uten at det er noe systematisk galt, og at det lykkes helt fint på tredje forsøk. Men jeg skjønner veldig, veldig godt din frustrasjon og dersom man da nettopp går hen og mister en tredje vil det føres utrolig bittert.

 

Jeg vil tippe at det er opp til din gynekolog å vurdere hvorvidt han/hun vil gjøre utredninger nå. Selv om du ikke har "rett" på blodprøver og gentester før en tredje gang, så kan det kanskje være noen gynekologer som mener det uansett er riktig å gjøre noen undersøkelser nå? Uansett så må nok fastlegen din henvise deg til en gynekolog (Volvat eller annet sted) som igjen må vurdere problemstillingen din. Jeg tror kanskje ikke fastlegene kan bestille slikt uten å være spesialister.

 

Skjønner godt at du er bekymret. Jeg har nettopp fått påvist en tredje MA (hatt en SA og en MA tidligere), og gjorde meg noen av de samme tankene som du gjør før jeg ble gravid denne gangen. Nå skal jeg i hvert fall be om utredninger.

 

Masse lykke til!

 

PS: Ser at du har en datter, har du mistet begge gangene etter at hun ble født? Det vil spille inn også i vurderingen, det skal være "på rad".

[#Linnea er straks storesøster#]

tusen takk for svar jenter:)

er fryktelig frustrerende dette:(

har ikke lyst til å vente på at det kanskje går galt en gang til..

 

jeg fikk ei jente for 6år siden, og prøver nå på nummer2 med samme partner.

 

vi ble gravide i oktober 2008, mistet denne i sa i desember.,6+2,

ble gravid igjen 14dager etter sa og mistet denne i ma i februar da tilsvarte fosteret 9+5.

 

så begge er altså etter første snuppa, og begge er påvist av lege.. var til ul begge gangene, men bare ma som trengte skrapes ut..

 

som sagt hadde ikke legen min peil på dette, men ba meg ringe volvat selv. hun sa ingenting om at jeg trengte henvisning da..

 

tror jeg ringer volvat imorra og hører om hvordan jeg skal gå frem..

mister jeg en gang til uten å ha prøvd gjøre noe kommer jeg ihvertfall til å bli gal i hodet:(

 

kan ikke engang tenke meg hvordan dere har det dere som har mistet hele3ganger og fler på rad..

 

er utrolig sårt dette:(

 

masse lykke til til dere og!

har dere barn fra før?

[melina, glad mamma]

Hei!

 

Jeg er en som har mistet mange, hele 9 stk. Men siden flere av dem var veldig tidlig, i uke 6, har jeg ikke vært til lege som bekreftet graviditeten. Jeg ble likevel utredet. De skjønte at jeg var desperat, og satte igang med undersøkelsene. Og det var det som skulle til for å få riktige medisiner da jeg ble gravid igjen. Nå er jeg 16+3 med tvillinger og alt ser veldig veldig bra ut. Noe jeg aldri kunne drømt om for bare et halvt år siden!

 

Skjønner godt at du ønsker å bli utredet. Dersom de på Volvat sier du må vente, kan du kanskje høre om du kan få prøve blodfortynnende (klexane) dersom du blir gravid igjen. Jeg fikk det selv om de ikke fant noen grunn til alle SA og MAer. De mente at det ikke skadet å prøve, og jammen har det gitt full klaff.

 

De gangene jeg mistet fikk jeg høre at "kroppen ordnet opp i det som likevel ikke er levedyktig". Dette sa både venner og leger jeg kom i kontakt med. Men jeg er overbevist om at det ikke var noe galt med alle 9, tror mye heller at vekstvilkårene hos meg var dårlige. Og det var først da jeg begynte å gjøre ting og spørre meg fram at jeg fikk hjelp. Så stå på!! Det er bra at du nå vil gjøre alt du kan for å lykkes neste gang. Og det håper jeg virkelig skjer med deg. Skjønner godt at du ønsker et søsken til jenta di. Vår gutt på 3 år gleder seg så til å få små babyer i huset! Måtte det skje for dere snart også. Alle gode ønsker fra meg )

[#Linnea er straks storesøster#]

hei,og tusen takk for flott svar:)

9ganger ja...herre , det er rett og slett totalt urettferdig! kan ikke tenke meg hvordan det har vært engang.. syns det er helt jævlig mistet to...

så flott at det har klaffet for deg og at det går bra nå da:)

det er jo helt utrolig:)

hva er det du har fått beskjed om å gjøre denne gangen da? er det blodfortynnende du tar da?

hva hjelper det med egentlig?

 

det skal jeg spørre om jeg kan ta ved neste graviditet..

 

gruer meg fælt til det og...både gruer og gleder meg jeg..:/

skjønner ikke hvordan jeg skal klare fungere normalt om jeg blir gravid igjen. særlig iforhold til jobb. uff, var helt ferdig etter SA, ved neste graviditet, (som endte i ma) sov ikke eller noe...konstant urolig.. tør ikke tenke på hvordan jeg blir ved neste svangerskap da..

 

hvordan taklet du det?

 

men! får ta det som det kommer:)

 

masse lykke til

 

klem

[melina, glad mamma]

Hei igjen!

 

Ja, 9 ganger har tatt veeeeeldig på kroppen min. Vi begynte i 2001, så det har vært over lang tid. Men likevel var det som å bli skrudd av og på hele tiden. Og for hver gang trengte jeg lengere og lengere tid på å komme meg. I 2004 sluttet vi å prøve, da gikk vi for adopsjon. Fikk en herlig gutt fra Thailand i 2007 og tenkte at det ble ett eller to adopterte barn til. Hadde jo svært dårlig erfaring med det å bli gravid.

 

Så ble jeg gravid i fjor sommer, og fikk tidlig UL pga blødning. Da så det ok ut, men 14 dager etterpå var det noe som ikke stemte. Gikk 14 dager til, og da var det helt tomt der, og det ble utskrapning.

 

Det som da skjedde var at jeg traff på en vikarlege som satte seg ned å forklarte det med habituell abort. Han brukte over en time, og viste meg side på side på nettet hvor det stod om muligheter ved å bli utredet og få ulike medisiner. Jeg fikk alt av undersøkelser, bakterieprøve av skjede og livmor, blodprøver i massevis og hysteroskopi der de gikk inn i livmoren med ett kamera for å se om det var noe galt der.

 

Ingenting ble som sagt funnet hos meg. Men de mente at noe måtte det være, og trodde det kom av dårlig blodgjennomstrømning i livmoren. Da får ikke fosteret nok næring og dør tidlig. Grunnen til at de tenkte det, var at jeg har alltid veldig liten blødning ved mensen, og da mørkt og klumpete og bare noen få dager. Det tydet på lite blod til slimhinnene. Så derfor ga de meg blodfortynnende. Jeg gikk også til en akupunktør som kjente at jeg var kald og han kunne også merke dette med dårlig blodstrøm. Så jeg fikk nåler for å bedre det hos han også.

 

Hele den første tiden måtte jeg passe på å ikke fryse, for da trekker årene seg sammen. Jeg holdt magen god og varm. Det tenker jeg ikke på lengere nå som jeg er kommet så langt.

 

Jeg er utrolig glad for at jeg tok dette siste forsøket. Da har jeg fått bekreftet at det lønner seg å stå på selv. Jeg leste utrolig masse, og spurte mange på ulike forum hva de hadde gjort for endelig å lykkes. Jeg har selv måttet spørre etter medisinene, men legen ga det uten å nøle. Han skjønte vel at jeg ikke ville gi meg ;-)

 

Du lurer på hvordan jeg har taklet alt dette. Det har vært mange tårer, og mye håp som har blitt knust. Men for hver gang kommer lysten til å prøve igjen. Og særlig sist gang når jeg viste det var hjelp å få. Og denne gangen hadde jeg god magefølelse hele vegen. Når testen var positiv bestemte jeg meg for å kaste gamle erfaringer på dør, og tenkte at dette var en ny start. Jeg gjorde jo så mye annerledes. Har faktisk ikke vært redd en eneste gang, og jammen har det gått bra til nå. Og på UL er alt som det skal, og de to små er sprell levende.

 

Jeg må i samme slengen si at siden sist MA har jeg vært fullt sykemeldt. I og med at legen viste vi ville forsøke igjen, fikk jeg tatt det helt med ro i månedene før jeg ble gravid igjen. Har en veldig forståelsesfull lege. Og da jeg ble gravid, fikk jeg streng beskjed om å holde meg hjemme. Så denne gangen satset vi alt, og det ser ut som vi får igjen for 8 år med opp og nedturer.

 

Dette ble mye om meg, tenkte bare at siden dette endelig har lykkes for meg, er det fult mulig for alle! Men stå på, les det du kommer over, følg råd som gir deg god magefølelse og jeg har tro på at du skal få oppleve mirakler igjen du også. Men selvfølgelig tar dette på, og jeg skjønner godt at du syntes det er tøft. Håper du får hjelp, og om du blir gravid igjen, klarer å ikke la gamle erfaringer få ødelegge gleden. Vet at dette ikke er lett. Jeg tenkte sånn sist at lei meg blir jeg uansett når det går galt, så om jeg gleder meg så lenge det varer, har jeg i alle fall hatt noen få dager med gode minner. Håper du klarer det samme neste gang.

 

Stor klem fra meg )

[lioness*]

Volvat er jo en privat klinikk, så du kan gå dit helt uten henvisninger eller noenting. Og de utreder gjerne uten noe krav om en tredje abort, vil jeg tro. Siden de er private og du da betaler for det selv.

 

Hvis du vil ha utredningen dekket av offentlige midler kan det hende du kan få det på Volvat allikevel, men da med henvisning fra gynekolog (vet ikke om Volvat har avtale med det offentlige, men vet at feks Aleris har det).

 

Skjønner så veldig godt at du trenger noen svar. Og den ene aborten din var jo egentlig forholdsvis sen, dersom fosteret tilsvarte 9+5. Mange aborter i den perioden skyldes jo at fosteret har dødd en del uker tidligere men at det tar tid før det støtes ut. Så det skjønner jeg må være en påkjenning.

 

Ønsker deg lykke til, Linneas mamma