16 år og gravid. Håper noen kan komme med noen gode råd.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er 16 år og går første året på vidergående. Jeg aner ikke hva jeg bør gjøre. Jeg er egentlig imot abort, men jeg tror ikke jeg orker et barn enda. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre før jeg får barn.

Jeg er dårlig og det går ut over skole og andre ting. Jeg er ca 8-9 uker på vei tror jeg. Har ikke turd å snakke med noen lege.

Jeg er sammen med "faren" og han sier han er her for meg uansett hva jeg gjør, men han går på skole han også og vi har ikke penger til å flytte ut sammen.

Noen som har vært/er i samme sitasjon? Noen positive eller negative erfaringer? håper på svar så fort som mulig.

[Anonym bruker]

hei vesla, forstår du er fortvilet. gjør det som du føler er riktig og snakk med fastlege eller helsesøster, fordi de kan hjelpe deg med dette videre. dette er en vanskelig situasjon og uansett hva du gjør blir det vanskelig. Har du snakket med moren din? Har du noen eldre søsken som eventuelt kan hjelpe deg? Abort er løsning, men tenk nøye over det. Men vesla, lykke til da og håper det løser seg for deg

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Jeg har ikke snakket med mamma og jeg vet ikke om jeg bør gjøre det heller, før valget er tatt. Jeg tror mamma kommer til å reagere veldig sterkt. tror ikke hun tar det så fint. Har en eldre bror. men føler ikke at jeg kan snakke med han heller.

[Anonym bruker]

Kontakt amathea. Der er det noen du kan snakke med. www.amathea.no

[Anonym bruker]

kjære vesla, ok ser du har litt tungt for å snakke med familien din, prøv å snakke med helsesøster, kunne det være noe?? ta kontakt med noen organisasjoner, det kan hjelpe godt.

det er vanskelig å gi gode råd her, du kjenner deg best og vet hva kan klare og ikke. lykke til og si hvordan det går, klem til deg vesla..

[Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-)]

Jeg har tatt abort i uke 11. Det var ikke vondt eller ubehagelig. Jeg har aldri angret.

 

Jeg har aldri tenkt på fosteret og jeg husker ikke engang når jeg skulle ha termin. For meg var det helt riktig valg å ta abort den gangen, med situasjonen min.

 

Hvis du føler det er rett å ta abort, så syns jeg du skal gjøre det. Amathea har jeg hørt mye dårlig om - de påtvinger en jo nesten å beholde et barn- ikke særlig "nøytrale" slik jeg har opplevd de.

 

Det er ikke alle som har problemer med å svelge aborten sin. Men man hører mer om de som har det.

 

Du er 16, du sier du ikke vil dette. Du sier dere ikke har penger og du er bekymret. Du sier du vil gjøre mye før du får barn - og du er dårlig, du orker ikke dette.

 

Jeg tror - eller jeg vet- at om jeg var i din situasjon ville jeg tatt abort. Det er ditt eget valg. Ingen skal tvinge deg til å beholde. Du er heller ingen fæl person om du tar abort.

 

Lykke til jente16!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar ! Jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg bør gjøre. Men skal på sykehuset for abort om en uke. så håper det er bestemt til da.

[gullet_mitt1]

Hei! Jeg har aldri opplevd det samme selv ,men to venniner av meg har det. Begge beholdt barnet sitt og angrer ikke på det valget. Selvsagt vil livet ditt ta en annen vending og det vil kanskje ikke se ut slik det gjør idag. Men hvis det er det økonomiske du bekymrer deg for så får du godt med støtte av NAV slik at du kan etablere deg. Det er bare du som kan vite hva som er best for deg og du er overhode ikke en dårlig person selv om du velger abort. Jeg vil faktisk rose deg for bekymringene dine, dette viser at du er an ansvarsfull person som vet at det å sette et liv til verden ikke er noe man kjimser med. Derfor er jeg sikker på at du kommer til å ta et riktig og godt valg. Masse masse lykke til uansett hva du velger.

[Anonym bruker]

Det er kjempetøft å være 16 år og skulle ta et av livets viktigste valg.

 

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med Amathea. De kan hjelpe deg til å ta et velbegrunnet valg. Det er kjempeviktig at du er informert om hva du går inn i - uansett hva du skulle ende opp med å velge.

 

Veldig godt at du har støtte fra kjæresten din. Det er et godt utgangspunkt.

 

Å få et barn nå vil definitivt endre livet ditt. Jeg skulle ønske at du ikke bare så begrensningene men også mulighetene et barn kan gi deg i livet!

 

Lykke til, håper du møter flinke og forståelsesfulle folk når du søker råd.

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme begrunnelser (sånn omtrent) da jeg var uønsket gravid for noen år siden, selv om jeg var en del år eldre enn deg. Det gikk fint å ta aborten og jeg har ikke angret på det i det hele tatt etterpå. Det er lov å tenke på seg selv i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

[Mamma'n til Mathea ♥spire12?]

Jeg var 17 år når jeg ble gravid, og har i dag ei nydelig lita jente på 3 mnd! Hun er det beste som noen gang har skjedd meg! Kunne ikke byttet hun ut mot noe! Jeg tenkte også tanken om abort, men slo den veldig fort i fra meg..

 

Lykke til med valget, hva enn det måtte være!

[Nr. 5?]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Du har et tøft valg, men du har også en kjæreste som støtter ditt valg. Råder deg til å snakke med noen som f.eks amathea, jeg fikk veldig god veiledning og støtte fra de. Også NAV har gode støttordninger ang.økonomi. Husk at det valget du tar er det riktige for deg og det har ingen andre noen ting med.

 

Ønsker deg masse lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk! Det er fint å høre at noen har gått igjennom det samme, og at det har gått fint. alt føles så håpløst nå.

[mammasilje-91]

Jeg var selv 16 år når jeg ble gravid, og abort var heldigvis aldri noe alternativ for meg. Selv om det ikke var planlagt var jeg aldri i tvil om jeg ville beholde eller ikke. Jeg beholdte, og jeg har aldri angret på det.

 

Jeg er nå 18 år og alenemamma til en liten jente på 13 mnd. Livet har aldri vært bedre...

 

Jeg vet at det virker litt skummelt, og at man blir bekymret pga økonomi osv. Men det ordner seg. Du/dere har krav på støtte fra staten. Hvis du ikke bor sammen med barnefaren så får du rundt 15 000 kr i støtte hver mnd, i tillegg får du 33 500 til å kjøpe barneutstyr for før barnet kommer.

 

Du må egentlig bare ta valget selv, det du føler er riktig. Men det er hvertfall fullt mulig å behode hvis du ønsker det

 

Hvis du vil lese om hvordan det går med meg og datteren min så har jeg en blogg der jeg skriver litt om hvordan livet som ung mor er.

 

http://mammasilje.blogg.no

 

 

Håper du tar et valg du ikke angrer på hvertfall Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, MammaSilje Jeg var inne på bloggen din, du har en utrolig søt datter!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, MammaSilje Jeg var inne på bloggen din, du har en utrolig søt datter!

[Anonym bruker]

Hei. Har sittet og lest nå hva folk har skrevet.

Jeg fikk mitt første barn som 16 åring, og ser ikke noe galt i det. Nå er mitt barn 3 år, og jeg venter mitt andre nå. Men jeg sier ikke at det er greit å få barn tidlig, men det er ikke galt heller Du burde prate med din mor om det, hun kommer helt sikkert til å forstå deg

Ønsker deg lykke til videre

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg ble også gravid som 16 åring. Men jeg tok abort, og har egentlig ikke angret på det. Klart det var trist, men man overlever.

Jeg tenkte jeg vil i hvertfall fullføre videregående før jeg får barn.

Men hvis du bestemmer deg for å beholde barnet så syns jeg det er modig gjort av deg

[Anonym bruker]

jeg var 16 da jeg ble gravid. var aldrig et spm om abort. er nå snart 20 å er alene med 2 unger og gjennomførte en abort for 3 uker siden. angrer ikke på at jeg valgte abort.

 

men du skal vite at du kan leve et normalt liv med unger og selv om du er så ung.

[Anonym bruker]

Jeg er 45 og kunne vært mora di, hvis min datter hadde sakt hun var gravid, ville jeg sakt at det skulle beholdes og at jeg skulle hjelpe til.

 

- men jeg tror også hun hadde hatt problemer med å fortelle det til meg, akkurat som du og moren din.

Men vi er ikke like, vi mødre, og du kjenner mamman din best.

 

Jeg tok abort for 3-4 uker siden, og det var min datter som sa "mamma; du får ikke lov å være gravid, ta det bort, det finnes piller for sånt"

Men jeg tok ikke valget pga av hva hun sa, men pga hva jeg ville, jeg orka ikke være trøtt og kvalm mer bl.a. pluss mange andre ting.

 

Økonomisk så skal du vel få støtte av "systemet" og skolen går ikke sin vei.

 

Som du ser; det er ditt ansvar og ditt valg.

Og du skal kunne sove godt om natten om du velger det ene eller det andre.

Tvi tvi!!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg var 16 da jeg fant ut jeg var gravid også :)

nå har jeg en jente på 1 1/2 år... jeg tok det rette valget for MEG, og du må finne ut av det rette valget for DEG

jeg visste ikke hva jeg gikk til, og det gjorde lettere for meg å velge å beholde. det er jeg sjeleglad for at jeg gjorde. jeg kan si deg en ting; om du velger å beholde kommer du ikke til å angre. det er ikke meningen å "presse" deg til noe, men jeg foreslår å gå til legen og få snakket med han/henne. de gir deg gode råd.

jeg gikk på skole, var faktisk ikke sammen med barnefaren (av noen teite grunner)... bodde hos min mor og min søster, og min far bodde ikke langt unna. hadde god kontakt med hele familien min, og de støttet meg i det valget jeg tok. barnefaren (som jeg bor sammen med og er forlovet, og som jeg ELSKER av hele mitt hjerte) jobber i nordsjøen, og har ganske god økonomi vi har fått et sted å bo hos moren hans (vi bor gratis i kjelleren deres, men ser etter hus nå) jeg har ikke gjort ferdig skolen, og det er det eneste "negative" med det men jeg håper du tar et valg som du føler er riktig!!! lykke til med alt, og om du velger å beholde, kommer du til å klare det kjempe fint :

[Anonym bruker]

Hei

jeg ble gravid når jeg var 15år. Jeg tok abort. Dette er nå 20år siden, og jeg tenker fremdeles på babyen jeg aldri fikk. Selv om det har vært tungt i perioder vil jeg ikke si at jeg angrer. Det er virkelig tøft å ha små barn. Nå har jeg tre fine unger, og er veldig glad for at jeg ventet med å få barn. Jeg ville ikke vært foruten ungdomstiden min. Det er en spesiell tid hvor man bruker mye tid på utforsking og finne seg selv. Da er det vanskelig å sette seg selv til side for å kunne ta godt vare på et barn.

Håper alt går fint med deg, og at du tar en avgjørelse som er bra for deg. Jeg unner deg ikke den tiden du har forrand deg, men motgang gjør deg sterk.