Hvor ble det av magien ved det å være gravid?

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Hei!

 

Så er vi i gang igjen! Det er nå snart halvannet år siden vi mistet vår lille skatt, og vi har også klart å få med oss en SA på veien... Ingen har sagt at det skal være enkelt, nei!

 

Nå er de første UL'ene overstått, og den lille i magen har det så fint som bare det. Uke 10 + 0 i dag og alt burde være fryd og gammen... Men sånn er det ikke. Magien er bare borte. I stedet for å glede meg er jeg mer nervøs og redd enn jeg har vært i de andre svangerskapene. Vi fikk jo et friskt og fint barn nummer 2 som dessverre døde bare 6 dager gammel, så det er ikke engentlig graviditeten jeg burde være redd for. Men det er jeg. Klumpen i magen går ikke bort, og jeg sover dårlig om natten. Vi får verdens beste oppfølging, og alle trår støttende til over alt, så hvorfor i all verden kan jeg ikke bare slappe av og nyte dette. Det er jo først ETTER fødselen at jeg burde bli redd. Er det andre av dere her inne som har opplevd det samme, og gikk det i så fall over i løpet av graviditeten?

 

Klemmer fra en bekymret meg

[duracellmamma]

Hei Forvirret - Har fått Waldemar

 

Skjønner så utrolig godt hva du går igjennom... jeg mistet tvillinger pgr av for tidlig vannavgang for litt over 1 år og er gravid på ny... den klumpen du har imagen kjenner jeg til og er ikke deilig i det hele tatt..

er i uke 19 nå og for hver dag som går er jeg takknemlig...

når jeg var like langt som det du er nå var jeg veldig bekymret, men det har gått bedre etterhvert... når har jeg ikke lest historien din her inne så vet egentlig ikke hva som har skjedd tidligere..

men er her inne hvis du vil prate

 

klem

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Hei kikki85!

 

Takk for svar! Vår historie står bare litt lenger nede på siden. Den heter: Vår lille Waldemar orket ikke mer. Den kan du lese hvis du har lyst.

 

Skjønner godt at det har vært hardt for deg. Du mistet jo også i løpet av svangerskapet, og det kan jeg godt forstå at var utrolig vondt og vanskelig.

Men godt å høre at du kan glede deg litt nå i hvert fall!

 

Jeg håper virkelig at jeg kommer dit hvor skuldrene senker seg og roen kommer... i hvert fall litt... Var jo veldig glad da de to strekene kom på testen, og hadde regnet med at jeg kom til å være mer og mer glad for hver dag som gikk. Dette er jo både planlagt og ikke minst ønsket. Takk for gode ord og det er også godt å se at for deg gikk det litt over etter hvert. Det gir jo god tro på at det samme kan skje her i gården :-)

 

Klemmer

Forvirret

[duracellmamma]

hei igjen

 

nå har jeg lest, og huff så ufattelig trist, har faktisk ikke ord engang...

det å være i en sånn situasjon kan jeg ikke tenke meg i det hele tatt..

Å få beskjed fra legen om at alt ser bra ut også ender det så tragisk..

 

Akkurat nå er jeg målløs... men hvis du har lyst til å prate så er det bare å sende en pm

 

masse klemmer fra meg