Ensom, sliten og lei.........sukk

[Anonym bruker]

Huff, jeg er sååå lei... Er alene stort sett hele tiden for mannen jobber 24 timer i døgnet 7 dager i uka! Er gravid i uke 33 og har en liten på 9 mnd pluss ett stort hus jeg må holde styr på helt alene. Jeg begynner å bli så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Dette er ikke drømmelivet for å si det sånn..

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.... Har ingen å¨snakke med heller, tar jeg det opp med mannen blir han bare sint fordi jeg bare klager. Har grått noen timer nå for å si det sånn.

 

Måtte bare tømme meg litt her..

[Anonym bruker]

Uff, hørtes ikke noe særlig ut... Eneste rådet jeg kan komme med er vel å snakke mer med mannen din. Du må kanskje forklare HVOR VANSKELIG DETTE ER! For det jeg tenker er jo.. det er bedre å være ensom og alene, enn ensom sammen med noen- for da er det liksom ikke noen ende på det...

 

I tilegg kan det jo være greit å dra på noen barn i magen treff eller noe, så kanskje du treffer noen du finner tonen med og kan snakke med;)

[Anonym bruker]

eg kan vel egentli si eg kjenner meg godt igjen i den følelsen der.. bortsett fra at eg ikke har barn fra før..

 

vi kjøpte oss hus for noen mndr siden, og etter det så har eg stortsett vert alene hele tiden.. han har hele tiden noe å gjøre i huset.. først var det å pusse opp nede i kjelleren, så var det bilen, og no er det hagen og bilen.. eg blir gal. føler meg så ensom av og til. ikke får eg lov å løfte eller gjøre tungt arbeid av han heller, så eg e stortsett inne å holder orden i huset helt alene. vist eg sier noe, så blir han sur for eg må no skjønne at det må gjøres..bla bla bla.. eg er no i uke 35.. føler meg oversett ofte. ser han omtrent kun når vi spiser middag og legger oss.. for meg virker det for at alt ant enn graviditeten er viktigere.. vi var sta å skulle kjøpe litt barneutstyr en dag, og da var det skikkeli sure miner for at eg ikke viste ka vi skulle kjøpe. dette hadde han f.. ikke tid til, han hadde viktigere ting å ta seg til enn å gå her å trakke.. så det vart ikke store handelen kan en si, eg vart selvfølgeli kjempe knust..

ikke snakker han noe m meg om graviditeten min heller, spør ikke eller noe..

somme tider klager han på at eg ikke gjør nok i huset, og når eg ha gjort litt ekstra so er alt bare helt feil.. ingen ting er godt nok føler eg.. eg er nok følsom også, så det skal ikke mye til før eg tyr til tårene..det er ofte eg går her hjemme å gjør husarbeid mens eg bare gråter å gråter, for eg føler at mannen min ikke ser meg eller bryr seg om den lille vi venter..

eg kjenner godt på kroppen at eg ikke er like lykkelig som eg en gang var, men håper det går over og at det bare er hormoner å sånt som har tatt overstyr på meg.. vi har jo fine stunder sammen og, men det er så sjeldent at eg knapt kan huske det..

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Dette hørtes veldig slitsomt ut! Du MÅ få mer hjelp. Spesielt nå fremover, både før og etter fødsel. Det er ikke meningen at du skal klare alt alene. Har du ingen i familien som kan hjelpe deg litt med den lille? Skal han/hun i barnehage når du får en ny baby? (det bør du i allefall få til) Min lille begynte i barnhage da han var 11 mnd. funket helt greit det!

 

Huset og alt rundt det må du legge på et minimum, det gjør ingenting om det er støv i hjørnene eller møkkete vinduer. Selv Jens Stoltenberg utalte seg om det i siste KK, at da de hadde små barn ble hus og hjem lagt på hylla for en stund. Sånn må det bli.

 

Bruk all den tiden du har til overs på deg selv. Og, hvis ikke du når i gjennom til samboeren din synes jeg du skal ta han med til fam.vern kontoret. Han kan faktisk ikke jobbe 24x7 med to små barn, hus og kone!

 

Ønkser deg lykke til!