ANGRER!!!!

[Anonym bruker]

i begynnelsen tenkte jeg ååå så heldig jeg er som skal få et barn alene og slipper å dele gleden med en fyr, nå kan jeg bestemme alt selv. jeg var såååå glad!

nå har jeg begynt å angre!! skikkelig! jeg vet ikke hva som skjer men jeg "hater " nesten ungen. ser på ultralydbildene og blir kvalm, håper det dør snart. er 19 uker. ååååårh jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. ja jeg vet. jeg er grusom som sier sånt.. jeg bryr meg ikke. æsj og FY som jeg angrer

[duracellmamma]

men hvorfor har du begynt å angre? noen som har sagt noe upassende til deg?

 

[Anonym bruker]

helt ærlig så vet jeg rett og slett ikke! jeg har gjort alt for å prøve å komme tilbake til den positive tankegangen min men jeg klarer ikke å forstå hvorfor jeg var så glad. jeg vet helt ærlig ikke hva som har skjedd har til og med vært hos en sånn naturterapeut.. ingenting hjelper. ikke psykolog heller..

[Anonym bruker]

Uff, så utrolig trist. viktig å tenke over hvordan en tenker, tenk på alt det herlige du kommer til å få oppleve. Tenk at det vokser en liten jente eller gutt inni deg, snart kommer du til å kjenne tydelige spark hver dag, nyt det. Jeg blir selv alene med jenten, og synes det kan virke veldig tøft, men jeg vil ta tiden til hjelp. Tror alt ordner seg, det går med lysere tider, og tenk hvilken velsignelse det er å faktisk kunne bli gravid.Håper du klarer å komme tilbake til gleden over det å være gravid. Tenker på deg:)

[taras]

håper virkelig det ordner seg for deg. selv er jeg i 13. uke og blir alenemor. jeg har også hatt den gleden du snakker om, men det er ikke alltid bare så enkelt. heldigvis hater jeg ikke barnet, men barnefaren. hvordan er ditt forhold til barnefaren da? jeg føler at han har sviktet barnet ved å si at han ikke vil se h*n før h*n er født engang. det jeg hater er at barnet mitt har en del av ham i seg, men er 100% sikker på at når barnet kommer, vil jeg elske det med alt jeg har. det har en større del av meg i seg.

det hjelper også for følelsene å ha folk rundt seg ofte, ikke tenke på graviditeten, for her er du helt alene, men heller på når barnet kommer og hvordan det blir, for da blir dere 2. planlegg gjerne barnerommet, barnehage, klær, oppdragelse osv.. for jo lengre tiden går jo vanskeligere blir disse. det er godt å ha planene klare, og det gir deg et annet perspektiv på livet som venter dere.

snakk med dine nærmeste om følelsene dine, hør på glad musikk og tenkt at nå kan du spise mer enn før uten å få dårlig samvittighet det er maaaaaaaange der ute i samme situasjon.

 

håper det hjelper

[duracellmamma]

som sagt så kan det ha noe med barnefaren å gjøre også... og som taras sa, "det jeg hater er at barnet mitt har en del av ham i seg".

det samme tenker jeg også. Kanskje det er det som gnager i deg?

hvis du vi prate , må du gjerne sende meg en pm:)

[Anonym bruker]

det kan stemme det ja. at det er det med faren som plager meg. var på ultralyd på tirsdag og fikk vite at det er jente da. det hjelper litt for jeg var så redd for å få en gutt som ligner han. da jeg var på ultralyd i uke 12 var jeg overbevist om at ungen på bildet ligner faren. men det er vel ikke mulig å se så tidlig. hehe..

tusen takk for at dere er så snille! hjelper å vite at andre også er i en vanskelig situasjon med barnefaren