Hva gjør jeg ?

[Anonym bruker]

Traff en kjempe kar på en treningssamling med hundene mine. Har lenge "lett" etter en gutt som deler min intersse for hund. Vi fant tonen med engang og endte i samme seng. Hatt endel kontakt i ettertid bla tlf sex.... Jeg pratet med en annen vennine i miljøet om han for noen uker siden og fikk vite at han har samboer og et barn på syv mnd. Fant i går ut at jeg er gravid (etter å ha gått på P-sprøyte) Hva gjør jeg ? Hadde jeg visst at han hadde familie hadde jeg jo aldri gått til sengs medhan.. I alle samtaler etterpå har han ikke nevnt noe om samboer / barn. De siste 6 ukene har han vært i Nord - Norge å trent hunder.. Skjønner ingenting og føler meg skikelig lurt ! ! Det verste er at jeg leeeeenge har ønsket meg barn, men ikke på denne måten.. hva gjør jeg.. ???

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg er 32 år og føler at tar jeg abort nå gir jeg avkall på barn.... Samtidig vil jeg ikke ødelegge noe for han og hans familie... Pokker ! Hvor ble det av drømme familie tanken min ! Er redd for å ikke klare å ha et barn alene.. Har 4 hunder som krever sitt, to jobber og endel styreverv.

[Anonym bruker]

Hvis du tror du ikke klarer det, så taler det jo for å ta det bort... Håper ikke hans navn begynner på S.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg klarer akuratt nå... Er nok en stå på jente og klarer det nok hvis jeg vil, men er dette "villet".. For meg er dromme familen en mor og en far (helt siker fordi jeg ikke hadde det selv....)lykkelig gift og glad i hverandre... Vet at dette barnet ikke vil oppleve dette, men vil et senere barn gjøre det mtp min alder ? Økonomisk skal jeg alltiid få det tils å gå rundt. Jobber som veterinær og hundeinstruktør.. Stort sett kveldsvakter hver kveld, men kan slippe de etterhvert...

[Anonym bruker]

Kanskje ikke det beste utgangspunktet ved å sette et barn til verden.

Det kommer nok flere muligheter skal du se:) Om du er innstilt på å beholde, kan du jo ta deg en prat med han.

[lalala87]

Hei.

 

Skjønner at du er i en litt kinkig situasjon her. Jeg vil bare oppfordre deg til å tenke på deg selv. Har du tatt abort tidligere? En stor andel av kvinner som har tatt abort sliter med psykiske ettervirkninger. Du er faktisk 32 år, og ja den biologiske klokken har så vidt begynt å tikke. Det virker ikke som den perfekte måten at dette skjer på, men livet er aldri perfekt og uforventede ting skjer. Kanskje det er en mening med det hele?

Synes ikke du skal fokusere så mye på han. Han har uansett ødelagt for sin familie, som før eller siden får vite om hans eskapader.

Fokuser på deg selv, dine ønsker og hva du kan leve med. Hva om dette er din sjangse? Har aldri aldri hørt om noen som angrer et barn, men massevis av kvinner som angrer en abort.

 

Lykke til med valget.

[Anonym bruker]

Du kan jo faktisk også velge å sette far som "ukjent". Fortelle han hva som er skjedd er nok lurt, men han kommer nok til å si at du må ta det bort! Men dette er noe DU må ta avgjørelsen på. Og det kan være vanskelig å leve med en abort i ettertid... Som du sier er du 32 år. Jeg tror du fint hadde klart å vært alene om det så hadde blitt at du beholder barnet. Jeg har vært alene med mitt barn siden h*n med født, å klarer meg veldig bra! Jeg har nå en kjæreste som stiller fult opp for både meg og mitt barn og vi venter vårt kjærlighetsbarn i nov09.

Og som andre sier har heller jeg aldri hørt om noen som har angret på at de har beholdt. Men mange som har slitet veldig psykisk å hatt det vanskelig og HAR det vanskelig enda pga dem valgte å ta abort.

 

Uansett valg ønsker jeg deg lykke til!! Og håper virkelig du velger å beholde barnet ;-)))

[Anonym bruker]

Ting har endret seg og jeg har valgt å beholde barnet ... Han vet om det og stiller opp.... Lang historie som ser ut til å ende lykkelig...