gleden er borte, og jeg er 5 dager unna termin

[Anonym bruker]

all glede er borte :s

hele svangerskapet har vært et helvette (beklager ordspråket)

 

1. jeg fikk vite jeg var gravid da jeg dro til legen en dag pga mange plager (jeg er ikke ei som drar til legen av småplager)

ble kjempegla for at jeg var gravid å gledet meg mye, fikk noen medisiner og råd om hva jeg skulle gjøre med plagene mine, gikk hjem og tenkte at dette bare var vanlig tre-månders plager i svangerskapet og tenkte ikke så mye mer over det.

tiden gikk og jeg klarte ikke spise eller drikke på flere dager.

jeg spydde 11 timer i strekk på d verste.

Gleden begynte å gå vekk og jeg vurderte abort.

Dro igjen til legen og ble øyeblikkelig sendt til sjukehus hvor jeg ble lagt inn pga dehydrering og mere til.

Jeg fikk i meg energi og ble mye bedre og gleden kom tilbake.

 

2. etter tre måneder med så å si null enering og mye vekttap var ikke kroppen i så god form og jeg måtte starte å bygge den opp litt etter litt.

jeg fikk ikke lov til å jobbe men en 50%, måtte slappe av å sove mye (jeg liker å være i aktivitet og hater så å si å sitte iro).

dette tok lang lang tid å bygge opp og jeg ble deprimert og følte igjen at det nesten ikke var vits.

 

3. da kroppen ette hvert har blitt sterkere og jeg begynte å få livsgnisten tilbake havner jeg på taket med bilen en morgen jeg skulle på jobb.

Alt sto bra til med barnet men jeg fikk hjernerystelse og måtte på nytt ta det med ro i to uker.

Da (ser jeg nå) at jeg gikk i en rask deprisjon der jeg ikke snakket med noen å følte meg rett å slett som et null.

Jeg fikk også stress kjønnsvorter av bilulykken og det skulle vise seg at mye dritt skulle komme av det.

 

4. etter to uker på jobb ble jeg permitert og bekkenløsningen kom for fult.

å bevege meg nå er et reint helvette og jeg blir bare mer å mer innesittende og får ikke lov til noe.

Jeg ble behandlet for vortene men de gikk ikke vekk.

Plutselig får jeg beskjed om at jeg må ta en oprasjon for å få de fjernet og jeg måtte gjøre det nå om jeg skulle kunne fø normalt.

Sist onsdag var jeg inne og fjernet vortene, idag merket jeg at mye var igjen og at jeg nå uansett må ta keisersnitt.

 

Jeg har ikke noe imot keisersnitt, men jeg har så sterkt ønske om å få føde normalt at dette ble ennå et slag i ansiktet for meg.

Sjukehuset jeg hadde vært hos har tidligere behandlet meg dårlig og i svangerskapet har de heller ikke vært noe særlig å skryte av (har nå byttet sjukehus)

 

Dette er de største problemene jeg har hatt men det er også så utrolig mange små ting som har skjedd, som jeg da har prøvd å ikke tenke på fordi jeg har vært overbevist om at det er verdt det.

 

Men nå, nå føler jeg ingen ting.

Jeg er redd jeg ikke vil ha føleser for barnet når det kommer.

jeg er så tom at jeg vil bare fjerne alt å komme meg selv videre.

all glede er borte og når jeg nå ser på barnevågna,klærne, senga å alt som har med den kommende ungen å gjøre blir jeg bare skuffet å lei meg.

Jeg er så redd for at jeg ikke vil ha han mer.

Skulle bare ønske at jeg våknet opp fra dette marerittet. . .

 

Er det noen som vet hva jeg skal gjøre?

Jeg er helt tømt nå.

Jeg har så fryktelig lyst til å glede meg, se fram til å han min sønn i armene. . .nå føler jeg at han ikke er noe lengere :s

Hva kan jeg gjøre?

 

-veldig fortvilt snart fødene-

 

[Pysekatten med 2 i magen:)]

Uff, dette hørtes ikke bra ut. Men husk at nå er det ikke lenge igjen. Det høres ut som du kanskje burde snakket med noen. En god venn, lege, jordmor. Selv om du føler du bare har sittet og ikke gjort noe så høres det rett og slett ut som du er utslitt. Det er virkelig ikke rart heller etter sånn et tøft svangerskap. Du har lov å føle det du føler, men ikke la det ta kontroll over deg.

 

Snart kommer babyen din ut og du får kroppen din igjen. Gradvis vil du få tilbake energi og glede. Du må ta godt vare på deg selv.

 

Hvis du har fått en depresjon så kan jordmor være til god hjelp. Det du føler er ikke unormalt i det hele tatt. Kroppen og sinnet ditt har vært gjennom et langt og hardt svangerskap og da er det ikke så rart om det kommer en reaksjon på det. Men jo før du får hjelp jo bedre. Ingen vits å ha det vondt lenger enn nødvendig.

 

Jeg tror du vil få masse glede av din sønn. Ta tida til hjelp, spis sunn mat som gir masse energi og få hjelp. Jordmødre vet hva de skal gjøre i disse situasjonene. Bare vit at du er ikke alene.

 

Du må ha masse lykke til med fødselen og jeg håper du finner ut av dette.

 

Den sterkeste kunne havnet i kjelleren etter alt det du har vært gjennom de siste månedene.

 

Prøv å tenke på det som er bra i livet ditt. Bruk tiden.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg, føler veldig med deg og får vondt av det du forteller. Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med en jordmor m psyk.videreutdanning. Det finnes flere av dem som er kjempeflinke til å ivareta gravide med "krisesvangerskap". Ved å bli tatt på alvor av noen som er spesialist innenfor dette området, kan mye forbygges for senere etter at minsten er født. du må tenke på deg selv og ta noen grep her tenker jeg. Ved å ta vare på seg selv kan man også ta vare på andre. Noen ganger trengs profesjonell hjelp. Det er ikke noe nederlag, men en svært fornuftig og fremtidsretta løsning. Her er det mye som står på spill, psykisk helse i svangerskap og barseltid er jo tabu å snakke om, man skal kun være glad...men slik er det ikke alltid, og du har jo vært igjennom dobbelt så mye som man normalt kan takle, ikke rart kroppen sier fra med å resignere psykisk. Men det finnes hjelp. Bruk jordmor, gyn/føde-poliklinikk, det finnes noen der ute som kan hjelpe!!! men du må selv ta kontakt, selv om det sikkert kan være kjempetungt å ta dette initiativet. men da gjør du en noe kjempeflott og viktig for både deg selv og babyen. Håper du får hjelp og at det ordner seg for deg. Synes du er kjempetøff jeg, du har jo allerede tatt et tak idet ved å skrive inn her... Og bruk menneskene rundt deg!! Det er ikke meningen å være alene med slike følelser. Ta imot all hjelp og støtte fra omgivelsene og dine nærmeste, men tror også helt sikkert at du vil ha god nytte av prof.psyk.hjelp.

Ønsker deg masse lykke til.....!!