Det var ei jente....

[Carina har to små gull]

Sosionomen ringte meg idag, det hadde kommet svar på noen av prøvene og det viste seg å være ei jente. Hun var 380 gram og 17 cm langt. Tårene bare rann når jeg fikk vite det. Har jo gått i snart 6 uker uten å vite kjønnet. Var litt godt å få vite kjønnet, var lei av å kalle det bare for fosteret... nå kan jeg kalle det for ei lita datter...

[VinterSol+2]

så fint at du fikk vite det til slutt!

 

det er vondt å ikke få vite ting. Vi fikk jo holde vår lille gutt og være alene med han etter fødselen, men det er enda mye vi ikke vet noe om, bl.a hvorfor han døde, og det sliter på. Kanskje spesielt nå som jeg er gravid igjen, og det for hver uke nærmer seg uken han døde..

 

jeg kondolerer for tapet av din datter.

 

ps; det kan være godt å gi barnet et navn. har dere valgt gravplass ellerminnelund? fortell folk rundt dere om at det var ei jente, og hva dere har kalt henne, så er dere ikke så ensomme i sorgen..

 

klem fra meg

[Carina har to små gull]

Vi har valgt minnelund... Skal til samtale på føde.pol den 29 mai. Kanskje de har funnet noe da, men mest sannsynligvis ble de ikke å finne noen årsak til misdannelsene. Vi fikk ikke se henne etter fødselen, jordmora tok avgjørelsen for oss etter at jeg hadde fødd og hun vet vel hva hun sier.

 

Er litt usikker om vi skal vente litt eller bare kjøre på igjen. Litt lyst til å vente til svarene på alt av preøver er kommet og den lille jenta er kommet i jorda. Men samtidlig veldig lyst på en liten soire igjen.

[Molait]

Føler så veldig med deg.

 

Skal selv til samtale 6/5. Skulle hatt ul 4/5...og har selv bursdag 5/5..sukk.

 

Vi hadde de hos oss nesten hele natten. Tok imot gutten hjemme og møtte føde neste. Litt usikker på kjønn, men får vite det da i beg. av mai.

 

ser dere har valgt minnelund. Er så i tvil hva velge. Har dere slik minnelund hvor man ikke vet hvor barnet ligger? Og ikke da får være med på nedsettelse? Føler det er viktig for meg å vite hvor de ligger, men vet ikke om eget gravsted kan bli litt for mye og. Jeg holdt dem, vugget dem, sang for dem...så jeg vet ikke jeg...dette er så vanskelig.

 

Anbefaler deg å vente til etter samtale. Vet det er hardt og man også føler for å bare bli gravid igjen. Nå. Med en gang. Dersom de skulle finne noe så kan det være greit å da kunne ta evt forhåndsregler eller ja...ble nå anbefalt det av min egen jm selv.

 

Våre ble født 5 min før 14 fullgåtte uker og var så sett "ferdige" og skulle bare vokse. Ingen synlige misdannelser og rakk 4 ul og alt så da så bra ut. Siste var 2 dager før tragedien. Tviler vel på om de finner noen grunn men...

 

Føler du at du har blitt bra fulgt opp i ettertid?

[Carina har to små gull]

Synd du måtte oppleve å miste, har vært noe av det verste jeg noensinne har opplevd. Har på en måte godtatt det nå at det ikke var liv laga og prøver heller bare å se framover. Forhåpentligvis blir det baby på oss i 2010.

 

Ja vi valgte minnelund, har hatt mange og lange samtaler med sosionom som har fulgt oss godt opp i etterkant. Hun mente det beste for oss var minnelund. Fikk jo ikke sett henne etter at jeg hadde fødd da jordmora ikke ville at vi skulle få se henne. Har fått et fint lite minnekort der det står hvor tung og lang hun var.

Vi har fått sett bilder fra minnelunden, et fint gravsted. Vi får ikke være med på nedsettelsen, men vi får vite sånn noen lunde hvor hun ligger. Vi følte å ha en egen sermoni og egen grav ville blitt litt for mye derfor falt vi for minnelunden.

Skal dra dit når snøen er forsvunnet og legge blomster.

Har fått veldig god oppfølging i etterkant fra sosionom, jordmora som var med på føfselen og fra fastlegen. Legene på sykehuset sa også at det bare var å ringe dem om det var noe vi lurte på.

Får du noen form for oppfølging da?

 

Føler at jeg har kommet meg såpass nå at jeg har sagt til de som har fulgt oss opp at jeg føler med ferdige med dem og om det skulle være noe kontakter jeg dem.

Jobber for fullt igjen og kjenner at det er godt å ha kommet seg skikkelig til hverdagen igjen.

 

Håper dere blir godt oppfulgt og så håper jeg dere finner ut av hva som er det beste for dere. Og ta godt vare på hverandre gjennom sorgen. Forholdet vårt har blitt sterkere etter den sorgen vi har måtte dele.

 

Klem fra meg.

[Molait]

Har vært på sorgterapi 1 gang. Og har ny time neste uke. Føler kanskje jeg trenger hjelp av fagfolk for å klare bestemme meg. Ang begravelse. Selv om det er noe man må føle på selv til slutt uansett.

 

Synes ikke fastlege har vært særlig hjelp. Og har i grunn måttet sørge for hjelp selv. Hadde time til 15 ukers hos jm og ringte og hørte om å gjøre om til samtaletime. Hun sendte meg videre etter det til sorgterapisenteret ved sykehuset. Damen der sa at det er mulighet for sorggrupper og. Vet ikke jeg. Føler vel kanskje jeg hadde trengt mer. spes første 2 ukene.

 

Har mistet en gang før og da klarte jeg lettere å akseptere det. Døde før uke 12 og da mest sans noe galt med barnet. blir vel en sånn...bedre for barnet å slippe. Og at det evt. ikke var forenlig med liv. Nå er det værre for var 14 uker og 4 ul som sa alt var fint. Hadde og en i uke 12 hvor han sjekket ganske nøye alt mulig rart. Føles så mye værre om kroppen min har gjort noe feil. At to friske fine barn gikk tapt fordi jeg ikke dugde. Selv om det ikke er min skyld eller noe jeg kunne gjort noe med, så føles det så mye værre.

 

Tror jeg sliter mer med begravelsesgreiene fordi jeg faktisk holdt deg. Hadde dem hos meg. Har bilder av dem.

 

Tenker at det vil være best for psyken å ikke gå gjennom mer. Bare få en tlf om at nå er alt gjort og kunne dra på en minnelund. Ikke måtte gjennom å se den lille kista...og alt. Samtidig tenker jeg og på etterpå. At det kan være godt å vite hvor de ligger. Vite at der er de. Og at de fikk noe eget. Lurt på å begrave med besteforeldre. Da har de ikke egen grav men likevel så ligger de ikke anonymt. Og man har et sted å pusle rundt.

 

Herregud så vanskelig dette er...

[Carina har to små gull]

Sjønner du har det veldig tungt... Det skal visst ikke være så enkelt å ta noen valgt av og til, håper dere finner den rette løsningen for dere. Vi fikk verken se eller holde den lille jenta vår så tror valget ble litt lettere for oss. Hadde sikkert tenkt noe annet om vi fikk se henne.

 

Du fikk ikke tilbud om sosionom da du var på sykehuest?? Du kan jo alltids ringe å høre om du kan få komme til sosionom. Har hjulpet oss veldig mye å få snakke med henne. Hun fungerer jo som en slags psykolog. Hun vi har vært hos har spesialisert seg på død fødsler og kan en del så har fått veldig mange svar hos henne og hun har laget oss et veldig fint minnekort som vi kan ta frem når vi føler for det.

[Molait]

Blir til at de legges i graven til sin oldemor og oldefar. Da er det mer enn anonym minnelund, men ikke så voldsomt som egen grav. Jeg vet hvor de er og kan ha et sted å gå til og pynte som jeg vil, men det blir og stelt der om jeg ikke orker. Kommer til å knekke 1000 ganger på langs og tverss og alt når jeg ser den lille hvite kista men... Tenk en kiste på 40cm men sine to små i. gøss altså.

Begravelsen blir slutten av denne eller tidlig neste uke.

 

Fikk da jeg var til utskrapning (nr 1) noen dager etter fødsel spørsmål om jeg hadde snakket med sosionom, men ble liksom med det. Jeg svarte jo nei da. De sa det mulig kunne ordnes gjennom sykehuset.

 

Man blir litt lei av å måtte lete opp hjelp. Man er jo på et stadiet hvor man fokuserer på å puste, spise, sove. Nå har jeg ihvertfall hun på sorgterapisenteret. skal høre litt med henne om hvordan og hva.

[Carina har to små gull]

Glade for at dere har klart å bestemt dere, da får dere kanskje litt ro over dere når begravelsen er overstått selv om det sikkert kommer til å bli en tøff tid etterpå også.

Da har dine to små noen oldeforeldre som kan passe på dem.

 

Ønsker deg lykke lykke til videre.

 

Klem fra meg.