Dere som skulket gym, er dere fremdeles puslete i voksen alder?

[Anonym bruker]

Da aner du ikke hvordan det er når du blir mobbet og angrepet på skolen som 14 åring. Det er ikke snakk om å være hårsår. Som lærer må du kunne klare å se lengre enn din egen erfaring og skjønne at mange blir skadet for livet pga mobbing. Det er ikke rart det tok 3 år før lærerne så vidt begynte å ta tak i det hvis det er slik alle lærere tenker.

Hilsen en annen som hadde dødsønsker som 14 åring.

[Anonym bruker]

Skummet igjennom litt her nå og liker ikke helt holdningene dine hi. Som lærer som jobber med unge bør du ha evne til å vise empati og forståelse for andre. I alle innleggene dine hi så virker det som om dine svar er lov og du evner ikke å ha forståelse for at ikke alle er som deg, veldig synd foe elevene du underviser.

[Anonym bruker]

Det virker som om du mener at mobbeofre kan skylde seg selv!!!

Hva mener du ellers med dette: " Men det starter et sted.." "De må da tåle litt." "Pingler." Slik forakt for elever som blir mobbet er forkastelig!

 

Du kan være sikker på at elevene fanger opp holdningene dine og at det kan forklare motivasjonsproblemene i timene.

 

Det er helt utrolig at en lærer kan være så lite empatisk og arrogant. Trodde at disse ble luket når de var i praksis under utdanninga. Men du har ikke så mye ped kanskje?

 

[Anonym bruker]

jeg likte i grunnen gym da, og skulket ikke. men det jeg husker som negative opplevelser var det å bli valgt sist i lagspill. ofte de beste guttene som fikk velge lagene sine. det beste du kan gjøre for elvene dine i denne sammenhengen må vel kanskje være at du teller alle sammen. så kan enere gå dit, toere dit, også videre.

 

på vgs husker jeg det var så strengt med at vi ikke fikk drikke i timen. og dette gjalt i timen etter gym også, og det husker jeg som helt grusomt! håper ungdommen får drikke etter en gymtime idag. var snakk om vann liksom..

 

lykke til! synes det virker som du ønsker å fange opp de som detter litt utenom, og det er veldig bra!

[Tokatter_USA]

Jeg var liten og tynn i oppveksten og ikke naturlig sterk, modig, rask eller flink til ballspill.

Men fordi foreldrene mine var opptatt av at vi skulle være med på fysiske aktiviteter fra vi var små (dans, turn, mye skigåing, skiskole, sykling og turgåing), var jeg allikevel såpass på høyde med de andre elevene (og av og til bedre) at jeg syntes gym var kjempegøy. Så jeg gir all ære til foreldrene mine..

 

Min mor hatet gym. Hun var spesielt dårlig på ballspill. Først nå har jeg fått vite at hun gikk nærsynt i mange år fordi hun ikke ville få briller og sa det ikke til noen. Da jeg foreslo at det kanskje var derfor hun var dårlig til å spille ball, fikk hun en aha-opplevelse! Da var hun 70 år..... Hun hadde slitt med dårlig selvtillit hele sitt liv blant annet p. g. a. det. Men hun har likevel greid å holde seg i form, har lært at hun er flink til å løpe og driver med spinning og jogging.

 

Til en gymlærer vil jeg si at VARIASJON bør være nøkkelordet. På ungdomsskolen var gym verst, for da var det bare ballspill. Jeg var ikke verst, men langt fra best, og da var jeg stort sett ignorert. Det burde ikke være så utrolig vanskelig å komme på morsomme leker og aktiviteter, av forskjellig vanskelighetsgrad sånn at alle føler at de iallfall mestrer noe. Jeg var dårlig på ball, men oppdaget at jeg var god til å spille innebandy og frisbee ultimate. Men alt behøver ikke å være en konkurransesport heller, det viktigste er at alle får beveget seg, særlig med tanke på hvor stillesittende livet er for mange for tiden.

 

[Miss Misantrop]

Du sier at lærerne har kommet lengere i dag, samtidig så skylder du på mobbeofferet her, så du viser at du ikke har kommet lengere 1950. Det at et barn føler at ingen liker en er alvorlig, og noen barn tar faktisk selvmord. Du bør ta folk litt mere alvorlig.

[blond]

Sitat hi:

"Det er nettopp det jeg så indelig ønsker at elevene skal forstå:

 

"...at man har bare ETT hinder i livet, DEG SELV"

 

HI"

 

 

Hvordan forsøker du å lære elevene dette?

De færreste er så trygge i denne alderen. Og en del elever har mobbehistorier med seg gjennom flere år. Det er lærerens ansvar å legge til rette for at selvtillitten øker. Du har mye rett i det du fremhever i sitatet, men dette er en oppdagelse som for mange kommer sent i livet og som bygger på positive oppdagelser underveis. De færreste har ikke dette i seg grunnleggende sett, det må læres og erfares.

 

Hva med dem som har andre hindre enn seg selv?

[Miss Misantrop]

Du virker svært usympatisk, hi. Jeg skal love deg at hvis du hadde blitt mobba hadde du vist om det. Jeg har faktisk mistet en av vennene mine til elven, hun ble mobba og var ikke svak. Men hun HATET gym som meg. Faktisk var det grunnen til at vi ble venner. Vi traff hverandre på benken. Jeg er ikke et svakt menneske, jeg ble heller ikke mobbet men ting behøver ikke å være selvopplevd for å ha empati. Jeg håper av hele mitt hjerte at min sønn ikke får deg til lærer, du lever nemlig opp til fryktbilde mitt av hvordan en gymlærer ikke skal være.

[Anonym bruker]

Jeg hatet aldri gym generelt, men har en skade i armen som gjorde at det var en del jeg ikke kunne være med på. men de tinga jeg kunne bli med på, for eksempel løpe, sparke fotball osv fikk jeg ikke lov til for det var "gutteting" så hata læreren etter hvert

[Anonym bruker]

Jeg hatet gym fordi jeg var syk store deler av barneskolen og derfor ikke deltok i noe særlig i gym. Da jeg begynte med gym på slutten av barneskolen, var det bare ballspill, og ingen tok seg bryet med å forklare meg reglene i fotball, håndball, volleyball, basketball - fordi de hadde jo åpenbart blitt forklart mange ganger før og alle kunne dem. I begynnelsen prøvde jeg, men gjorde alltid noe galt (som jeg ikke visste var galt fordi ingen lærte meg reglene) og fikk kjeft. Til slutt ga jeg opp og holdt meg lengst unna ballen. Så fortsatte det med ballspill hele ungdomsskolen og hele videregående. Har snakket med andre gymhatere også, og det er ballspill stort sett alle hater. Enten eier man ikke ballfølelse, eller så kan man ikke reglene - eller så eier man ikke ballfølelse og kan ikke reglene heller... Så til tiltakene:

 

punkt 1: alt ballspill må være frivillig. Ha alltid et alternativ på lur for gymhaterne. Jogging er gøy, jeg elsket jogging. Svømming er gøy. Skigåing og skøyter er gøy om vinteren. Badminton er gøy om sommeren. Orientering/gateorientering er gøy. Apparatsisten er fantastisk morsomt og alle blir skikkelig svette av det. Sirkeltrening er helt ok. Innebandy er ok. Dans er gøy, aerobic eller annen moderne trening til musikk er gøy. Tenk alternativt og fjern den idiotiske ballen. De som er flinke i ballspill og liker det kan drive med det på fritida. I gymtimene er det mye viktigere å engasjere de som ikke driver med noen form for fysisk aktivtet og vekke deres interesse for trening.

 

Punkt to: spør gymhaterne selv hva de kunne tenke seg å drive med av fysisk aktivitet, ikke bli forundret hvis de kommer med både to og tre forslag, og motivasjonen stiger dramatisk hvis de får drive med noe de har lyst til. På videregående fikk jeg en gymlærer som åpenbart forsto, og jeg fikk jogge i hvert fall en av gymtimene i uka. Endelig ble gym trening for meg, jeg svette plutselig fordi jeg var aktiv, ikke av skrekk for ballen...

 

Punkt 3: En selvfølge: ikke mobb de som ikke får det til. Jeg ble mobbet av gymlæreren på barneskolen, tro det eller ei, og jeg hater han fortsatt... Kan høre han spørre "Hvordan går det med fiskebollene, og så navnet mitt når jeg hang i ribbeveggen og desperat prøvde å heve bena". Ikke var jeg noe dårligere enn andre til det heller, så skjønner ikke hvorfor han hadde sett seg ut meg, men det tok knekken på den lille kroppslige selvtilliten jeg hadde. (Kjenner virkelig at jeg fortsatt hater han når jeg skriver dette. Barnslig, javel, men han ødela mye fysisk glede for meg).

 

Punkt 4: ikke still alle i klassen opp i kø som blir stående å se på vanskelige ting som f.eks. friidrett. Del i så fall i så små grupper at det ikke føles flaut ikke å få til, og disse elevene i disse gruppene må være på omtrent samme nivå og ikke mobbe hverandre.

 

Lykke til! Tipper du er en bra gymlærer, siden du stiller dette spørsmålet!

[Miss Misantrop]

Jeg skal love deg HI, at jeg har tatt alle ufordringer som livet har bydd på med untak av gym. Det at jeg ikke liker en ting her i livet gjør meg ikke til et dårlig menneske. Liker ikke at du gjør narr av de som svarer deg, med å si at : Nei du er vel en av de som tviholder på å oIKKE vergå deg selv på noen som helst måte ;-)

 

Den settningen sier uendelig mye om deg som menneske og lærer. (Jeg tviler faktisk på at du er lærer.)

[Tokatter_USA]

Hva med å kontakte noen av de uvanligere idrettsforbundene og se om det går an å få litt undervisning i noen av disse? Enten dra et sted hvis det kreves et spesielt lokale, eller invitere noen til å demonstrere? Det finnes masse "rare" idretter, som de fleste ikke har prøvd, sånn at alle står på omtrent lik bakke: Casting, bryting, sportsdans, synkronsvømming, golf, ridning..... Og ha det litt gøy med det!

Kanskje noen oppdager at de har teken på det, som ikke er typisk atletisk fra før av.

En sånn gymklasse ville jeg gått i. (Det høres litt ut som et reality show, men det er OK. De gangene jeg ser på reality shows, er det nettopp sånt jeg synes er gøy, ikke kranglingen!)

[Miss Misantrop]

Nå har jeg lest hele tråden.

Jeg er dypt sjokkert over holdningene dine HI. Dine holdninger til folk som "lar seg affisere av mobbing" lever på en måte opp til den forferdlige gymlærern i hode mitt. At man kun er sitt eget hinder blir et veldig vidt begrep. Jeg hadde hatt det mye bedre om jeg hadde satt en grense for meg selv og satt NEI til gym. I stede led jeg meg gjennom gym, til tross for gymlærere som var langt koseligere i tonen en deg. Jeg har venninner som den dag i dag har et anstrengt forhold til tanken på gymtimene, men de trener mere en det de gjorde under skoletiden. Det vi i antigymgruppen ønsket oss er at faget gym ikke har karrakter (Du kan si at det har å gjøre med utvikling, men det er ikke reelt. Det er vel heller ikke ønskelig, da er det jo ikke mulig for en som er kjempeflink til å bli bedre og de skal jo ikke straffes for å være i god form) Ingen tester i plenum, valgfri staffett, ingen fellesdusj (hvis man ber om enslig dusj vil man igjen bli stigmatisert, da er det bedre at alle får separat dusj) Jeg hadde en gutt i klassen min på ungdomskolen som ikke kunne svømme, han måtte trene masse på dette mens vi andre gjorde andre ting i bassenget. Han stoppet å komme til skolen,, det er litt som å få et barn som ikke kan lese til å lesehøyt i en alder av 14 år uten å gi seg. Man lager tapere.Lykke til med gymklassen din, jeg er sikker på at hvis du faktisk stopper opp litt og lytter... sånn som du egentlig har startet med nå.... så vil det bli bra for mange.

[Anonym bruker]

Amen til Pila.

[lillegull&knøttet *fødeklar*]

Jeg likte gym hele veien fram til vgd, men når jeg kom dit gikk jeg i klasse med bare gutter, og dermed hadde jeg gym med bare gutter. Læreren forklarte første time at det ikke var så viktig og være flink så lenge vi hadde god innsats.Jeg tok utfordring og ble med helt fram til jul, var kjempeivrig og nekta og la meg bli tråkka på av gutta (selv om jeg var liten i forhold til de fleste). Og gjorde alt jeg kunne, var utslitt etter hver gymtime. Men så kommer karakterene til jul og jeg fikk en 3er. Gikk til læreren og sa jeg ikkje var helt fornøyd med karakteren, og han sa da at han mente at jeg ikkje var flink nok i det vi hadde holdt på med, og at innsatsen min var dårlig. Alle andre i klassen fikk 4-5 i karakter, og mange av dem hadde en elendig holdning og innsats. Prøvde og gå til kontaktlæreren vår, men fikk ikke noe hjelp der heller. Så etter jul ga jeg rett og slett faen, vet jeg burde vært bedre og stå på, men jeg fikk meg en sånn knekk og etter det var orket jeg ikke mer. Slet en del med mobbing og dårlig selvtillitt på den tiden, har dysleksi og gym var liksom det faget jeg kunne hevde meg i.

[Anonym bruker]

Alt det der er forsåvidt greit men HVA er det som gjør at enkelte trenger all denne tilpassningen mens for de fleste koster det ikke en kalori, hverken å skifte med andre eller å røre seg litt sammen med andre.

 

Noen er flink i matte og noen i gym. Gym skal jo i utgangspunkter være helsefremmende, så å kutte den ut pga av alle de som har personlige problemer synes jeg ikke er greit.

 

Det du tenner på er at jeg stadig antyder at DU selv kan påvirke livet ditt i positiv retning. Kanskje du synes det er deilig å tenke på at det er alle andres skyld at det blei som det blei......!!

 

PS! Du har nok ikke lest hele tråden min ;-)

 

HI

[Anonym bruker]

.....så du gav opp!!!

[Anonym bruker]

Alle har jo ikke blitt mobbet!!! Noen er jo også bare bedagelig anlagt...ikke at det kan sammenlignes men tråden handler plutselig bare om mobbing....

 

Det man utvikles av er positive opplevelser, positiv feedback og mestringsopplevelser. Derfor;

- er det surt å se hvor vanskelig det er for mange gjøre bittelitt for å nettopp oppleve dette og komme seg ETT hakk videre.

 

"Offerrollen" blir for trygg og mange er redd for å tre ut av den.

 

HI

[Miss Misantrop]

Jo, jeg har lest hele tråden din.

Jeg har aldri skyldt på andre at ting ble som de ble. Faktisk så ble ting helt superdupert! Og jeg mener at jeg har mye av skylden for dette selv, men at jeg også har vært heldig med mine omgivelser. Jeg er født i en krok i verden som det er fred, vi har hatt ok økonomi og jeg har fått utdanne meg til nøyaktig det jeg drømte om. Noen er flinke i matte og andre i gym, det er klart. Men hvis noe uansett hva det er ødlegger deg som person bør man slutte med det og begynne med noe annet. Hvis man ikke kan matte må man skjelden opp til kateteret og vise hva man ikke kan (det vet jeg, fordi jeg har det som i gamle dager het hovedfag i matematikk og var følgelig god i matte fra barneskolen - det var jeg som sto på tavla og viste, man dro ikke opp en som hadde null peiling og bare ville ha dummet seg ut. Stort sett, selvfølgelig var det untak.) Det er ikke helsebringende å ha gym når man lider. Det er helsebringende å ha gym om man trives og utvikler seg.

[Miss Misantrop]

Selvfølgelig gir man opp om man blir tråkket på uten å ha mulighet til å komme seg ut av søla. Gymlærere kan sette den karakteren de vil og trenger ikke å forholde seg til standarder som andre. Det blir synsing og trynefaktor.

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Tror nok de færreste av de jeg møter har vært mobbeoffer. Har en kar (som har blitt mobbet)i ei klasse som har kommet seg kjempebra i år og det er jeg glad for.

 

Det som gjør at jeg mister sympatien er at de aller fleste som ikke deltar eller "lurer" seg unna gjør dette også i andre fag. Under fagsamtaler når jeg spør, kommer det fram at de gidder ikke drasse med seg gymtøy o.l Vanskelig å få fram sympatien i meg da.

 

Jeg vet jeg er litt hard mot mobberne men det irriterer meg at de lar dette styre livet deres i så stor grad i lang ettertid.

 

Jeg ser jo hvor lett det er å tirre dere. Dere henger dere på som fluer på honning, alle mann. Det betyr at mobbingen enda sitter dypt i dere.

Synd at dere sliter sånn....

 

HI

 

[Anonym bruker]

gidder ikke kommentere alt men; "De må da tåle litt" er i forhold til det å ikke være best....bør man kunne akseptere.

 

HI

[Anonym bruker]

..akkurat i kveld er jeg nok mere trøtt og tverr enn lærer ;-)

 

HI

[Anonym bruker]

......og da er man avhengig av at elevene ønsker å gjøre et forsøk på å delta og at gymlæreren viser forståelse og er flink.......

[lillegull&knøttet *fødeklar*]

Ja, jeg gav opp!! Er det så forbanna rart? Er det eneste faget jeg noen gang har hevdet meg i å så gjør jeg alt jeg kan for å gjøre det bra å så får jeg en 3 er.