3 måneder siden utskrapning, hva nå?

[J -76]

I går var det akkurat 3 månder siden jeg mistet min lille spire i uke 11- ikke akkurat en hyggelig start på det nye året. 3 måneder har gått og jeg er ikke gravid, dels fordi det ikke gikk på 1 forsøket, men hovedsakelig fordi vi ikke har forsøkt siden, valgte å ha en prøvepause. Det interessante er at nå er jeg plutselig usikker på om jeg orker begynne å prøve igjen, er så redd for å bli skuffet dersom det ikke klaffer, eller at jeg skal miste igjen.

Fikk mensen i går og tanken er å begynne prøve igjen denne måneden, men plutselig tar jeg meg i å finne nye unskyldning for å stå over en periode til, huff.... Tiden går og jeg blir jo ikke akkurat yngre heller så vet jeg burde hoppe i det, men hodet er ikke enig med hjerte.

 

Jeg har mistet to ganger på tre graviditeter så oddsen er trolig på min side ved neste graviditet, men her er det jo ingen logikk. Garanti har man aldri. På den ene siden er alt jeg vil å bli gravid igjen, men er så redd. Mannen min, familie og venner har vist meg mye støtte, men de har på en måte glemt med tiden, derfor jeg måtte fortelle dere litt om tanker og følelser nå, føler meg litt forvirret. God påske, ta vare på dere selv. Klem fra meg

[Anonym bruker]

Jeg begynte å prøve igjen med en gang (uten klaff hittil), men gruer jeg meg til det klaffer igjen: HATER også de 2 ukene etter EL, de er så stressende. Enten blir man skuffet fordi man får mens, eller så er man gravid og er dritbekymret for at babyen kommer til å dø. Jeg tenker også at det må vel gå bra en gang, men ingenting sier at det ikke går galt heller. Jeg har jo fått det til en gang tenker jeg (min sønn), så hvorfor skal det ikke gå bra igjen? Men den MA'en sitter i, og jeg gruer meg til å være gravid igjen. Jeg skjønner veldig godt hvordan du føler deg. Jeg har valgt å bite gjennom det sure eplet, fordi man må nesten begynne å prøve igjen skal man få barn. Å utsette prøvingen gir ingen garanti det heller. Men det roer kanskje ned nervene dine? Du må bare kjenne på det selv når du er klar for en evt. stressende og bekymringsfull periode med graviditet. Jeg ønsker selv bare å bli gravid og håper at det går bra. Ikke lett dette her nei...

[dinadina]

Det begynner å nærme seg fire måneder siden min utskrapning, og jeg har det mye på samme måte som deg. I det ene øyeblikket er jeg hundre prosent overbevist om at vi skal prøve på nytt, men i det neste blir jeg stiv av skrekk ved tanken på en ny graviditet.

 

Min MA ble oppdaget i uke 13, og da var det bare få dager siden hjertet hadde sluttet å slå. Jeg fikk altså være gravid veldig lenge, og det er skremmende at det kan skje så sent - og jeg synes fortsatt det er vanskelig.

 

Jeg er 36 år, så jeg føler at jeg må bestemme meg nå. Men jeg klarer det ikke...ikke enda. Så, vi får bare se hva våren bringer. Er jeg heldig kommer jeg til et punkt der jeg kjenner tydelig hva jeg vil...

 

Lykke til med dine tankeprosesser - vit at vi er flere i samme båt.

 

God påske! :-)

[J -76]

Tusen takk for svar! Godt å høre fra andre, en blir jo helt tullete av å gå "alene" med så mye tanker. Dinadina, jeg husker deg fra jeg kom hit, koselig å høre fra deg! Jeg føler meg mer hjemme her enn på bli gravid siden, er vel fordi jeg ikke føler meg som prøver enda. Tiden får vise hva som skjer. STOR klem

 

[lille trollet og mamsen]

Må si det er godt å høre at flere her tenker og føler som meg.

Jeg er så klar i det ene øyeblikket så er jeg ikke klar. Har fått første mens nå etter siste utskraping. Vet ikke hva jeg vil. Savnet etter et barn til er kjempe stort. Det blir jo ikke lettere når to av mine nærmeste venter barn til høsten.

Stor klem til dere andre

[J -76]

Takk for svar! Stor klem tilbake. Vi får ta en dag av gangen og vips så er vi på 1 trim igjen :-)

[Musemor med tre søte små]

Hei, J-76.

 

Mener vi mistet ca. samtidig. Husker du ga mye støtte.

Vi har begynt å prøve igjen er i 2.pp etter MA. Har også hatt endel kalde føtter, men har egentlig bestemt oss for å hoppe i det likevel.

Har egentlig ikke tenkt så mye på hvordan jeg vil reagere når jeg blir gravid. Tror det er lettest dersom man ikke tenker for langt frem over. Ikke tenker på at dersom man blir gravid igjen, så kan man miste igjen.

Kommer nok til å forlange tidlig UL når vi kommer så langt.

 

Lykke til videre

 

Stor klem

[J -76]

Heisann mor far og en liten med tut! Så koselig å høre fra deg :-) Har fulgt deg inne på bli gravid, har ikke du IKM i disse dager? Lykke til!

 

Jeg tror du har rett i å ta en ting om gangen, ikke min sterkeste side :-) Har bestemt meg for å hoppe i det denne pp, har vell eggløsning om en 14 dagers tid, tvi tvi....... Stor klem

[Musemor med tre søte små]

Har IKM 16. eller 17. april, så det er noen dager til. Har tenkt å bekjempe kampen om testonamiet denne pp og skal ikke teste før 19. dersom tante ikke er kommet. Har bursdag den 19. og det hadde vært en så fin presang. Lykke til videre. Håper vi snart møres på 1. tri.

Stor Påske klem.

[J -76]

Jeg skal krysse fingre og tær for deg xxxxxxxxxxxxx

Tvi tvi :-)

[LaBellaBella]

Heisan. Mista i MA i februar og va i veke 13. Har egentlig ikke prøvd skikkelig igjen for har vert veldig mye annet og holde styr på men denne mnd prøvde vi igjen og vart skikkelig skuffa når TR kom i dag.Kjenner likevel at det er tung å begynne å prøve igjen og gruer med rett og slett for om eg skulle bli gravid igjen for evt vil de tre første mnd bli fryktelig tunge. Går rundt med konstant angst for at det skal skje igjen.

[J -76]

Hei Åli! Jeg var svært stresset i 1 pp etter MAen og da TR kom var det en enorm skuffelse og jeg har som nevnt ikke orket prøve siden. En venn av meg opplevde MA i uke 14, hun ble heller ikke gravid i 1 pp etter, men i 3 pp og de har i dag en skjønn baby, prøver å trøste meg med det!

 

Jeg er også redd for 1 trim da jeg har mistet to ganger, men nå er jeg mer redd for å ikke bli gravid i det hele tatt. Jeg har bestemt meg for å bli prøver nå så vi har hoppet i det, men det er virkelig med skrekkblandet fryd. Vi får støtte hverandre og håpe at vi har tatt vår turn nå og at neste gang er det vår tur! God påske til deg Åli, godt å vite en ikke er alene med alle tankene, klem