Noen som har et fint dikt om døden/ det å miste noen en er glad i??

[Verdens tøffeste mamma]

Har ei god venninne som mistet sin kjære pappa bare 52 år gammel.

Har lest noen dikt før om dette.

Noen som har et??

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Do not stand at my grave and weep,

I am not there, I do not sleep.

I am in a thousand winds that blow,

I am the softly falling snow.

I am the gentle showers of rain,

I am the fields of ripening grain.

I am in the morning hush,

I am in the graceful rush

Of beautiful birds in circling flight,

I am the starshine of the night.

I am in the flowers that bloom,

I am in a quiet room.

I am in the birds that sing,

I am in each lovely thing.

Do not stand at my grave and cry,

I am not there. I do not die.

 

 

 

På norsk:

 

“Stå ikke ved min grav og gråt

jeg er ikke der.

Jeg sover ikke –

 

Jeg er de tusen vinders blåst

jeg er snøkrystallers frost.

Jeg er morgensol i duggvåt eng

og høstregnet som væter kinn.

Når du våkner opp i morgenstille

er jeg de tusen fuglevingens sus.

Når du sovner inn i nattens silde

er jeg de milde stjerners lys.

 

Stå ikke ved min grav og gråt

jeg er ikke der.

Jeg døde ikke –”

[Verdens tøffeste mamma]

Tusen takk. Det var nydelig..