Mistet vår etterlengte sønn pga encefalocele i uke 18..

[augen]

Har funnet denne siden og har nå lest megt igjennom alle innleggene som er skrevet under "senabort". Kjenner meg så inmari igjen beskrivelsene dere har oppgitt om sorg og følelser når man går igjennom tapet av sitt ønskede barn. Er så lei meg for alle dere som mistet. Unner ikke min værste fiende dette. Har opplevd mye det samme- det å måtte ta bort et barn fordi han aldri ville overleve et svangerskap...

Vi hadde prøvd nesten et år da nyheten stod i taket da jeg ble gravid. Vi var såå lykkelige..helt til den "vanlige"ul lyden ble et mareritt..sønnen vår ble diagnostisert med et kraftig encefalocele(hjernebrokk) som ikke var forenelig med liv. Fødselen ble satti gang to dager etterpå og denne tiden huskes bare som bruddstykker..Alt føltes grusomt, urettferdig, trist..alt på en gang men følte oss godt ivaretatt på ullevål. Nå har det gått en måneds tid og livet har begynnt å gå videre igjen med jobb osv. Synes fortsatt noen ganger det er tungt å se gravide og barnvogner, men det går bedre selvom det er noen humper på veien innimellom. Men man må bare stå idet- livet går tross alt videre..selvom man må tillate seg og få sørge..

Akkurat nå føler jeg meg så trist så hjelper og skrive litt her.. Selvom jeg har mange og snakke med forstår de ikke hva det vil si og ufrvillig miste et barn- heldigvis..Huff mått bare få ut litt....

Vi skal prøve å bli gravide snart igjen. Jeg håper det ikke tar så lang tid som sist(brukte provera og pergotime)..Kanskje sorgen blir lettere hvis man får en annen baby og forkusere på -men vil aldri kunne bli en erstatning for sønnen vå som vi mistet..

[Carina har to små gull]

Huff... trist å lese innlegget ditt... enig med deg at det er ingen man unner å miste et barn..

 

Jeghar hatt en tung mnd med sorg og mye tårer, men er blitt mye lettere til sinns de to siste ukene. Har liksom godtatt at det som skjedde det skjedde. Barnet vårt var ikke forenelig med liv, og da var det vel kanskje for det beste. Selv om det bestandig vil være en for lite.

Begynte å jobbe igjen for 2 uker siden, og har fått en enorm støtte der. Har nå sagt til de at om jeg begynner å gråte så må jeg få lov til det. Var verst de førte dagene, men gikk bedre etterhvert. Fikk vite forleden dag at enda ei jeg jobber sammen med er nå gravid og er i sin 15 uke. Stakk litt i meg da, men har prata med henne i ettertid. Hun sjønte vel at det var litt tungt for meg å høre at hun ventet smått. Man blir jo å møte på gravide overalt.

 

Håper dere blir gravide igjen snart og at alt står bra til med deg.

Jeg har akkurat fått tilbake mensen og vil prøve igjen til sommeren. Skal få svar på obduksjon 29 mai, men det virker som en evighet til.

 

Klem fra meg.

[augen]

Godt og høre det går bedre med deg:)Føler det samme selv nå-har som du klart og godtatt det som skjedde-det var ikke forenelig med liv..tenker på han hver dag men er mer forsonet med det. Har ikke bestemt oss for å gå til minnelunden han skal begraves men tror vi gjør det for å få en avslutning på det hele hvis du skjønner, men vi får se..

Det tyngste for meg nå er at kjæresten til broren min og jeg hadde termin helt likt og det er vondt og se henne med sin voksende mage men jeg klarer og møte henne selvom jeg kvier meg litt. Tror faktisk det er verre for henne da graviditeten ikke var planlagt og de ikke hadde vært sammen lenge..Jeg merker jeg er veldig opptatt av og bli gravid før hennes termin i beg av august men må prøve og slappe av med det..men tror det føles lettere for meg dersom jeg har en ny spire i magen da...har akkurat fått mensen så er kjempe happy for det:)

Jeg fødte 28 feb og har ikke hørt noe om når obduksjonsrapporten er klar men regner vel det er på samme tid som deg omtrent. Tenker ikke så mye på det bare håper det ikke er noe genetisk- legen mente sjansen for det er veldig liten i vårt tilfellet.

Godt og vite det er flere i samme situasjon..god klem

[Carina har to små gull]

Godt å høre at det går bedre med deg. Fikk vite på fredag i forrige uke at det var ei jente jeg hadde i magen. Hun var 380 gram og 17 cm lang. Sosionomen som ringte, hun hadde laga et minnekort til oss. Kan jo være godt å ha. Tror ikke hun blir gravlagt enda da det enda er mye snø her oppe. Bor i tromsø og de hadde 2 gravlegginger i året sa hun.

Hadde håpe på å være ferdig med mensen, men idag begynte jeg å blø på nytt igjen etter 5 dager fra sist blødning... litt frustrerende da jeg hadde håpa på å komme meg rett innpå en syklus igjen.... Får bare se om det gir seg. Om ikke får jeg ringe legen å høre.

 

Har det som deg jeg.. har et vennepar som vi er mye sammen med og vi hadde termin omentrent samtidlig... var bare noen dager som skilte.. Kvier meg og bestandig for å treffe henne, men har gått bra hittil. Men klarer ikke la være å se på magen hennes og tenke at jeg og kunne ha hatt like stor mage som henne. Men vet at de og har tatt det veldig tungt etter at vi mista. Hadde jo gått å gleda oss ilag over å være gravide.

 

Du får ha en god påske.

 

Klem fra meg.

[augen]

hei:) vært uten nett lenge så leste først innlegget ditt nå. Håper det går bra med dere:) Obduksjonen viste det vi allerde visste fra før, gravleggingen er over..synes det går bra men "alle" er gravide for tiden og det er fortsatt sårt...vi prøver igjen men er stressa over at jeg ikk e blir gravid igjen(tok et år sist) for tror det hjelper meg videre..men glemmer self aldri...vil så gjerne ha barn nå!! Men tross alt det går jo egentlig ganske bra. Stooor klem

[Carina har to små gull]

Hei

 

Så bra at det går bra med dere Her går det også bare bra, ikke blitt gravid igjen enda, men håper spira sitter igjen iløpet av sommeren.

 

Har vært til ettersamtale idag og fått svar på obduksjons rapporten, endelig... det tok sin tid. Det gikk egentlig veldig greit, ingen kromosomfeil, misdannelsene kom av at det har lie en stund i magen min dødt fra ca uke 16. De hadde tatt en CT og kommet fram til at han led av skeletal dysplasi, veldig liten beinvekst. Dette skal visst ikke være arvelig, men vi blir henvist videre til medisinsk genetisk avdeling på sykhuset. Bare for å få litt mer informasjon om dette.

Sosionomen vår sa jo at det var ei jente, men fikk vite ifag at det var en gutt så skal ringe henne i neste uke slik at hun får ordnet med et nytt minnekort til oss og så vil jeg vite om han er gravlagt. Har veldig lyst å gå på minnelunden å legge ned blomster.

 

Er flust med gravide rundt meg også, men takler det veldig greit syntes jeg. Er veldig flink å prate om det og det tror jeg har hjulpet meg veldig mye gjennom sorgen.

 

Håper det sitter en spire på oss begge om ikke så veldig lenge Begynt på en ny pp nå da TR dukka opp på tirsdag.

 

Stor klem fra meg

[augen]

Hyggelig å høre at det tross alt går bra! Vi får nok sjansen igjen til å få barn igjen snart:) Innbiller meg at jeg er gravid men vil ikke håpe...ingen spes tegn bortsett fra noe murringer men det hadde jeg ofte når vi prøvde sist gang. Har begynt med pergotime nå og da er det bare å krysse fingrene. Jeg hadde veldig sjelden eggløsning uten tabl før så derfor..får ta en test om en uke el to..håper....

obduksjonsrapporten viste ingen kromosomfeil hos vårt barn heller og er glad for det.Han hadde meningomyelocele. Skjer med en av 3- 10 000 så veldig ùflaks`.. Han er er gravlagt på en minnelund- noe som vi syntes var en fin måte å gjøre det på. Vi valgte å ikke gi han noen navn men hadde nesten bestemt et- kanskje vi kan bruke det igjen en annen gang..eller ikke...

Klem igjen

[Carina har to små gull]

Ja gravid ja... jeg føler meg gravid hele tiden :/ Fikk mensen forrige uke, men den var fryktelig rar. For det første var den 4 dager forsinka og så varte den bare i 2 dager. Mye og vond var den. Og etter det har jeg hatt konstante murringer og stikkinger i livmor. Korsryggen verker og tappen er myk. Gikk ned til byen isted for å kjøpe meg et par tester, men tok en akkurat og den var negativ. Hadde vel et lite håp, men regna med den ble nagativ.

Vi har heller ikke gitt noe navn på han, følte ikke for det. Blir vel litt for nært på en måte.

[augen]

Nå har jeg faktisk en spire som gror:) positiv test i helgen:)Er bekymret for at det ikke skal gå bra denne gangen heller men sjansen for at det samme skal skje igjen er minimal så jeg prøver å tenke positivt! Kjempeglad! Håper lykken kommer for dere (carina og dere andre som prøver etter å ha mistet) Jeg hadde aldri trodd det skulle skje så fort- selvom det var føstre pp med pergo:)

[Carina har to små gull]

Gratulerer så masse med ny spire i magen Denne gangen skal det nok gå bra, skal krysse fingrene for det. Får du noen slags form for oppfølging denne gange???

Jeg har IKM i neste uke, er veldig spent siden jeg har begynt å få svie i puppene og økt utflod. Reiser til Barcelona til helga så kanskje vi får oss en koselig oppdagelse der nede

 

Kos deg masse i svangerskapet.

 

Klem fra

[augen]

tusen takk for gratulasjon:) Jeg skal til gynekolog for ultralyd neste uke(da er jeg i uke 6-7)bare for å se om den ligger inni livmoren(skal ikke være noen grunn til at den ikke er det..)og for prat. Så får jeg en UL i uke 11 el 12 for da kan man se evt defekter. Går den ul bra så er det stor sjans for at alt går bra. UL igjen rundt uke 18.. Har bare mens murring som symptom enda men sist fikk jeg ikke symptomer før ulke 6-7...men har tatt to tester med to dagers mellomrom så må jo bare stole på de.. Krysser fingre for dere- kos dere masse på ferie:) Vi var der i fjor og elsker byen:)Garantert en fin tur!klem

[prizzelin]

Beklager så utrolig mye !

Samme beskjeden fikk jeg på ultralyd 30.06.10

Videre til Oslo på riksen ettersom de i Arendal ikke var sikre.

 

Fødselen blei starta 8.Juli og han kom 23.13

Han var 23 cm og 210 gram.

En helt perfekt gutt <3

 

Er ennå ikke ferdig med blødningene og har vonde smerter i dag

Når mensen er tilbake på plass, så skal jeg og kjæresten prøve igjen.

Savnet etter gutten vår er stort og vi merker at vi mangler noe.

Frisk baby skal vi få, og storebror blir alltid huska <3

[Sunshine med småtroll:)]

Har opplevd det samme vi å.

18.desember i fjor fikk vi vite at babyen vår manglet kranie og 1 blodkar (har vanligvis 3, men her var det 2). 21. des. ble vi lagt inn og kl 2045 kom det (vi trodde var) en liten gutt, 210 gram og 18 cm lang. Kromosomprøvene viste at det vi trodde var en gutt var ei lita jente. Hun var bare så hoven. Hun hadde også Turners syndrom.

 

I februar satt spira igjen så nå venter vi en liten lillebror rundt 7. november:D Går fort i svingene her, men hvem trodde det kom til å ta så kort tid da? hehehe.. Det kan visst gå veldig fort da "kanalene" er mer åpen etter en fødsel, men så har det gått veldig fort med både storebror og litjpia (som vi kaller henne).

Har fått kjempeoppfølging fra St.Olav og føler at vi virkelig er i trygge hender:D

 

Litjpia vår blir uansett aldri glemt. Hun er en del av oss og vi har minneboka fremme på hylla så vi ser den hver dag. Dessverre er det blå og det står at "jeg er xx og xx sin gutt" på, men har endret dette.

[prizzelin]

Så utrolig sårt å oppleve noe sånn ..

E hadde gutten min hos meg i to timer etterpå og tok mange bilder. Nettopp fått fremkalt bildene så skal jeg kjøpe egen bok og lime inn og skrive. Nettopp ferdig med blødninga og gleder meg til å prøve igjen Håper på en liten frisk lillebror da