Samlivsbrudd -> 1 unge i 2 barnehager. Noen erfaringer

[simonsen]

Har en sønn på 4,5år som har to barnehager som følge av at mor fant seg ny mann annen plass (1time med bil herifra) Vi hadde delt omsorg for barnet, noe hun ønsket å fortsette da hun bestemte seg for å flytte.

 

Etter en kamp på halvt år, godttok jeg løsningen på vilkår, da utgangspunktet var flytting for en periode på 1år. Nå er året gått og ingen flytter hit igjen.

 

Han har vokst utrolig masse på det som har hendt, men har de siste månedene hatt litt problemer med all omstillingen. Det jeg ønsker tilbakemelding fra dere på er om dere kjenner til andre som er blitt presset til å godta denne type løsning, og om det finnes noen studier, erfaringer og lignende med ett barn som skal gå i to ulike barnehager.

[Gjest -<<-]

Elendig ide. Barnet bør ha det mest mulig stabilt også etter et samlivsbrudd, og to barnehager er en åpenbar stressfaktor der ungen aldri vil bli helt inkludert noen av stedene.

 

At han har "hatt litt problemer med all omstillingen" er jo et åpenbart signal.

 

Ja, det finnes forskning på dette, men jeg har den ikke for hånden. Hør med familievernkontoret, de vil garantert si det samme.

 

Flytt selv, skaff en barnehage midt i mellom og bruk en halvtime på levering, la ungen bli i en barnehage han kjenner (å foretrekke) og bruk en time på levering eller sats på samvær i helger og ferier.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om forskning på dette, men er førskolelærer og anbefaler det ikke. Generelt opplever jeg barn i 50/50 løsninger som mindre trygge enn barn som har en fast base( det finnes noen få foreldre som klarer å ha en 50/50 ordning på barnas premisser, men det er ikke mange). Å i tillegg måtte forholde seg til to barnehager tror jeg at vil hindre barnet i å slå røtter noe sted, noe som antagelig vil ha følger for barnet senere i livet.

 

 

Om jeg tolker deg riktig så ønsker du å ta over omsorgen. Jeg kjenner ikke saken eller barnet, men om han er like knyttet til dere begge to, så ville jeg ha anbefalt at han fikk bo hos deg fast siden det er her han har bodd i utgangspunktet og det er denne barnehagen han gikk i fullt tidligere. At mor har ønsket å fortsette med delt omsorg når hun flyttet tror jeg teller til din fordel. Det får meg til å tenke på historien om Kong Salomo og de to kvinnene som hevdet å være mor til samme barn.

 

Nå har vi bare din side av saken, men dette virker som et klart eksempel på at å være sammen med mor ikke alltid er det beste for barnet. Jeg ønsker deg lykke til og ber deg om å huske å være saklig og bruke argumenter som går på barnets velbefinnende. kjenner til en del slike saker, og mange skyter seg selv i foten med bitterhet i forhold til eksen slik at de ser seg selv mer enn barnet.

[Anonym bruker]

Det er ille nok at han ikke har ett hjem, men å ha to barnehageplasser høres jo helt villt ut.

Han kan da aldri klare å slå seg til ro noen steder.

 

Etter min mening burde aldri mor flyttet pga en mann og på bekostning av trygghet og stabilitet for barnet sitt, det er bare egoistisk.

 

50/50 deling er også for meg egoistisk, barna blir forvirra og usikre og det er en løsning som er best for foreldrene , ikke for barna.

 

Barn trenger ett hovedhjem og en barnehage/skoleplass.

 

 

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at hvis mor ikke flytter tilbake snart, så skal han jo på skolen om ikke så lenge, og det er jo ingen som har to skoleplasser.

På den måten vi ditt samvær med sønnen automatisk bli kutta drastisk ned pga at han må bo der han går på skole.