Ris og ross til mennene våre? En liten debatt..

[Jahoo]

Jeg har lyst til å si at jeg er positivt overrasket over mannen min.. Hver dag spør han hvordan jeg og lille rosin har det. I tillegg leser han hver uke "fra uke til uke rapporten" både herifra og fra babyverden.no (den er best synes jeg). Han er liksom helt passe interessert.. Synes det blir litt too much med de mennene som går og holder konstant på magene til partneren og forbyr det ene og det andre..

 

Hva er deres erfaringer?

[manga]

Jeg er også positivt overrasket over min mann, han spør daglig hvordan jeg og "bønna" har det. han har vært med på begge ultralydene og den ene gangen jeg var hos legen. Han har vært engasjert fra jeg fortalte at jeg hadde ømme pupper og trodde jeg var gravid. Er veldig glad han ikke går rundt og passer på ja... kan jo bli for mye av det gode....

[Millemor79]

Jeg er superfornøyd med mannen min, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham. Jeg er i uke 7 straks, og er veldig veldig kvalm, og har mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort hjemme. Mannen min ordner og stiller opp på absolutt alt. Vi har også en datter på to og et halvt år som han kjører og henter i barnehagen. Det er så innmari trist å være så redusert at jeg ikke har overskudd til min lille engel, men godt å se at mannen min tar tak i ting uten at jeg behøver å spøre.

Hilsen en som uansett kommer til å ha dårlig samvittighet...

[Skogshuldra]

Så søte menn dere har. Mannen min mener det ennå ikke er noe å snakke om... Er 8+1 så er jo enig i at det er jo ikke mye å gjøre ennå, men litt snakk rundt det hadde jo vært kos. Så foreløpig føler jeg meg veldig alene om dette. Når det er sagt så var han helt med på å prøve å bli gravide nå og vi har også et svært stabilt forhold ellers, tror nok mest at baby snakk skremmer ham. Dette er vår første og han har svært lite erfaring med barn fra før.. Blir nok bedre når magen begynner å komme og vi kan se den lille på ultralyden...

[Tyra01]

Samme her, tror kanskje han vil se om det går bra før han virkelig "engasjerer" seg, og tør glede seg... Han vil f.eks ikke at vi skal si det til noen før jeg er minst 2 mnd på vei. Og det er nok litt rart for ham også, siden det ikke vises enda, og ikke har jeg noe særlig symptomer heller. Men, han følger litt med da, og spurte bl.a. om det kanskje ikke er bra å spise slik "kunstig" snop og sånn, hihi... (Æsj

[kattemamma]

Mannen min er heller ikke så interessert ennå. Og jeg er humørsyk som bare det! Vi pleier ikke å krangle, men i det siste så har vi krangla nesten hver dag. Det er egentlig kjempefælt, og selv om mye kommer av at jeg er overfylt av hormoner så vet jeg at jeg hadde følt meg mye bedre om jeg hadde følt at han viste litt interesse. Han sier at for han føles det ikke som om det er noe siden det ikke er synlig ennå. Jeg vet at min normale rasjonelle oppførsel er som forduftet fra jordens overflate, men akkurat nå gleder jeg meg virkelig til det blir mer synlig for akkurat nå føler jeg meg så alene om hele graviditeten. Og spesielt siden det var han som ville ha barn nå så føles det veldig sårt for meg...