En god artikkel om barn og søvn

[Anonym bruker]

http://www.sovekarin.no/media/s685095_20071012_VLA_022_x.pdf

[Aibell]

Synd den inneholder faktafeil og oppfordrer foreldre til å la babyer gråte alene.

 

Det er feil at samsoving øker faren for krybbedød.

Det er feil at det ikke gir senskader å gråte alene. For ikke snakke om at det ekstremt respektløst å forlate et gråtende barn om nå det er søvntrening eller sinne over en is man ikke fikk.

 

 

[Jordbæret <3]

Du bør begynne å faktasjekke dine påstander Calypso. Du kommer med mange bastante påstander. Påstander som både kan være farlige og som kan skremme vettet av usikre foreldre.

 

Det er ikke riktig som du sier at forbindelsen mellom samsoving og økt fare for krybbedød, er avvist. Hva om dine anbefalinger om samsoving fører til at et barn dør? Det er ett barn for mye. Og jeg vil si som du så ofte skriver i dine innlegg; man vet ikke sikkert, men man trenger ikke ta noen sjanser. Legger ved en link til Landsforeningen Uventet barnedød og hva de sier

[Jordbæret <3]

Du bør begynne å faktasjekke dine påstander Calypso. Du kommer med mange bastante påstander. Påstander som både kan være farlige og som kan skremme vettet av usikre foreldre.

 

Det er ikke riktig som du sier at forbindelsen mellom samsoving og økt fare for krybbedød, er avvist. Hva om dine anbefalinger om samsoving fører til at et barn dør? Det er ett barn for mye. Og jeg vil si som du så ofte skriver i dine innlegg; man vet ikke sikkert, men man trenger ikke ta noen sjanser. Legger ved en link til Landsforeningen Uventet barnedød og hva de sier om emnet:

http://www.sovekarin.no/media/s685095_20071012_VLA_022_x.pdf

 

(Her fikk jeg uventet hjelp til å poste innlegget :-)

 

Ingen har bevist at det gir senskader å gråte alene. De rapportene jeg har lest er studier på ekstremtilfeller der mange ting i barnets livssituasjon er helt feil.

 

Hvem sier at det er respektløst å gå fra et barn som hyler fordi det ikke får viljen sin? Du?? Det er din mening, men du kan ikke pådytte alle andre det med en pekefinger som er så stor som din hele tiden er.

 

Jeg tror du og alle andre tjener på at du er litt mer forsikig i dine bombastiske påstander.

[Aibell]

http://www.klikk.no/foreldre/baby/article244371.ece;

 

"De nye retningslinjene er laget i samarbeid mellom Landsforeningen for uventet barnedød, Sosial- og helsedirektoratet og Rikshospitalet, som har gjennomgått nyere forskning på krybbedød.

 

– Det er enighet om dette, men det er klart at man må oppføre seg fornuftig, og for eksempel ikke sove med babyen i vannseng eller på en trang sofa, sier Nylander.

 

Ikke et råd for røykere

 

Lege Arne Stray-Pedersen ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet har forsket på spedbarnsdød og samsoving. Han mener de nyeste forskningsresultatene viser at samsoving er greit, men understreker advarselen mot røykere"

 

 

Gråte alene er en dårlig idé:

 

www.solveig-spedbarn.com

 

http://women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/families/article396168.ece

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=101582

 

http://toogto.com/index.php?option=com_content&task=view&id=6&Itemid=1

 

http://www.hno.harvard.edu/gazette/1998/04.09/ChildrenNeedTou.html

 

http://askdrsears.com/html/10/handout2.asp

 

http://www.educarer.com/brain.htm

 

http://www.storknet.com/cubbies/attachmentparenting/cio.htm

 

http://drbenkim.com/articles-attachment-parenting.html

 

http://www.mothering.com/articles/new_baby/bonding/connection.html

 

http://www.fresnofamily.com/articles/aa040100a.htm

 

http://www.nospank.net/fleiss2.htm

 

http://www.gymealily.org/resources_paperva7.htm

 

http://phdinparenting.com/2008/07/05/no-cry-it-out/

 

Ellers anbefaler jeg å lese;

 

Margot Sunderland, The Science of Parenting. Hun har påvist at det gir senskader å gråte alene.

 

 

[Anonym bruker]

Tror ikke du kommer til å nå frem, Calypso.. Folk holder så bastant fast på denne grusomme metoden og selvsagt har de behov for å forsvare seg.. Jeg er enda flere linker enn de du la frem nå, men jeg har gitt opp her inne. Folk vil ikke høre om det.. Jeg mener at Ferber kan sammenlignes med barnemishandling.. Hver gang jeg hører om noen som bruker denne metoden blør hjertet mitt litt. Stakkars liten som måtte grine seg i søvn fordi foreldrene var for late til å gjøre det beste for barnet og ikke det beste for seg selv..

[Aibell]

Om jeg kan sørge for at et barn slipper å bli utsatt for skrikekurer så har jeg utrettet nok (oooh the drama ). Så kan de angripe integriteten min så mye de orker. Jeg må ta pauser innimellom for det føles som å rope i motvind med en orkans styrke.

 

Informasjonen må komme frem. Jeg har sagt det før, men jeg håper jeg tar feil. Jeg håper jeg en dag kan lese en haug med studier som viser at å gråte alene er helt greit. Jeg har ikke kommet over noe som peker i den retningen enda.

[Anonym bruker]

Hvordan blir det med oss som har seks unger? Vil våre yngste barn bli følelsesmessig skadet fordi vi ikke har anledning til å samsove, amme gjennom natta, sitte halvannen time ved senga til hver av dem, løpe til og fra diverse barnerom når det er noen som gir lyd fra seg? Jeg vil jo tro at alle barn har samme behov? Huff, og jeg som hadde lyst på enda flere barn. Jeg elsker unger, og jeg forguder ungene mine, men nå har jeg bare vondt i magen for at jeg skal ha påført dem skader ved at jeg har fått for mange for tett slik at jeg ikke har kunnet gjøre slik som alle disse supermammaene som vet hva som skal til for å få perfekt utviklede barn.

 

Hvis det virkelig er slik som du sier Calypso, da vil minst ett av mine barn bli mentalt skadet, sansynlig flere av dem. Hvordan skal jeg unngå det med så mange barn? Kanskje man skulle forby å få flere enn to barn, og helst ha minst fire år mellom dem slik at man kan forebygge at de skriker på seg hjerneskade?

 

Ser at jeg blir litt syrlig her, men jeg må si at jeg føler meg tråkket på, tråkket nedi dritten som mor fordi jeg har valgt å få så mange barn såpass tett at jeg ikke kan drive på sånn som du beskriver at man må gjøre for å få perfekt utviklede barn. Ingen av mine barn er kommet i tenårene, og ifølge deg så kommer senskadene til syne da. Huttetu, jeg gruer meg. Og hvis ett av barna mine får psykiske problemer (de virker helt ok akkurat nå) så vil jeg ha evig dårlig samvittighet fordi jeg har påført dem slik lidelse.

 

Og jeg tenker på min kollega som har 11 barn og antagelig vil få enda flere. Den yngste halvparten av ungeflokken hans ligger dårlig an må jeg si.

 

Men jeg tror at det ikke er gråtinga til barna mine som bestemmer hvordan de blir som voksne, det er omsorgen jeg og min mann gir dem ellers.

 

[Aibell]

Jeg blir tillagt mye meninger jeg ikke har her.

 

Jeg sier ikke at du skal samsove og nattamme. Det er det JEG har valgt å gjøre fordi jeg er makelig.

 

Jeg sier at skrikekurer kommer med en risiko. Hva du så gjør med den informasjonen er ikke opp til meg.

 

Det er merkelig hvordan ord som "risiko, potensielt, kan, antageligvis, muligens" ikke ser ut til å bli lest.

 

Ja, skaden eller ikke skade avhenger av hva barnet får ellers av foreldrene sin. Om jeg ikke skriver det med store bokstaver så er jo det rimelig selvsagt når jeg påpeker at seratonin og oxytocin kan oppveie for kortisol.

 

Enda en oppfordring, i stedet for å gå i skyttergraven pga dårlig samvittighet kan det være greit å faktisk lese det jeg skriver.

 

 

 

 

[Turbomamma<3<3<3]

Det er mange som er enige med Calypso07, jeg blandt annet.. Det ser jeg på andre tråder her. Skummelt at så mange fortsatt synes det er greit å forlate et gråtende barn. De skjønner jo ingenting og gir jo bare opp til slutt, fordi de ikke får noen respons.. Det er jo ikke det at de skjønner at det ikke går an å manipulere foreldrene mer, de har jo ingen intensjoner om det! Grunnen til at de slutter å skrike etter noen dager er jo fordi de gir opp, ikke fordi de har "skjønt det"!!!! *oppgitt*

 

Les her hvordan det kan føles å være på den andre siden, dere foreldre som synes det er greit å la barnet ligge å gråte alene...

http://www.xn--barnogsvn-r8a.com/?page_id=54

 

[Yo&La+spire]

Eg forstår det bare ikke eg....man skal da vel egentlig ikke trenge bevis på at det kan vere skadelig for å forstå at det blir helt feil å forlate et gråtende barn? Er ikke dette noe alle føler? Gråt er jo barns måte å få oppmerksomhet på uannsett hva det måte vere, og det er helt naturlig å respondere på det....skjønner ikke hvordan noen har utviklet en sperre som gjør at de klarer å bare la vere....men men....det er en kynisk verden vi lever i....

 

(man forlater jo heller ikke andre man er glad i gråtende alene f eks samboeren/mannen sin...)

[*1+1=2 små*]

jeg har aldri benyttet meg av ferber metoden men jeg har latt min datter gråte litt, før jeg har gått inn..dette begynte jeg med etter at hun var fylt 1 år og det var aldri snakk om mer enn maks 3 min. før jeg gikk inn og roet henne ned.

 

Uansett er det ikke noe vits, mener jeg, å begynne "treninga" før de er over året....jeg lot henne aldri gråte når hun var under året, det taklet jeg bare ikke. Vi brukte forresten ikke mer enn 2 dager før hun sovnet av seg selv, og hun gråt aldri så hun ble hysterisk, men hun sutra litt for seg selv.

 

Hva prøver jeg å si: jo at gråt ikke alltid betyr at man lar ungen sin skrike/gråte i 10min før man går inn, men at man ikke kan springe inn bare ungen lager en lyd.

 

Jeg er imot ferber bare så det er sagt og i mot at barn skal gråte seg i søvn, snuppa vår gråter ikke lenger hun sutrer men med en gang vi kommer inn på rommet legger hun seg selv ned i senga:)

[Anonym bruker]

I går kveld var ungene i seng og mannen ute på en luftetur.

Jeg tok med meg et blad, og tenkte at nå har jeg endelig tid til å gjøre mitt fornødne...etter en ganske tøff fødsel,kan jeg fortelle at å skynde seg på do-det nytter ikke..

Og der,begynner minsten å sutre i sengen- og etter å ha fulgt med på debatten her inne tenkte jeg:

Åneeeei, nå blir ungen min hjerneskadet- og her sitter jeg...

 

Fra spøk til alvor,

når jeg hører folk si at man snart ikke tør å ha barnebarna sine på fanget lengre, fordi man ikke vet hvor grensene går på når det kan bli sett på som overgrep- da tenker jeg at da er noe feil hos denne personen.Alle vet godt inni seg når grensene går på hva som er å overskride barns grenser.

Slik er det for meg også i denne debatten.Vi føler det inni oss som mødre,hvordan vi reagerer på våre barns gråt.

Ingen har rett til å få andre kvinner til å tvile på sine egne instinkter.

Om dere ikke hadde vært så unyanserte og fundamentalistiske i ytringene deres ville dere nok bli hørt i en mye større grad.

 

mvh

[Anonym bruker]

Helt enig. Altfor mange bombastiske og unyanserte meninger her.

 

Først og fremst er det forskjell på gråt, og på antall minutter barnet gråter alene. Har mitt barn sovnet, men så våkner og sutre gråter litt i sengen går jeg ikke inn. Som regel finner hun søvnen igjen etter kort tid, og hvis jeg går inn ender det bare med at hun våkner enda mer og kanskje vil opp.

 

Det er flott at det er fokus på Ferber, og det at det ikke er en bra metode. Vi fikk den mildere anbefalte metoden anbefalt av vår lege i USA, med skjemaer og det hele. Vi prøvde den milde varianten, med intervaller på tre minutter i to dager, MEN LIKTE DET IKKE. Gjorde litt research på internett og skjønte at det ikke var bare jeg som ikke likte metoden, og det er jeg glad for idag!

 

Selv om det nå er mer og mer enighet om at Ferber ikke er bra blandt ekspertene og gode mødre, så trenger man ikke akkurat å bli hysteriske på littegranne barnegråt av den grunn.

 

Så lenge barnet ser at man er der for det, man gir det trygge rammer og masse kjærlighet så får det ikke skader om det skulle komme til å gråte noen minutter, fordi man trenger noen sekunder på å våkne og styrte inn på rommet, eller fordi man som mor mener at det er snakk om sutring som snart går over.

 

Det blir litt av det samme som denne professoren hevdet i Aftenposten, at barn som starter i barnehage når de er ett år kan få spiseforstyrrelser og ADHD... Det kan kanskje stemme hvis barnet går i en dårlig barnehage og ikke har foreldre som ser barnet den tiden den er hjemme. Det er allikevel ingen grunn til at foreldre som gjør det ytterste for barna sine, men samtidig velger barnehage skal føle at de sender barna til grunne!

 

Litt mere toleranse, jenter og mer nyanse på synspunktene deres!!

[Turbomamma<3<3<3]

Helt enig i at det er forskjell på gråt, og da mener jeg at jeg kan la jenta mi sutre litt jeg også, er ikke hysterisk på det. Men man kjenner jo barnet sitt og hører jo godt når gråten er mer enn sutring. Det er da jeg ikke går fra henne eller lar være å gå inn til henne.

[Yo&La+spire]

Det er vanskelig å få fram nyanser når man skriver slik på nettet ja.... men eg tok det for gitt at folk i denne debatten forstod at vi snakker ikke om litt sutring, men gråt, og det å bevisst overse/la vere å respondere på barnets gråt...Det er dette Ferber og denne debatten handler om, beklager, eg trodde virkelig dette var klart for alle. Vi forstår jo alle at 2 min med gråt en gang ikke skader barnet, og at noen ganger har man rett og slett ikke mulighet til å løpe inn med en gang fordi man f eks sitter på do...

 

Hadde vert fint om folk ikke kom med slike useriøse innlegg da, vi forstår vel alle hva det diskuteres her, eller hva? Umulig å ha en diskusjon når folk begynner med "er barnet mitt hjerneskadet fordi det gråt 2 sekunder mens eg var på do da liksom".

[Prinsesse_og_prins<3]

Da får vel jeg komme med min mening også da, det ironiske var at datteren min begynte akkurat å sutre når jeg skulle til å begynne her, og da kan jeg vel forklare hva jeg gjorde:

- Satte meg opp i sofaen, klar for action. Så på baby monitoren, hun sutret litt i to sekunder, så ble det stille. Hadde ikke jeg ventet litt og havnet i trappa, hadde hun hørt meg og ikke lagt seg ned igjen.

 

Vet ikke hvordan det er med dere, men datteren min har flere typer gråt. Den ene er sutring, andre er såret gråt, sinna(trass) gråt og det er noe galt gråt.

 

Det holder ikke å gå inn på rommet for å trøste, hun vil opp, og er det sinna gråt så løfter vi henne ikke opp. Vi er på rommet, eller går mellom rommet og rommet ved siden av. Er det såret eller noe er galt, så plukker vi henne opp, trøster og legger.

 

Er det sutring unngår vi rommet fram til en av gråtene, fordi det vanligvis er fordi hun ikke finner riktig liggestilling eller noe sånt.

 

Hun er 1,5 år. Dere kan kritisere alt dere vil, men dette har funket for oss. Men poenget er rett og slett at vi hører forskjell, og det regner jeg med at andre foreldre også gjør???

 

[Anonym bruker]

Mitt innlegg var absolutt helt alvorlig ment, og jeg tror ikke noen av dere forstår hvor unyanserte argumentene deres kan virke.

Jeg er opptatt av at andre kvinner skal stole på seg selv og sine morsinstinkter.

Derfor bruker jeg tid til å svare på noen av disse innleggene,og hvis du mener at mine innlegg er useriøse-da synes jeg ikke selvinsikten er på topp.

Er også helt enig i et tidligere innlegg;at for voksne som har opplevd omsorgssvikt,seksuelt misbruk og har vokst opp i hjem hvor det ble misbrukt alkohol-må det være veldig sårende å lese innlegg hvor kjærlige mammaer blir beskyldt for å bevisst påføre sine barn hjerneskade fordi de har latt barna grått litt uten å bli tatt opp med en gang.

Om noen skriver et innlegg her om at de har hjulpet barnet sitt til å finne søvnen etter litt gråt- tenker dere med en gang at her er det en som har latt den stakkars ungen sin ligge å skrike redd og hjelpeløs i sengen sin til det sovnet utmattet av angst.

Det er dette jeg reagerer på, og blir provosert av-at dere ikke ser at andre mammaer har disse instinktene til å beskytte sitt barn mot alt vondt, og vet inni seg når barnet ditt trenger at du kommer.

Om et barn griner når mor sitter på do, eller før det finner søvnen er vel ikke så forskjellig?

Ha litt mer tiltro til deres medsøstre, så slipper dere å sitte hjemme å synes synd på andre sine barn.

Hilsen mor til 3 gutter,som fremdeles ikke har brukt Ferber-og tar avstand til den.

 

mvh

[Anonym bruker]

Er enig med de to overfor her. Jeg synes selvgodheten til mange her går over alle støvleskaft og mer ødelegger enn tilfører god kunnskap. Så jeg orker ikke lenger være her inne.