panikk :s

[putteknøttte<3]

kjenne det ikke var helt planlagt dette her..ble riktig nok gravid på p-piller og tidspunget kunne jo på alle måta vert betre,med tanke på at eg var arbeidsledig,null peng og i eit skrangleteforhold..bestemte oss likevell for o beholde barnet.. følte at når den først var komt seg inn der,så var det for seint på ein måte. at sjølv om dei gode tankene ikke var der akuratt da,så ville dei komme..

e nå i uke 37,og har bare skjøvet tanken på den voksende magen forran meg,aldri tatt meg tid til og kjenne på at d skal komme ein baby..og kordan evt blir.. heller tenkt på d prakiske,,o vert livredd for fødslen.. dei gode tankene kom aldri.. eg ane ikke hva eg skal gjere med ein liten baby..eg e vett skremd.

var på sykhuset igår,for fjorten dager siden ble d målet eit veksavik på 14%,etter en dag med lite liv for nedpå føden.. i går ble d målt 28% avvik og dei fant ut at dei måtte sette igang fødseln,og få meg te fø snarest mulig..etter ein del fram og tilbake ble og mykje røsking i underlivet ble eg send heim,med beskjed om at om d ikkje var blitt fødsel før neste mandag,så blir d keisersnitt..

eg ane ikke hva eg skal gjer..sitte med mykje "vondta" sia i går kveld,men ikke regelmessige enda..

kjenne meg ikkje klar i d hele tatt..

[ღminmaibabyღ]

huff føler med deg, det er ikke godt å sitte med disse følelsene. Men vit at du ikke er den eneste i verden som har det slik. Det å få en liten baby i huset kan man vel egentlig ikke helt forberede seg på, men du kan være trygg på at når babyen kommer så vil du få hjelp og veiledning hvis du ønsker det, spør på forumene her, helsestasjonen, venninner, lege, og kunnskapen vokser med babyen på sett å vis jeg satt mange kvelder etter samboer var hjemkommet fra jobb å gråt fordi det var jo noe hele tiden med den ungen, og jeg skjønte ikke bestandig hva det var, og jeg kjente da ikke det lille nurket, men jeg taklet det fint etterhvert og jeg er 100% sikker på at du også kommer du til å takle dette fint etterhvert, og du blir verdens beste mor for ditt barn.

 

Når det gjelder fødselen så er det så mange forskjellige grunner til at man gruer seg, er du redd for smerte, eller er det situasjonen, eller andre ting? vanskelig å gi deg gode råd uten helt å vite ha det dreier seg om, men kanskje hvis du ikke synes det er for personlig så kan du skrive litt om det her, det er flere her inne som har mye kunnskap om fødselsangst.

 

"klapper deg på kinnet"