Jævla idiot!

[Anonym bruker]

Forrige søndag da det var et sånn nydelig vær på vestlandet så sa jeg til samboeren min at nå skulle jeg ønske at jeg hadde barn så jeg kunne gå på en lang tur ute, (han går IKKE tur!)

 

Svaret lød som følgende... fy faen jeg er glad jeg ikke har barn nå! og de mente han helt alvorlig, mens han lå å dro seg på sofaen som vanlig....

 

Blir så irritert!!!! Han vil jo aldri jo, og han er 29!!!

Faens mannfolk....... fristende å bare slutte på pilla av og til altså!

[Anonym bruker]

Hahaha, skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget, er i akkurat samme situasjon som deg. Vi bor også på vestlandet, og på søndag som var låg vi inne og såg film (!!!), etter å ha blitt nerstemt på mine forslag om å gå tur eller finne på noe ute.. Hadde jeg bare hatt et barn da!! Samboeren min er 28, og mener at han tidligst er klar for barn om 2 til 3 år! Hvordan i all verden skal jeg klare å vente så lenge?!? jeg som er klar nå :-| Umenneskelig er det.......

[Anonym bruker]

SAMME HER!!! 2-3 ÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Det er jo en evighet! Ble nedstemt ang turforslag jeg og, så her i gården må jeg nok gå alene fremover:) jævla irriterende, tror jeg må bytte han ut;)

[Anonym bruker]

Jaja, en aldri så liten trøst å vite at jeg ikke er alene om dette, men synes jo samtidig det er kjipt at andre går gjennom det samme.. Hvor lenge har dere vært sammen da? ( (if you don't mind me asking:-))

[Anonym bruker]

Vi har "Bare" vært sammen i 2 år! Men han er jo straks 30 år da, så skjønner ikke hvorfor det liksom skal være en sånn megakrise å få barn nå?

 

Kansje det er meg han ikke vet om han vil være sammen med for evig...

 

Du/Dere da?

[Anonym bruker]

Vi har bare ett år på rullebladet, men har vært samboeren nesten fra første stund. Han har nå gitt klar beskjed om at det er meg han vil ha og snakker til og med om forlovelse og fremtid.. men han er bare langt i fra klar for barn. Tror nok han er mest redd for å miste "friheten" han har idag, med å dra på fisketurer og lignende med kompiser når han måtte ønske det.. Men man må ikke se på hindringene, men mulighetene!! Jeg vet at om noe skulle "skje" før han har gitt klarsignal så stiller han opp, men jeg vil jo at dette skal være noe begge gleder seg til... Blir skikkelig frustrert av og til.. og ikke nok med det, nå har jeg TO gravide på jobb som går rundt meg med små babymager som bare kommer til å bli større og større utpå våren. Shoot me now!

[Amadhrill]

Kan ikke annet enn å joine med, men her i gården er det en variant av samme situasjon. Sambo og jeg har vært sammen i to år og snart samboere i ett, han er 32 og jeg 24. Jeg er superklar for å sette igang og synes han burde være det, han er jo relativt gammel til å skulle bli pappa for første gang... Har mast om barn i sikkert et år nå, men ENDELIG har vi i det minste blitt enige om å få barn. Bare at det er tre år fram i tid, og vel så det, når jeg er ferdig med utdannelse og har fått meg jobb... Kan ikke han også bli litt babysjuk så vi kan fremskynde det hele litt?!

 

Jaja, veit ikke om det var noe trøst, men vi er vist flere i samme situasjon i det minste.

[Anonym bruker]

Hei og velkommen i "klubben" hehe:)

 

Her har det ikke skjedd noe forandring, han står på sitt og jeg tør nesten ikke snakke om det mer, er redd for å skremme han bort:-/ Neida, ikke så gale.. men jeg har nå ihvertfall sluttet på p-piller, pga at jeg hadde mensen (eller hva søren det var, ihvertfall blødning) annenhver uke (!!!!), noe som var forferdelig frustrerende. Han nekter å bruke kondom, så da kan jo alt skje, noe han er svært klar over.. og han sier at om det skulle skje, så er ikke abort noe alternativ, da beholder vi:) Så jeg krysser fingrene i all hemmelighet for at denne hoppe-av-i-svingen metoden IKKE funker, og at vi snart har en vinner i mål;))

 

Håper mannen din kommer på andre tanker snart, har ikke mannfolk en klokke som tikker?? I en aldre av 32 burde han vel kanskje begynne å bli klar snart? Krysser fingrene for deg;)

 

klem P

[Anonym bruker]

off.... her er samboer 29 år og langt i fra klar:/

[Amadhrill]

Slutta på p-piller og styr av samme grunn som deg, konstant blødninger og mensensmerter fra helvete... Sambo er for hoppe-av-i-svingen-for-å-ta-på-kondom metoden, fryktelig slitsomt, men har et håp om at det kan skje et uhell. Kjenner jo til et par små som har kommet som uhell, så der er det jo håp. Sjansen for at det ikke funker er i alle fall ganske stor. :-D

 

Skulle tro at klokka begynte å tikke snart, at han ikke ville bli far som veldig gammel, men ser dårlig ut. Satser på at å omgi oss med venner og familie som har små setter igang klokka hans. Hihi.

 

*krysser fingre for gutter som skal bli klare snart og hoppe-av-i-svingen metoder som ikke funker*

[Anonym bruker]

Må bare svare dere her inne. Har vært her en del tidliger. Dere har hvert fall samboere som vil ha barn en gang, selv om det er lenge til. Min samboer har kun sagt vil ikke, vil ikke, kommer ikke på tale, ingen flere barn, og truer med å sterilisere seg. Gud så mye sint jeg har vært. Men har liksom alltid tenkt at dette skal gå bra. Jeg SKAL ha viljen min! hehe..

 

Ble gravid i januar 2008.. endte i abort da jeg var 11+6.. han var en jævla idiot den perioden. Bortsett bra baby tema er han alt jeg kan tenke meg, og kunne ikke tenkt meg noen andre enn han. Han vil ikke ha noen andre enn meg heller. Ble gravid igjen på høsten, men da mistet jeg etter 9 uker. han trøstet meg hvert fall da:) Framskritt, gikk jo hans vei denne gangen også. (gikk på p-piller begge gangene så skal vel egentlig ikke være mulig to ganger på ett år). Etter dette hadde jeg så uregelmessig menstrasjon, at samboer ville jeg skulle slutte på pillen til alt ble i orden igjen.. og her sitter jeg da.. gravid IGJEN, men denne gangen beholder vi. (hopp av i svingen metoden). Han har til og med vært med på tidlig UL. Er når i uke 12. Han har til og med snakket om hvilke barnehage han vil ha.. er ikke sånn super fornøyd, men han er en helt annen person enn da jeg følte meg litt tvunget til abort. Tror sjokket var det som satte han ut. Han har to barn fra før som deler rom, og vi leier. Jeg har ingen barn, og med tanke på økonomisk situasjon og at jeg studere, så har han mer eller mindre 5 stk som skal forsørges på en lønning i et lite hus med 2 soverom. Tror jeg hadde fått panikk selv. Men har en annen holdning. Jeg tror alt ordner seg til slutt:) Lykke til damer:)

[Anonym bruker]

Fortsettelse fra over:

-Han hater å gå turer,

-vi har snart vært sammen i 3 år, bodd sammen 2,5år,

-han er 36 og jeg er 22.

 

vet han høres ut som en sikkerlig drittsekk. Blir jo det på dette temaet, og kun fra mitt synspunkt. Men han er verdes beste pappa, samboer og venn:) Vi var til og med på husvisning her forrige uke:)