Er dette utroskap eller nostalgi?

[Gjest Antarctica]

PS, i juni hadde jeg disse scenariene:

 

1) At han plutselig skal "våkne" av den tilstanden han er i og si til meg i et øyeblikks klarsyn "Hallo, vet du hva. Dette går jo ikke. Vi har to vakre barn, et hjem, en tett sammenvevet yrkeskarriere, en historie med noen ekstraordinære øyeblikk bak oss - dette kan vi ikke bare avvikle. Nå skal jeg gjøre mitt beste for å holde oss to sammen, til støtte for alle, og jeg skal jobbe hardt med å finne igjen det vi hadde sammen." (VELDIG usannsynlig, men jeg håper det bittelitt. Ca 1%)

 

2) At han skal bli med meg på et opphold i et såkalt samlivssenter som legen har henvist oss til, og at vi der skal få hjelp. (Nesten like usannsynlig. Han vil ikke sånne steder. Håper det ca 5 %)

 

3) At han skal gjøre som jeg nesten fikk han til å love nylig: gi forholdet en karantenetid eller en frist, og evaluere etter den tida. Og at forholdet skal gis fokus i løpet av karantenen, så det kan bli bedre. Håpet mitt her er ca 25 %

 

..og det som skjedde lå nærmest opp mot alternativ 3, at vi tok en slags karantene, men med det motsatte fortegn: jeg prioriterte ham, mens han innledet et nytt forhold.

 

Dersom han ikke hadde hatt en person som sto klar til å ta over, ville han aldri ha gått, det vet jeg i dag. (Hans negativitet tok nemlig helt av etter den famøse nesten-skoleturen der han begynte å skjønne at eksen var positiv til å gjenoppta forholdet...og hadde det vært en fremmed som sto klar, ville han ha tatt henne i stedet. Alt for å ha en havn å lande i)

 

 

.. men alt det betyr lite nå; jeg vil ikke ha hatt han idag uansett. Jeg misliker hans mangel på moral sterkt nå, og gleder meg over at mitt særkullsbarn slipper den mannen i livet sitt.

[Gjest Antarctica]

Hallo Sofa, hvis det du skriver i ditt PS er sant, så skal du holde meeeget godt fast på den mannen!

Og er han deprimert og utbrent, skal du styrke deg i minnet om at en gang var han ikke det, da ble du glad i han, og den personen fins der inne et sted.

 

Husk hele veien å gi deg selv oppløftende, gode opplevelser for å kunne være den som holder gledesregnskapet ved like i hjemmet deres. Unn deg ting uten han (selv om du aller helst ønsker deg gode opplevelser sammen med han) - er det et sangkor som gir deg gleden, så syng mer, er det fjellturer, så gå mer, er det storbyferie, festivaler, shopping, venninner, cocktailbarer, hva som helst: dyrk det, og fortell han hvor morsomt det var, og hvor mye du gleder deg til å dele fine ting med han en annen gang.

 

Lykke til. Kjærlighet må pleies, og det gjør nok du, når du har så mye å tape...

[Anonym bruker]

WOW!!!

Håper snuppa mi sover lenge imorra;)!

Takk for interessant lesning...

[Gjest Antarctica]

Nå dytter jeg min egen tråd.

 

Litt for å oppdatere: jeg har en flott kjæreste og et skikkelig bra liv med ungene og hverdagen!

 

...og litt fordi eksmannen i sin tid prøvde å eliminere tråden. Det skal han ikke få lov til - jeg har rett til å fortelle min historie, og framstille min versjon. Siden vi er anonyme her, har han ingen ting å ha sagt.

 

Jeg fryder meg over å se at jeg tok feil i mange ting.- f eks at han var mannen i mit liv. Det finnes flere av dem...

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest alle innleggene. Og du skriver så bra og er så flink å få ned følelsene dine. For en emosjonell berg og dalbane du har vært gjennom..

 

Grattis med kjæreste da.

Er alt bra med deg nå??

 

Klem C

[Gjest Antarctica]

Hei, og takk for dine ord, C! Hyggelig at du har giddet å lese alt dette... og ja, det var virkelig en berg-og dalbane. Mest fordi jeg ikke ga opp håpet - hadde jeg gitt opp, eller manglet troen, ville det jo ha gått til bunns med en gang, og ikke vaket en eneste gang. Som Sissel Gran (igjen henne...) skriver: et forhold er først og fremst et trosprosjekt. Mister man troen på sitt eget par, kan verken terapeuter eller noen andre blåse liv i forholdet.

 

Ja, nå er alt faktisk kjempebra - bedre enn på lang lang tid. Bedre enn jeg kan huske å ha hatt det nesten noen gang... Bedre også enn det faktisk var i de "lykkelige dager" - fordi det også var konfliktfylt selv mens vi begge var nyforelsket og prioriterte hverandre, det var bl a at sønnen min ikke hadde det så godt, at barna hans heller ikke trivdes med det, at jeg stadig var gravid og at vi stadig var under krysspress fra hans ekskone - derfor er livet bedre nå.

 

Hyggelig at dere fortsatt kommenterer. Jeg ville ikke la ham slette tråden min i fjor, og nå lever den sitt eget liv....

klem fra

 

 

[Anonym bruker]

Hei på deg

forstår godt at du er lei deg - men du må være voksen og realistisk oppi dette her : mannen din er psykisk utro og det er nesten værre en fysisk.

Gjør det slutt og få deg et liv jenta mi.

Han holder dere begge varm - jeg hadde ALDRI godtatt den form for kommunikasjon mlm min sambo og hans ex - aldri!

Det er da jaggu steike meg slutt mellom dem - er da vel ikke noe mere å snakke noe om????

[Gjest Antarctica]

Ahhhh - endelig satte eksmannen kronen på verket over utidig oppførsel.

 

At han har vært aggressiv og trua meg på livet, vel vel, det tar vi med oss. At han bruker familievernkontoret som frisone for å sjikanere meg, det tar vi med oss. Og dessuten at han bruker terapeutene som buffer for å i det hele tatt kunne presse gjennom sine egne fantasifulle samværsavtaler (som han aldri ville ha fått igjennom hos sin eks i den tida hun styrte livet vårt.)

 

At han var en løgner og bløffmaker visste jeg, at han hadde kontakt med dama lenge før jeg oppdaget det visste jeg også. At han kalte meg kontrollerende fordi jeg oppdaget det, tar vi med oss - jeg hadde god grunn til å kontrollere.

 

At han stengte av strømmen og telefonen (som sto i hans navn) og satte meg og ungene i en veldig dårlig posisjon, var ikke pent, men helt opp mot hans vanlige nivå, han var jo tross alt i ferd med å flytte ut.

 

Men i dag tok han kaka. Eller, dvs, jeg oppdaget i hvor stor grad han har tatt kaka, allerede for lenge siden.

 

Jeg startet denne tråden i mars 2009. Jeg ante ugler i mosen lenge før, men fikk bekreftelsen min i mars. Etter å ha nøstet og nøstet, kunne han såvidt innrømme at han hadde vært i en viss dialog med eksen allerede et halvt år før; men da var det bare i form av at han innrømte at han ikke var så crazy lykkelig med meg likevel. Men NB, jeg måtte absolutt ikke tro at hun hadde åpnet noen dør eller at han hadde prøvd seg.

 

Og bla bla bla. Mer av det samme hver gang jeg spurte (og for hvert spørsmål fikk jeg hele tida vite hvor ubegrunna mine mistanker var, hvor psykopatisk jeg var som gnålte om det osv osv.

 

At jeg etter hvert fant ut at han betalte sjeldnere og sjeldnere inn på vårt felles huslån, trodde jeg betydde at han hadde lite penger, så jeg betalte inn det som manglet.

 

Men nå viser det seg at han ikke bare betalte lite og samtidig hadde en viss kontakt med dama. Han har utstudert og planmessig lagt opp til å frigjøre seg fra forholdet uten å si et ord - og det startet uka etter at han hadde sin såkalte dialog med henne! For NÅ oppdager jeg at han sa opp husforsikringen vår like etterpå (og samtidig begynte å skulke innbetalinger til selve lånet, som var hos samme institusjon....)

 

Hadde selvsagt ikke betydd så mye... hvis det ikke var for at jeg trenger forsikringen nå, når jeg har lekkasje i huset.

 

Han "flyttet ut" - mentalt i alle fall - i september/oktober 2008. Men snøt meg og lurte meg og løy omkring emnet helt til han var bombesikker på at han hadde et annet sted å flytte til, i september 2009.

 

Jepp. Dette var nok siste innlegg i denne tråden. Jeg kjenner inni meg at jeg har aldri følt sånn forakt som noe individ i mitt liv som jeg kjenner for ham. Hurra!