til dere andre med flerspraaklige familier

[dimeglio]

Jeg er norsk og mannen min italiensk. Vi bor i Italia. Jeg snakker kun norsk til barnet vaart, mannen min snakker kun italiensk. Mannen min kan ikke norsk saa vi snakker italiensk oss imellom.

 

Problemet er hvordan vi skal gjòre det naar vi er samlet alle tre. Jeg ònsker i utgangspunktet aa vaere konsekvent med aa snakke norsk med barnet, men mannen min har sagt han fòler seg utenfor. Det kan jeg godt forstaa, men vi er uenige om hvordan vi skal lòse problemet.

 

Er det flere her i en liknende situasjon? Hvordan gjòr dere det?

[vaffeljernet <3]

ja, vi snakker også flere språk, men mannen min holder på å lære seg norsk, så han "øver seg" med å snakke med lillesnuppi også. men håper han vil lære barna våre "sitt språk" også etterhvert. men håper han kan lære meg og, slik at vi alle kan snakke alle språkene sammen :-)

[dimeglio]

Fler med samme erfaring? Noen som vet hvem jeg eventuelt kan kontakte for aa faa raad til aa lòse dette problemet?

[Anonym bruker]

Jeg er norsk og gift med en fra usa. Vi har engelsk som fellesspråk, men vi snakker utelukkende vårt eget språk når vi henvender oss eller er i samtale med barnet. Vi bor i norge. H*n skjønner svært godt begge språk men snakker egentlig bare norsk. Veldig lite engelsk:(

 

Faren her snakker også norsk så han skjønner hva jeg og barnet snakker om, men har stor forståelse for at den ene vil føle seg utenfor slik du beskriver. Har dessverre ikke noe råd, men sjekk denne linken. Jeg har hentet råd derfra tidligere:)

 

http://www.multilingualchildren.org/index.html

 

[MJ<3]

Her er far tyrkisk og jeg norsk, vi bor i norge.

Mannen er veldig konsekvent med å snakke tyrkisk til han, men familiespråket blir jo norsk (ettersom jeg ikke kan tyrkisk).

Om han skal lære seg språket er det viktig å være konsekvent fra starten har jeg hørt. Da får de det inn med "morsmelka", og vil forstå begge deler like godt.

 

Vår er ikke mer enn 15 mnd så vet ikke hvordan det blir etterhvert om de skravler i vei på tyrkisk og jeg føler meg tilsidesatt... Men jeg har planer om å lære meg språket, og kanskje jeg lærer litt av lillemann også!

 

Har ikke noe råd dessverre, men jeg ville iallefall sørget for at mannen konsekvent prater sitt språk til ungen og du ditt, sammen kan dere f eks snakke engelsk, så lærer ungen det også. Det er utrolig hvor smarte de små er, og hjernen blir utrolig bra trent på å lære flere språk samtidig.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er norsk, min mann mexicansk. Vi snakker engelsk sammen tiltross for at jeg snakker ganske godt spansk da det var det språket vi brukte nå vi først møttes og frem til jeg lærte meg spansk.

 

Så jeg snakker norsk til barnet, mannen min spansk og mellom oss snakker vi engelsk. Vi har som mål og snakke mer spansk og norsk sammen slik at det bare blir to språk hjemme, men det har ikke gått så bra. Det føles kunstig å snakke disse to språkene oss imellom, og mannen min kan dessuten lite norsk. Barnet lærer forresten engelsk i barnehagen.

 

Mannen min forstår ikke alt jeg sier til barnet, men han har allikevel lært en del norsk med barnet, og dermed også av norsk kultur. Jeg synes dette er viktig, både for barnets og for vår del. På litt lengre sikt håper jeg at mannen min og jeg skal bli bedre i hverandres språk, slik at vi kan snakke dette sammen, litt om hverandre når vi er sammen alle sammen.

 

Nå skal det sies at vi traff hverandre på 'nøytralt' territorium. Tror det blir vanskeligere når man bor i et land, er integrert, snakker språket, osv. og så treffer mannen i sitt liv. Da blir det mer på mannens premisser hva gjelder språk og kultur enn på ens egen. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Bodde selv i Italia, og hadde italiensk kjæreste i flere år. Vi snakket utelukkende italiensk, og tiltross for at jeg selvfølgelig tok med meg tradisjoner hjemmefra levde vi mer 'italiensk' enn 'norsk'.

 

Ex'en var allikevel interessert i å lære norsk, og det kunne jo vært en fin anledning for din mann også, å lære mer av ditt språk, med barnet?

 

Det er forresten en del litteratur om emnet, det meste på engelsk som kan være til hjelp. Lykke til!

[lisa:-)]

Min mann er hollandsk,og vi snakker hollandsk sammen.

Jeg snakker bare norsk til barna, og han bare hollandsk.

Nå er eldstemann 7, og det har ikke vært noe problemer med dette.

Jeg tror det blir helt naturlig etterhvert.Vår sønn har aldri blandet samman språkene.

Lykke til, det går nok helt fint-men er enig at det er viktig å være konsekvent.