Er så glad for dette forumet!

[vilja80]

Hei, alle dere som er så uheldige å befinne dere her inne...Ville bare si at jeg er så glad for at dette forumet finnes, uten dere hadde dette vært mye verre. Mannen prøver så godt han kan å forstå, men det er vanskelig for ham å virkelig sette seg inn i hvor tungt dette er for meg.

Jeg griner fortsatt for ingenting, og har egentlig mest lyst til å bare ligge på sofaen, og synes det er forferdelig tungt å være sosial...Ute ser jeg bare gravide og barnevogner over alt, og føler meg så mislykket, selv om jeg vet at vi ikke gjorde noe galt.

 

Håpet er at jeg snart skal bli gravid igjen, og at alt går bra da, men mannen vil gjerne vente til høsten med å prøve igjen. Selv om jeg er redd for å gå igjennom dette på nytt, har jeg så inderlig lyst til å få et barn!

 

Stå på alle sammen jenter!

 

Stor klem fra meg

[Aiva j121110 og en i mai13]

Ja, bra å ha forumet her. Få litt støtte og forståelse. Har en veldig snill mann her da. Han forstår mye og har støttet som best han kan

(men er jo ikke hans kropp da.. så er jo vanskelig for han å sette seg inn i det helt..) Og han passer på at prøvinga går som den skal igjen, og det er jeg glad for. Trøtt pga veldig mye jobbing denne uka, så trenger en dytt..hehe.

 

Hvorfor vil mannen vente? (om jeg får spørre..) Kanskje han har tatt det tyngre enn du tror?

Du må holde motet oppe da. Det er tungt, men vi kommer oss alltids videre, ikke sant?! Stå på du og!

:-)

[vilja80]

For det første så mistenkte gynekologen blæremola, så vi må uansett vente på svar ang dette (men sykehuset trodde ikke at det var det). Men hvis det ikke er det, så vil jeg gjerne sette i gang. Grunnen til at han vil vente er fordi det har gått så hardt inn på meg, og jeg var veldig dårlig hele 1. trimester, så han mener jeg trenger mer tid på å komme meg. Hvis jeg blir gravid igjen blir det selvfølgelig tungt og nervepirrende, men jeg vil heller det enn å vente (vet jo heller ikke hvor fort det vil gå, kan jo ta lang tid før det klaffer også...)