Ekstrem trass - kan være hormonellt?

[Anonym bruker]

Har ei jente på 4 år som kan slå seg fullstendig vrang. Blid i et øyeblikk og kan rase i det andre. PPT tjenesten er blitt tilkalt i barnehagen. Hun kan konsentrere seg over lengre tid med ting og er smart. Har ikke ADHD. Kan plutselig få anfall fordi det er feil sko som er blitt tatt på. Vil ikke ha de skoene.. vil ha de ANDRE skoene, og så starter det. Kraftig gråting leeenge. Vi har sluttet å kjefte og bli sint når dette skjer. Er på empati og rolig prat. MEN: Når hun kommer inn i et sånt blindt sinne øyeblikk og hikst gråter så sier hun: "Mamma, det er ikke meg... det er kroppen min som gjør det". Da lurer jeg på om noen unger har et kraftigere hormon nivå som utløser det? Vet dette er en selvselvstendighetsalderen, da barna i denne perioden lærer seg en rekke viktige ting, som å si nei, og å hevde seg selv i verden. Kansje noen har sterkere instingter på dette enn andre barn. Jeg vet jeg var grusom selv som 4 - 5 åring. Skrek og saborterte massevis oven for mine foreldre. Spørsmålet er da om dette er vår skyld som ikke er flinke med grenser, at det er derfor hun er blitt sånn, eller om vi kan skylde på hormoner? Hva tror dere? Har dere noen linker på nettet om dette?

[☠Diamanda Galas☠]

jenta mi har hatt slike utbrudd siden hun var 16 mnd, og har det ennå (3 1/2)...men stort sett er det hjemme..det er sjelden hun er sånn i bhg, og da i en mindre grad.vi har aldri gitt etter for trassen hennes, så hun vet hun ikke kan skrike seg til viljen sin..

aner ikke om det har med hormoner å gjøre..jeg var rolig som barn, men sambo hadde slike utbrudd.føler at det er enklere å takle disse utbruddene når hun er større og har mer forståelse..når hun var 16 mnd, var det jo vanskleig å kommunisere med språk;-)

 

allerede på 3mnd kontrollen på helsestasjonen, sa hs at jenta vår var veldig bestemt, og at vi antakelig ville få en tøff trass-periode!!

 

jeg jobber selv i bhg, og ser mange ulike 3-4 åringer...men jeg må si det at det på mange måter er enklere med barn som har følelsene "utenpå", og som er veldig trassige, enn de som er veldig rolige..det er tross alt sunt med trass;-)det viktigste tror jeg er å hele tiden forberede barnet på ting som skal skje i god tid, det føler jeg hvertfall kan hjelpe mye her.

 

uansett så er det jo fryktelig slitsomt, når små bagateller kan bli kritiske..

 

[MikroMidas]

Så godt å lese at andre sliter med det samme som oss. Jenta vår blir 3 i mai og har holdt på sånn det siste halve året omtrent. Hun kan sitte og hyle i gangen i en halv time hvis jeg har tatt av henne luen og det var noe hun hadde planer om å gjøre selv. Hun blir helt fra seg. Hun kan rope og skrike til meg og si f.eks. "JEG SKAL GJØRE DET!!!", så ser hun på meg med et blikk som kunne drepe. Jeg aner ikke hvor hun tar det fra, for vi roper sjelden til hverandre her i huset. Hun er ellers veldig glad og koser masse, og hun kan sitte lenge og drive med f.eks. perling, tegning og andre ting. Ingen problemer med konsentrasjonen. Hun er langt fremme mht språk og kroppsbeherskelse, så jeg tror ikke det er frustrasjon over å ikke få til noe heller.

 

Hun har en bror på 4,5 år og jeg sammenligner jo disse hele tiden. Han har vært myyyyyye enklere på dette området. Jenta kan sutre noe helt vanvittig over småting og bagateller. Hvis jeg f.eks. holder henne på fanget litt hardt for å få på den strømpebuksa som hun har tullet med i en halv time, så kan hun f.eks. si "au mamma, du slår meg!!". Jeg håper virkelig ikke at dette er noe hun sier i barnehagen, for da må de jo begynne å lure.

 

Jeg har inntrykk av at det er mest her hjemme og mest rundt meg at det er sånn. Jeg gir henne ingen oppmerksomhet når sutringen starter. Vi bruker time-out i trappen når det blir for ille, og ellers prøver jeg/vi å snakke rolig og behersket når situasjoner oppstår, selv om jeg har måttet gå ut av rommet og telle til 10 noen ganger ((:

 

Jeg krysser fingre for at dette er en periode og at hormonkaoset er over om en stund. Det er ikke moro, hverken for henne eller oss.