Hva skjer om det blir påvist downs ved ordinær UL i uke 18?

[Anonym bruker]

Bolla74... Du snakker om at dem som bærer frem ett barn med en så alvorlig sykdom som ditt eget barn har, er en barnemishandler av værste sort!? Da snakker du kansje om deg selv eller???

Ikke kom her og dømm andre som er imot abort for barn som har downs! For det er absolutt ikke det samme som din unge har!

Så tror du bare skal holde sinnet ditt for deg selv!

[Bolla74]

Vel, nå har jeg aldri påstått at dette er det samme som Downs, hadde du lest innlegget hadde du sett det. Men, som jeg også skrev, at de som er imot abort pga Downs ofte også er motstandere av abort generelt, uansett sykdom. Syns du det er greit med abort når det er snakk om andre sykdommer enn Downs, da.

Og, igjen, hvis du hadde lest hva jeg skrev, snakket jeg også om når man bærer frem et barn med viten og vilje. Og det betyr at du vet at barnet er sykt og du vet hva den sykdommen innebærer. Hadde jeg visst at sønnen min var syk og hva det innebar, hadde jeg jo aldri bært ham fram.

Det er ikke snakk om at jeg dømmer de som er imot abort, jeg prøver bare å få frem et poeng her. Og hvem er det som dømmer, om det ikke er de som kaller de som må ta abort, om det så er pga Downs eller noe annet, for mordere?

[Anonym bruker]

Bolla 74

 

Tusen takk for at du bringer noe viktig inn i denne debatten. Har sett denne debatten her inne alt for ofte og jeg blir like kvalm hver eneste gang.

 

Det virker som om alle tror at Downs er et syndrom som er et lite avvik. Vel, mennesker med triosmi 21 er forskjellig og påvirket i veldig forskjellig grad.

 

Flertallet av de som velger å abortere barn med store avvik gjør det jo av hensyn til barnet og ikke seg selv. Jeg nekter å tro noe annet. De som ikke har vært der selv bør tenke seg om to ganger før de skriker ut om det ene og det andre.

 

Når man sitter i situasjonen selv med mage og spark, og legene anbefaler at man skal avslutte svangerskapet for barnets skyld, vel da spiller det ingen rolle om diagnosen er downs eller annet. Er avvikene for store så er de for store. Og da er det ingen som tar lett på en avgjørelse om å avslutte svangerskapet.

 

Selvsagt er noen mennesker med Downs friske nok til å leve et verdig liv, men husk da at de dere ser eller kjenner er av de friskeste få prosentene og slutt og dømme andre.

 

De som velger bort et barn med Downs sier ikke at barn med Downs ikke er verdig livet, de har simpelten tatt den avgjørelsen de mener er best for sitt barn.

[Bonanza]

Dette er ikke kranglesiden! Det er eget forum for nebbing!!La folk få stille spm uten å bli halshugget da iallefall!! Makan!!

[maria isabell]

1/3 av barna med downs har alvorlige hjertefeil. kansjke de ikke overlever fødselen en gang. da er det litt mye å be en stakkars mamma om å føde et barn som dør etter fødselen???

 

men har barnet downs og hjertet er fint hadde eg beholdt og gledet meg over gullet mitt:)

 

kjenner et par som fikk et barn med downs og alvorlig hjertefeil, barnet er 1,5 år og det går strålende:) så det kan gå bra selv om barnet har hjertefeil også

[maria isabell]

1/3 av barna med downs har alvorlige hjertefeil. kansjke de ikke overlever fødselen en gang. da er det litt mye å be en stakkars mamma om å føde et barn som dør etter fødselen???

 

men har barnet downs og hjertet er fint hadde eg beholdt og gledet meg over gullet mitt:)

 

kjenner et par som fikk et barn med downs og alvorlig hjertefeil, barnet er 1,5 år og det går strålende:) så det kan gå bra selv om barnet har hjertefeil også

[Anonym bruker]

Bare til info, så kan de ikke se om barnet har downs syndrom på den ordinære ul!

[imoen]

Men det er greit å fjerne et friskt barn, fordi det ikke passer? Snakk om å ikke evne å se i nyanser.

[Anonym bruker]

Dette er da ikke noe å diskutere, som anonym over her sier så kan ikke et menneskeøye se downs i uke 18..... det er ingen som får vite om barnet har 47 kromosomer i uke 18.....så enkelt er det. Jeg personlig mener at de med downs har så høy livskvalitet at det vil være feil å ta det bort...... hadde jeg derimot fått vite at mitt barn hadde andre alvorligere avvik hadde jeg nok vurdert det..... synest det skal være livskvaliteten til barnet som bestemmer om de skal få komme til verden eller ikke....... de fleste med downs har livskvalitet på lik linje med en med 46 kromosomer.

[Anonym bruker]

Måten denne tråden har utviklet seg på, viser bare hvor følelsesladd tema dette er....

[Anonym bruker]

Hei alle sammen.

 

Jeg synes denne debatten bærer preg av mye uvitenhet. Som en som selv nylig har gjennomgått et sent svangerskapsavbrudd, vil jeg gjerne oppklare noen av misforståelsene som florerer her.

 

For det første: Senabort etter godgjenning hos nemnd kan gjennomføres frem til uke 23. Alle parter vil selvfølgelig etterstrebe at det skal skje så tidlig som mulig i svangerskapet, men det er altså grensen.

 

Det neste er at jo, Downs syndrom kan faktisk oppdages i uke 18 eller deromkring. Var selv på rutineultralyd i uke 19 hvor det ble oppdaget misdannelser hos babyen vår. De tre mest vanlige trisomiene (kromosomfeil), altså trisomi 13, 18 og 21 (Downs syndrom) var legenes første teori.

Det som imidlertid er tilfelle, er at mange Downs-tilfeller IKKE blir oppdaget på vanlig ul. Men det er de friskeste! Man oppdager gjerne ikke selve kromosomfeilen, men derimot mange av misdannelsene som ofte opptrer sammen med trisomi 21, som f.eks hjertefeil, vekstavvik, misdannelser i hjernen osv. Derfor er det nok mange som får beskjed om at babyen i magen kan ha Downs syndrom etter vanlig ul.

 

I tiden etter ultralyden brukte vi mye tid på å vurdere hva vi skulle gjøre med informasjonen vi fikk. Jeg husker at jeg sa til legen vår at "Mange med Downs syndrom har tross alt god livskvalitet". Da sa legen at det faktisk bare er 25 % av alle fostre med Downs som i det hele tatt kommer levende til verden. Og de blide, glade Downs-menneskene vi treffer på gaten eller på butikken er en ganske liten prosent av alle som får diagnosen. Resten ser vi ikke, for de er på institusjon eller lever ikke i det hele tatt!

 

Etter fostervannsprøve og x antall timer på ultralydbenken, kunne legene konkludere med at babyen vår ikke hadde Downs eller annen kromosomfeil, men en annen sykdom som er 100% dødelig. De fleste babyer med "vår" diagnose dør under svangerskapet. Noen få har levd i noen timer etter fødsel. Vi valgte derfor å avbryte svangerskapet, noe som jeg tror må være det mest ekstreme valget noen kan bli stilt overfor. Jeg tror det er veldig få som velger vekk barnet sitt fordi det ikke er perfekt, slik enkelte presterer å si her. Dersom barnet har så store avvik at det er synlig på ul i uke 18, er det ikke snakk om annerledeshet eller perfeksjon, det er som oftest snakk om levedyktig eller ikke, også med Downs syndrom!

 

Jeg er glad for at vi fikk en annen diagnose enn Downs, slik at jeg slipper å leve med fordommene fra dem som tror at en Downs-diagnose er ensbetydende med et levedyktig, men "annerledes" barn. Det er vanskelig nok å håndtere tapet av vår etterlengtede lille baby uten at andre skal dømme oss for valget vi tok! Tenk på det, dere som synes det er så lett å uttale seg om en hva man ville gjort i en situasjon som er så ekstrem at den er komplett umulig å sette seg inn i før man har vært der selv...

 

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg ikke ønsker å krangle med de som måtte mene noe annet enn meg. Men jeg ber om respekt for meg selv og andre som har blitt stilt overfor våre livs vanskeligste valg. Ingen vet bedre enn oss hvor mye som skal til før vi gir opp våre små i magen...

[Tidemann]

Jeg er overrasket over hvor mye rart som blir skrevet her....det er sant at det er kun en fostervannsprøve som kan avsløre downs eller ikke...nå har jo jeg vært på ultralyd nettopp og dette i uke nitten. de mistenkte downs pga nakkefold på 6,5mm!så fant de det ene avviket etter det andre. ble sendt til trondheim hvor de hadde landets beste leger innen fostermedisin. de sa at alle disse tingene her lignet veldig på downs,trisomi 21. men de sa at det var viktig med en fostervannsprøvefor å få bekreftet dette. de fortalte meg også at slik som downs kunne fint leve til de ble seksti år om ikke de hadde andre alvorlige avvik i tillegg som var synlige eller slo ut på prøven.

Da tenkte jeg at om barnet hadde trisomi 21 uten andre alvorlige feil så er faktisk downs en skjønnhetsfeil. jeg spurte legen om det var fare for at barnet skulle dø under fødsel. han svarte meg slik at jeg skjønte det som at de med trisomi 18 og 13 hadde liten odds under en fødsel,men hvis det bare var downs så skulle en fødsel gå helt fint! Idag er vi veldig opptatt av at alt må passe inn. men det er slik at det finnes god hjelp for familiersom opplever sykdom,dete er et hjelpepreparat som absolutt burde taes i bruk istedenfor å tenke at man ikke klarer det på egenhånd. etter all den infoen jeg fikk på tirsdag over hvor mye galt et barn kan feile og bli født med så ser hvertfall jeg på downs som en liten filleting!

- og dette med trisomi 18...det er faktisk barn der ute med dette kjempe alvorlige avviket som ikke lider i særlig stor grad overhodet(det er svært sjeldent!!!de fleste lever ikke til termin..)så før ett menneske kommer til verden så er det nokså umulig å si hvordan livet skal bli både for den som skal ta vare på det og den det gjelder. det har nok vært mange overraskelser som man ikke var forberedt på i begge retninger. når man lever,må man kanskje ta imot det livet har å by på. det er ikke bare dans på roser. men ingenting er vel verre enn å gi opp før man har prøvd?

jeg dømmer ikke,men prøver å si at man må gå i seg selv om man får det valget,ikke tenke så mye på hvaandre forventer at man skal gjøre.. det er mange "friske" mennesker som går rett i kjelleren i løpet av livet,det er ingen som kan forutse ulykker av noen grad...det kan ramme oss alle på forskjellige måter!