Gå til innhold

Hva skjer om det blir påvist downs ved ordinær UL i uke 18?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Mener du seriøst at du skal ta abort om bebin din har downs?????

Fatter faen ikke hva som går av folk for tiden jeg!!!!

Det har blitt så gale at visst ikke bebin er PERFEKT, så tar omtrent alle sammen abort!!! SKAM DERE!!!!!!! Når du har komt så langt i ett svangerskap er det jo en unge!! ikke en sædcelle!!!!! Spyr av dere!!!!

Du burde stoppe og tenke deg om før du dømmer andre som tar abort.

 

Jeg syns det er kjempetøft av de som velger å ikke ta abort hvis man får påvist downs syndrom eller andre slags syndrom av den grunn. Jeg hadde tatt abort om fostervannsprøven av min gutt viste det.

 

Blir overrasket om du kan ha opplevd dette å ha vært på ultralyd å fått påvist noe feil.

 

Ville bare si til deg, vær forsiktig før du dømmer andre.Ihvertfall hvis du ikke har vært i samme situasjon selv.

 

 

Annonse

Ingen ØNSKER SEG at barn med et såpas alvorlig (kromosom)avvik som Downs. Det er ofte et FOR stort åk for både foreldre - OG familens resterende barn - å bære. Downs-babyen og -lillebarnet kan ofte være til glede, både for deg selv og andre, Men en Downs-tenåring og -voksen kan være en STOR uitfordring.

 

 

Akkurat mitt poeng,takk T-girl !!!!

 

Blir VELDIG provosert av innlegget til anonym, det er så utrolig uvitende.Her er det ikke snakk om å ta abort for en "filleting",Downs er ett alvorlig syndrom!!!! Og når man ikke har peiling på det, da kan man heller holde munn.

 

 

Har dere da tenkt på alle ting man IKKE kan finne ut på forhånd? Det er engang sånn at man kan ikke vite alt om babyen man har i magen. Og man kan jo få en unge som er mye mer krevende enn en med downs, selv om ungen har normale kromosomer. Så det argumentet at barn med downs er krevende er helt tullete. En unge som ikke krever noe finnes ikke, da får man heller skaffe katt.

 

Jeg har selv fått et barn med alvorlig kromosomfeil som døde bare 4 mnd gammel. Men for meg så var han min sønn og jeg ville ikke vært han foruten. Selvfølgelig krever det mye å få et så sykt barn, men vet dere, det fikser man bare fordi man elsker ungen sin uansett!! Og det er ingen i hele verden som har lært oss så mye som gutten vår.

IKKE PEILING?? har en bror med downs så vet ABSOLUTT hva jeg prater om..

Han er velfungerende i samfunnet å har det bra på alle måter.Hvorfor skal vi ta fra de retten til livet??Hvis de ikke er perfekte så har de ikke rett til å leve..

 

 

Annonse

Ønsker seg barn me downs??? Hvem har sakt det da?? Det jeg mente er at om man SKULLE få vite at man har et barn med downs i magen, så tar man ikke den enkleste utveien å bare fjerner sin egen unge fra magen fordi den ikke er perfekt!!! Det er jo DIN unge, ditt eget kjøtt og blod! Å det er akkuratt det dere gjør om dere fjerner ungen fordi den ikke er perfekt!

 

Om dere virkelig ønsket dere unger, og såg på ul at den var "perfekt", så når den kom ut var den ikke så "perfekt" alikavel...

Hva skulla dere gjort da??? Gitt ungen ett donk i hue, eller ei sprøyte så den hadde dødd?? Det er akkuratt det samme, bare at den hadde vert litt større!!! Synst MANGE av dere må begynne å innse hva det er dere holder på med!

Jeg tror at dersom du som leser dette skulle fått påvist at ditt barn, som du bærer i magen har downs syndrom burde du prate med noen som har et lite barn med downs syndrom. Hadde dere pratet med meg og møtt min sønn, og allikevel gått hjem å fattet valget om abort så skal jeg akseptere det, men tror ikke at du hadde gjort dette.. velger å tro at kun en liten andel av oss er så kyniske! Jeg har møtt mange, å ingen av de foreldrene jeg har møtt har villet vært foruten sitt barn med det ekstra kromosomet! De er gull verdt, å etter min mening en nødvendighet for menneskeheten, de gir hverdagen farge!!!

Til anonym: Jeg kan forstå at du reagerer på at noen velger abort pga downs, spesielt når du har et nært fam medlem med det samme.

På en annen side så bør man ikke komme med slike bombastiske utsagn, fordi det fins gode grunner for å velge som man gjør. Noen fam har gode forutsettninger for å ta i mot barn med både kromosonfeil, og andre misdannelser. Det er bare det at om man har tatt i mot et barn med spesielle behov så kan dette være mer enn nok for å klare å fortsette med fam livet. Eller det kan være andre grunner, sykdom hos foreldre etc.

 

 

Det er faktisk LOV til å avbryte et svangerskap dersom det viser seg at fosteret har Downs. SÅ alvorlig blir dette avviket betraktet.

Og når det gjelder Downs så er det laaangt mellom "liv og lære"... vi hører aller mest fra de som har - og selvfølgelig elsker - sine Downs-barn, og lite fra de som valgte dem vekk.

Men fasiten er: ca 80% av de som får vite at de bærer et barn med Downs velger abort. Sånn er det bare.

Vi ønsker oss alle friske barn. Tror det ligger i oss; vi ønsker at "slekter skal følge slekters gang".

Det kan kanskje være litt sånn at "åjaaa, Downs-barna er jo så hærlige, spontane, gir oss et annet perspektiv på livet og gleden" - så lenge vi selv slipper ha dem...?

Dessuten er det vist at blandt par som får barn med handicap så er skilsmisserisikoen mangedoblet... det sier litt om utfordringene et funksjonshemmet barn gir. Og når man i tillegg ofte må sloss mot hjelpe/støtteapparatet, så ...

Selv var jeg veldig klar på at jeg ville valgt vekk et barn med kromosom-avvik da jeg var gravid 1. gang.

Nå - etter 3 flotte barn - er jeg ikke like sikker lenger...

Friske barn er en ufattelig gave.

Men jeg vet inni meg at jeg hadde elsket et "anderledes" barn like høyt... det vet jeg nå...

Men meget mulig hadde jeg alikevel valgt abort ved avvik...

 

vanskelig, dette...

Denne tråden vitner om en del uvitenhet. Jeg måtte abortere er foster med Downs i høst. Det var forferdelig trist, men legen var ganske sikker på at den lille ville dø under svangerskapet uansett - på grunn av de alvorlige skadene den hadde - blant annet alvorlig hjertefeil, som ofte er knyttet til Downs.

 

Legen sa at hvis vi ville fortsette svangerskapet, kunne vi komme til ultralyd i uke 18 og finne et dødt foster. Dermed var det ikke noe valg. Seinere har jeg lest at det er ganske mange prosent av Downs-barn som dør i mors liv. Så det er rett og slett et meget alvorlig syndrom, som en over her sier. Selvsagt vet man ikke alltid hvor alvorlig, men det er ihvert fall ikke noe man bare skal se på som en "skjønnhetsfeil."

 

Alt for kategoriske innlegg bør dere holde dere unna, folkens.

 

 

Jeg har venninder med downs barn, og det synest av og til at det er tøft innimellom, men en del av familien! Selfølgelig er det ikke sånn at "jaaa jeg vil ha et barn med downs!!!" Men hadde det vært meg, så hadde jeg aldri i livet tatt det bort fordi det ikke var perfekt!

Men hadde legen komt til meg og sagt at dette barnet her overlever ikke igjennom hele svangerskapet, og det var garantert, hadde det vært en annen sak. Men om barnet bare hadde downs og kom til å overleve så hadde jeg tatt like mye vare på det som mine andre!!! Alle barn er gull verdt!!!

 

Bare et sporsmål:hvordan kunne noen påvise Downs S. ved ordinær UL i uke 18??? Vi alle som er over 38 år motte ta duotest ellers forstervannsprøve for o finne ut hvis babyen er frisk (uke 11 til 13+6)...Det er ikke sant???

Jeg vet de kan se andre slags sykdommer med babyen på denne uke, men ikke Downs...det er for sent!!!

Godt poeng Cahetel - dette er en lite relevant problemstilling fordi sannsynligheten for å finne at babyen har downs ved vanlig ul er nokså liten (såfremst det ikke er snakk om store misdannelser ellers - som f.eks store hjertefeil som jo downs barn kan ha).. Tror nok neppe det er så mange som får vite dette på vanlig ul - det er ikke noe de ser etter og det er i tillegg vanskelig å se på denne ul....

Blir ganske provosert av å lese enkelte innlegg her. Jeg kan ikke uttale meg om Downs, men jeg kan alt om hvordan det er å ha et alvorlig sykt barn. Min sønn på snart 7 år er alvorlig syk og multihandikappet. Jeg elsker han over alt på jord, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan jeg selv skal overleve den dagen han dør fra meg. Men, jeg ville aldri i verden bært frem et barn til med samme sykdom. Dere som kaller det mord å ta abort når fosteret har en alvorlig sykdom (for jeg regner med at dere mener dette når det gjelder andre sykdommer en Downs også), synes dere det er bedre å se et barn pines hver dag av store smerter og som ikke har noen gleder her i livet? En som med viten og vilje bærer frem et barn til verden med så store plager, når man kunne ha unngått dette ved å ta en abort, vil jeg kalle en barnemishandler av verste sort.

Å, ja, viser det seg at barnet jeg har i magen skulle vise seg å være alvorlig sykt, vil jeg ikke nøle med å ta abort. Det vil bli tøft, men det er tøffere å se et barn langsomt pines mot døden hver dag.

 

Bolla74!!!

 

Det var downs vi snakket om! Ikke om et barn som kommer til å lide resten av livet med smerter!! Det er en viss forskjell!!!

Så ikke kom her å vær så nesevis!

Et barn med downs har ikke smerter hver eneste dag.

Det er ett barn som kan ha ett veldig fint liv, om man tar vare på det barnet, som alle andre barn!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...