Føler meg dårlig behandlet!

[Anonym bruker]

For to dager siden fikk jeg vite at jeg har hatt en MA, (det var en mikroskopisk sjanse for at det kunne være et foster som var under 5 uker, men det passer overhode ikke da jeg hadde positiv graviditetstest hos legen for over 7 uker siden).

 

I hvert fall så ringte jeg legen min for 3 uker siden og klaget på vondt i magen og svak blødning. Jeg fikk ingen legetime, men ble fortalt at dette var helt normalt. Smertene gikk ikke bort, og heller ikke blødningene så jeg ringte fastlegen på nytt uken etter. Da fikk jeg til svar at de ikke hadde tid til å ta imot meg den dagen og jeg fikk heller ikke lov til å komme til en annen lege. Grunnen var at jeg ikke hadde ringt på morgenen for å si ifra at jeg trengte en akuttime senere på dagen (håpløst i mine øyne). Jeg ringte da legevakten og fikk komme ned dit. Legen tok ingen prøver, men klemte meg litt på magen og spurte hvor vondt jeg egentlig hadde, og så ble jeg sendt hjem.

 

Så, to uker etter begynte blødningene og bli mye sterkere og jeg fikk heldigvis time hos fastlegen for så å bli sendt ned til sykehuset. Der fant de ut at jeg hadde hatt et MA og at fosteret mest sannsynlig hadde vært dødt siden uke 5 eller før. Dvs at det døde før jeg var på legevakten. Så nå har jeg gått med et dødt foster, vondt i magen og blødninger i ca 1 mnd uten å ha blitt hørt.

 

Neste gang jeg blir gravid skal jeg kreve tidlige ul og tettere oppfølging.

[Anonym bruker]

Desverre er det slikt at (etter min erfaring) SA/MA er så normalt både hos fastlegen og legevakten at de fort lar deg vente i noen dager eller uker for å se hvordan forløpet blir. Jeg bestilte til slutt en time hos gyn og fant ut at jeg hadde en MA. Så, min erfaring sier at uansett, få deg en UL. Ingen andre enn noen med et UL-apparat kan gi deg et ordentlig svar på om du holder på å miste eller ikke. Jeg kommer til å kreve mange UL hvis jeg blir gravid igjen. Vil bare gi deg en stor klem, det føles forferdelig ut hvis ikke hjelpeapparatet gir deg den hjelpen du egentlig trenger.

[vilja80]

Jeg fikk heller ikke noen hjelp da jeg ringte fastlegen min. Jeg spottet rundt uke 8, men fikk bare beskjed om at det var for tidlig å få en henvisning til UL, og at det bare var å vente og se. Dama i telefonen var i tillegg så sur at jeg følte meg som en hysterisk pest og en plage...På privat UL fikk jeg se et levende foster, men dessverre må det ha dødd like etter, ble oppdaget på ny privat UL i uke 12 at det hadde sluttet å utvikle seg i uke 8 (MA).

 

Har nå byttet fastlege (føler meg generelt ikke hørt og dårlig behandlet), og neste gang, hvis jeg blir gravid, kommer jeg til å kreve bedre oppfølging og flere UL.

 

Stor klem fra

[Anonym bruker]

Jeg har også byttet fastlege. Etter at jeg ikke fikk time og måtte på legevakten midt på dagen så dro jeg hjem og byttet. Så fra neste måned har jeg ny fastlege på nytt legesenter. Håper de er mer seriøs og tar pasientene sine på alvor der.

 

Jeg mener at det ikke skal være sånn at man må ringe tidlig på morgen, sånn før halv ti for å si at man trenger akutt time. Jeg trengte akutt time kl 14, ikke kl 09, og da fikk jeg ikke time før dagen etter. Hverken hos min fastlege eller hos en annen lege ved samme legesenter. Legesekretæren var bare sur og sa til meg at jeg måtte da vite at hvis jeg skulle ha akutt time så måtte jeg ringe på morgenen.

 

Jeg fikk først ikke time den dagen jeg fikk vite at jeg hadde mistet heller, det var først da jeg sa at legen på legevakten hadde sagt at jeg måtte ha time med en gang hvis det ble værre at hun fant plass til meg (fastlegen var visst veldig opptatt).

[Babydarling,og-Noah2010]

Hei,jeg har brukt privat klinikk helt fra starten av.Fikk ul for å bekrefte at embryoet satt i livmoren ved første time i uke 5,fikk ny kontroll time 4uker senere for å se at alt var ok før hun skulle sende rekvisisjon til den ordinære ul.På andre kontroll ble hun veldig bekymret da embroyet hadde vokst så lite.det var på str til uke 6 og jeg var i uke 9.Hun ringte sykehuset og jeg fikk raskeste time ledig til ul med en overlege som skulle se på meg.Det viste seg å være en ma og jeg ble lagt inn 2t senere og fikk utskraping samme kveld.Veldig koselige leger og pleiere,alt har gått så fint.Psyken henger litt etter,men legen på privat klinikken lovet meg enda tettere oppfølging neste gang jeg ble gravid.

Jeg droppet fastlegen for flere år siden for jeg følte at jeg aldri ble prioritert eller hørt,og jeg er veldig sjeldent hos lege.Privat så har det vært førsteklasses service uansett hva jeg har trengt hjelp til.Det koster litt men det er definitivt verdt det

[Anonym bruker]

Jeg hadde nettopp en MA i uke 15. Jeg trodde at når man trengte hjelp fra helsevesenet, var dette en selvfølge å få. Det var det ikke.

 

MA blir regnet som så normalt og rutinemessig at det ikke krever store oppfølgingen. For meg som var midt oppi det er det verken normalt eller rutinemessig.

 

Jeg kjente at noe var galt tidlig en morgen. Jeg ventet helt til neste morgen med å kontakte legevakten. (Typisk at slike ting skjer i helgen).

 

Jeg fikk etter mye mas komme på legevakten. Legen sa at jeg skulle leve som normalt. Gå på jobb og gjøre de vanlige tingene. Dersom det var en abort på gang, var det ikke noe å gjøre med dette. Det kom når det kom.

 

Jgg fant ikke roen over å ikke vite om barnet var levende eller dødt.Jeg ringte føden. Men på føden fikk jeg ikke komme. En jordmor mente at "dette høres ut som en MA. Du får vente og se noen dager." En isklump av en lage svarte bare: "Dette er naturens gang. Du får vente en ukes tid og se. Det er dessverre ikke noe jeg kan hjelpe deg med. God Påske!"

 

For meg var det ikke mulig å leve et normalt liv med familie og jobb når jeg trodde jeg gikk med et dødt foster i magen.

 

Jeg ringte til et sykehus i en by et stykke unna. Der kunne jeg komme med en gang for å ta ultralyd. Da ringte vi tilbake til nermeste sykehus. Da de hørte at vi skulle reise så langt for å ta ultralyd fikk vi komme likevel.

 

Det viste seg at hjertet hadde sluttet å slå sirka i uke 10. Jeg fikk valget mellom å ta vaginale stikkpiller med en gang, eller komme tilbake neste morgen. Jeg ble anbefalt å komme neste morgen.

 

Jeg kom neste morgen. Fikk stikkpillekur to ganger. Det tok sirka 15 timer før det var unnagjort. Jeg visste ikke at det var mulig med utskraping. Dersom dette skjer en gang til, vil jeg kreve utskraping.

 

For meg var dette en fryktelig opplevelse. Det verste var at jeg burde synes at dette var normalt og rutinemessig. Hvordan kan kegene være så kalde at de ikke skjønner at dette er vondt for dem det gjelder?

 

Selvfølgelig traff jeg på hyggelige mennesker også på sykehuset. MEn møte med den ufyselige legen gjorde dette enda vondere en det burde vært.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lite blødning i uke 13, fikk legetime og legen bestilte UL på sykehuset dagen etter. Der ble det konstatert MA og de gjennomførte en utskrapning. Siden jeg var så lei meg meg, fikk jeg et eget rom. De var veldig hyggelige hele tiden.

Nå er jeg blitt gravid igjen og denne gangen får jeg tett oppfølging med UL hver 3. uke på sykehus.

 

Ser ut til at det er veldig tilfeldig hvem man havner til. Jeg hadde ikke taklet å bli behandlet på en dårlig måte, da hadde jeg knekt helt sammen.

 

Synes MA er knalltøft å takle.

[Anonym bruker]

Anonym 13.00 her. Jeg hadde rom sammen med en gammel dame første del av dagen. Hun stakkar satt mye på gangen. Hun følte seg vel sikkert til bry. Senere på kvelden, da alt satte i gang for fult var det kommet flere til rommet vårt. Ikke særlig hyggelig å springe fra sengen til toalettet (når det var ledig) med publikum.

 

Jo mer jeg tenker på det, jo verre er det. Føler jeg ble mye bedre ivaretatt da jeg fjernet en føflekk enn jeg ble nå når jeg skulle fjerne mitt døde foster.