Noen som føler det samme som meg?

[Anonym bruker]

Er det noen her som den ene dagen har kjempe lyst på barn, mens den andre dagen så føler men seg helt uvel med tanken??

 

Blir jo aldri klok jo...

[Anonym bruker]

Jeg signerer her;) Problemet mitt var at jeg ble planlagt gravid for 2 år siden,men freaka plutselig helt ut og tok abort. Har egentlig hatt lyst å bli gravid igjen siden. Men så kommer disse tankene av og til, at er det virkelig dette jeg ønsker? Jeg vil bli en ung mor, derfor har vi bestemt oss for å prøve og se hva som skjer:)

 

Tror kanskje det har litt med hvor man er hen i syklusen?=)

[Huldretussa ' en av hver sort']

Høres helt naturlig ut. Er jo litt "skummelt" å få barn (særlig nr 1) selv om man ønsker det aldri så mye. Og så er det kanskje noen hormoner inn i bildet også...

[Aquarius89]

Sånn har jeg det og! Jeg har kjempelyst på baby, og der har samboern og. Er så babysyk at det nesten gjør vondt mesteparten av tiden, men så kommer bekymringene...Blir jeg en bra nok mor, kommer alt til å gå bra, hva med økonomien????

Huff.... Det er ikke lett dette her...

[Trultetulte]

Det er helt menneskelig og gjenkjennelig det som blir beskrevet her. EGENTLIG BLIR DU ALDRI KLAR OG DET PASSER ALDRI.......MEN,

 

 

når du først lar det skje så passer det så bra... Du kommer aldri til å angre ikke på barnet, men kanskje situasjoner rundt og andre valg du tar. Eks vil bli ferdig med skolegang, ha hus økonomi, trygt og stabilt forhold osv...bla bla bla..

 

Jeg var 32 år første gang jeg fikk ei lita jente. Da har jeg vært sammen med barnefaren i 11 år. Nå synes jeg det er altfor gammelt å få sitt første barn og jeg kunne tenke meg mange flere, men klokka tikker og går, kroppen blir gammel og tung. Det er heller ikke noe særlig for et barn og ha en stein gammel mamme!. Min siste grense å få barn er ca ved 36 årsalderen. Da er jeg ca 50 år, og barnet evt 14... (Jeg er ungdommelig av meg, men kroppen streiker mer nå).

[Tirill]

Signerer herj eg og

 

Nei de sier det aldri vil passe, men finnes tider der det passer litt mer enn andre..

 

Vingler veldig jeg og, men et er fordi jeg er student...og min smaboer blir snart student igjen...så....hm... Jeg har skjønt på alle som har fått barn at de ikke angrer et sekund Så noe bra må det da være

[stinemor87]

Enig med dere.. Jeg føler det på samme måte, vi har planlagt å begynne å prøve til sommeren, så begynner å merke at jeg "gruer" meg litt nå. På jobben igår sa den ene kollegaen min at jeg måtte nyte tiden uten barn, og at jeg burde vente så lenge som mulig. Men hvordan skal jeg orke å vente når vi har planlagt prøvestart for ca 9mnd siden, og jeg lengter meg nesten syk hver dag. Klarer ikke å nyte tiden føler jeg. Og alle som har fått barn tenker jo en eller annen gang at det ville vært godt å ikke ha andre å tenke på tror jeg, så når man velger å få barn har vel ikke noe å si. Folk er forskjellige og man er klare for barn i forskjellig alder. Jeg er litt lei av å høre at jeg er for ung, som dere sikkert skjønner. Men jeg vet at foreldrene mine kommer til å bli veldig glade når de får nyheten, forhåpentligvis, til høsten;) Pappa sier helt andre ting når jeg snakker om barn nå enn han gjorde før, så tror han bare venter på at vi skal få baby jeg:)

[Tirill]

Man er forskjellig, jeg har ikke følt meg klar for ban før nå. I en alder av snart 28 år. Jeg har og hørt at man skal nyte tiden før man får barn, og har på en måte levd litt på den og. Men er nok noe i det de sier, fordi man får ikke så mye tid til selve parforholde f.eks. Jeg mener at man kan reise med babyen uansett jeg da, så det skal ikke legge noe demper, selv om det er litt mer tungvindt til tider og flere hensyn å ta. Jeg har lyst på barn, selv om jeg vingler veldig enda. Er vel kanskje derfor vi ikke har prøvd enda....

 

Er du enda student Stinemor87?

 

[stinemor87]

Jeg skjønner hva de mener med å nyte tida, og sammen med samboeren gjør jeg jo det:) Men vi er veldig klare for barn, selv om vi er unge, og man kan da fortsatt gjøre ting etter å ha fått barn. Det er jo en av fordelene med å være ung;) man har overskudd til å gjøre ting, som f.eks. å reise. Så er enig med deg Labello, det blir jo hva man gjør det til, selv om det blir mer å ta hensyn til med et barn. Plutselig mister man muligheten til å gjøre hva man vil, når man vil. Det kommer jeg nok til å savne, men villig til å ofre det for å få en liten en:)

 

Jeg begynte å studere i høst, men det gikk ikke så bra:/ så jeg jobber i barnehage nå. Har egentlig et fagbrev i bunadsøm, men orker ikke å jobbe med det, får så vondt i skuldre og rygg. Men barnehage er perfekt for meg, stortrives der. Planen er å jobbe til etter jeg har fått baby og hatt permisjon, for så å begynne på førskolelærer. Det er prioriteringen min, barn først, skole etterpå. Litt feil rekkefølge for mange, men jeg skal klare det:) hehe

[Tirill]

Man klarer det man vil vet du, selv om det blir satt litt på vent til tider. Jeg er jo student og tenker på å få barn. Så lenge man klarer seg økonomisk så ordner ting seg tilslutt. Har jeg funnet ut. Har begynt å tatt folat da ,hehehe. Er bare å slutte hvis jeg finner ut jeg ikke vil ha enda alikevel...Leste at man burde ta det i minst tre mnd før. Lurr på om det er andre ting man bør ta....hm...

[Anonym bruker]

ja ja ja...har veldig lyst til å være gravid, men vet ikke om jeg er klar til et barn...mysten kommer og går, går særlig når jeg ser hvor hardt det er for noen m skrikende barn osv... er ikke klar f.eks når jeg nyter å gjøre som jeg/og samboeren vil...men mange grunde til begge dele...vil bare ikke bli for gammel...og lysten er der mere nå enn noensinde før...

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Jeg ble mor da jeg var 21, og hun blir 3 år i år. Vi tenker på nr 2 nå, men jeg har disse tankene NÅ jeg. Er jeg klar for 2 barn?

Med ett barn føler vi oss veldig frie egentlig. Vi studerer begge, har masse tid til henne, har barnehageplass, tid til hver vår deltidsjobb og mye aktiviteter. Så vi merker egentlig ikke mye. Så for dere som føler dere litt klar til nummer 1, er det ikke så skummelt Det viktigste er å ha en partner som du har delt noen år med som bakgrunn, er den rette for deg! Da har dere en god grunnmur og kan takle MYE sammen

Så lykke til. Vi stortrivdes fra dag 1 med vår datter

 

Begynner smålig å venne meg til tanken på å snart prøve på nr 2 da