Vaksineprogrammet og ADHD

[Anonym bruker]

Noen av dere som har tanker/erfaringer rundt sammenheng mellom det å vksinere og ADHD?

[Anonym bruker]

Let ikke så mye etter årsaker:) Det er ikke funnet ut av hva som forårsaker ADHD, og det eksisterter før dagens vaksinasjonsprogram. En TROR en vet noe om hva som kan gi ADHD, men vet ikke.

 

Jeg har også lest at overvekt kan være årsak, og røyking, og arv(mest trolig, i mine øyne), og mange andre ting. Kan være at vaksiner også kan tenkes. Ikke godt å vite, hvertfall ikke når en ikke er forsker på feltet selv;)

[Anonym bruker]

Adhd er ikke en reel sykdom en gang, noe leger har koket i sammen. Man kan ikke påvise adhd på noe som helst, værken blodprøve eller noe annet.

Adhd diagnosen er en fiksert diagnose som man må ha x antall symtomer på et ark, på likhet med mange andre lidelser blir det å gjette seg frem til.

 

Vaksineprogrammet er en historie for seg selv.

[Anonym bruker]

hehehe... noen som tror de vet mer enn de gjør, ja;)

 

Jeg har migrene selv; hvordan påviser en det? Ingen som har testet meg for migrenen. Er ikke det en reell tilstand? Depresjon, det finnes vel ikke det heller?

 

Jeg VET at ADHD finnes, for jeg lever med det tett på livet daglig. Trenger ikke en blodprøve eller andre slike tester for å vite og å se det, vet du.

 

Og sånn for å ha det på det rene; ADHD er IKKE en sykdom.

[Meesah og HattiFnattene♡]

hehehe...aldri i verden

[Meesah og HattiFnattene♡]

og btw, adhd kan bevises jo..så enkelt som det.

[Meesah og HattiFnattene♡]

http://www.medscape.com/viewarticle/464774

[Anonym bruker]

Jeg også lever med såkalt adhd tett på livet så ikke kom her med belæri9ng om at du vet så mye bedre.

Forskjellen er at mitt barn går ikke på medisiner og han har diagnosen fordi det står på papiret.

Forskjellen på deg og meg er at jeg ville ikke ha følt forskjellen på om det stod på papiret eller ikke for her har vi foreldrene forandret oss ovenfor barnet, isteden for å putte på medisiner.

Tro det eller ei, mye ligger hos foreldrene og hva de ønsker å forandre i livet for å gjøre alt bedre.

 

Du har din lidelse på migrene fordi du har de symtomene som står trykt i papirene, jeg også kan få de symptomene fordi jeg ønsker....ikke sant. Ikke fordi jeg har, men fordi jeg kan. Det samme er på adhd, mange foreldrene kan fremprovosere en diagnose på sitt barn. Mye av testene er opp til foreldrene og hva de krysser av og da er det fint å være ekstra sliten og utmattet mor og far. I tillegg overdriver vi litt for å være sikker, da har vi allerede spikret en spiker i diagnosen.

[Anonym bruker]

Adhd kan ikke bevises så lenge det er en tilstand som påvises med x antall symtomer. Ikke noe blodprøve tilsier at et barn har adhd, ikke noe mr eller ct. Null og den dagen dette vil skje kommer sikkert 50% av diagnosebarna til å miste sin diagnose pga feilvurdering.

[Anonym bruker]

Her er diagnosen alvorlig grad av ADHD, og med mye av det som heter hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og impulsivitetskontrollsvansker. Vi har prøvd kosthold, PMT-O, FNT, "de utrolige årene"(kurs). Og jeg er hjemmeværende pga mitt barn., og har satt meg meget godt inn i det meste som har med det å gjøre. Også behandling. Vi har IOP, IP, og et godt kontaktverk med alle hjelpeinstanser. Også barnevernet og politiet av egen vilje. Og barnet bruker medisin, fordi det er det som hjelper mest, når vi skal gjennomføre andre tiltak. Medisinen i seg selv er langt fra nok, det skal du vite. Hadde jeg ikke jobbet så mye med dette som jeg gjør, så hadde ungen i dag vært narkoman. Ja, det er ikke et lite barn jeg har nå.

 

Så ikke kom med det at det ligger hos foreldrene. Det er det samme som mange andre sier; "dårlig oppdragelse". Og det er jo det som har vært hovedproblemet for familier med ADHD; mange som ikke lever med det til dagen, er overbevist om at det kommer av dårlig oppdragelse.

 

Husk at der er grader av ADHD, som med mye annet.

 

Så at noen foreldre ønsker at barna skal ha diagnosen ADHD(noe jeg betviler sterkt), gjør ikke at det ikke finnes. Her ser vel du også logikken?

 

Og hva skal nå du med en migrenediagnose, om du ikke har migrene? Jeg trenger den ikke til noe, men får påminninger hver gang jeg har anfall....... Sånn er det nok for de med ADHD, også......

 

Og om sønnen din ikke trenger medisin, så er jo det flott, det. Men hvorfor står diagnosen på papiret da? Om der ikke er vansker, mener jeg.

 

ADHD er en "grad av vansker i hverdagen"-diagnose. Alle mennesker har deler av kriteriene, som varierer daglig og ukentlig osv. Det er GRADEN og HYPPIGHETEN av vansker disse kriteriene skaper for deg i det daglige, som avgjør diagnose eller ei. Skaper de så store vansker at du ikke fungerer, så er det faktisk et handicap for deg(enten en liker det eller ikke). DA er det diagnose. Kanskje din sønn skulle vært re-testet? En trenger ikke ha en ADHD-diagnose for resten av livet, selv om en har det akkurat nå, på papiret. Når det ikke lenger lager vansker for deg, så kan du faktisk få slettet diagnosen for fremtiden. Kanskje det er det du kan gjøre med din sønn? Eller er pengene som følger med ADHD fra NAV greie å ha?

[Meesah og HattiFnattene♡]

ADHD vises på mri av hjernen som flekker. Og hadde du vært litt mer opplyst, så hadde du faktisk visst det. Og ingen blodprøve kan si at man er schizofren, deprimert, manisk depressiv eller har angst heller. De er like fullt reelle, vises på mr, og kommer av mangel på hormoner i hjernen. men jeg antar at dette er snakk som bare går over hodet på deg. må en viss grad av intelligens til for å forstå elementær sykdomslære. ADHD går under psykriatri og psykiske lidelser. Man må igjennom ganske mange tester, observasjoner osv for å få en diagnose.

Men en ting har du nok rett i. mange som har fått diagnosen vil oppdage at de har blitt feildiagnotisert. Mange leger som setter en diagnose utifra en legetime (uten at de har forutsetninger for å se om det faktisk er DET) og mange som har fått en ADHD diagnose, kan faktisk lide av KISS/KIDD i stedet.

Ikke alle hjerneskader kan påvises ved blodprøver..eksisterer de ikke da? (uten at jeg nødvendigvis drar paraleller her)

[Anonym bruker]

Fortell meg om at adhd kan påvises når det er reelt for da vil det nok bli tatt i bruk i steden for å bruke så mye penger på observasjoner og oppfølging. Tenk alle de som står i kø i mange år som ville ha sluppet dette....

Du kan komme med så mye du vil om intelligens,hehe.

Jeg vet at en time hos en lege er nok til å få en adhd diagnose, i tillegg til to observasjonet og et utfyllingsark. Jeg vet at denne legen ikke trenger å ha møtt barnet og på en time kan levere ut en resept.

Jeg vet at man må ha 6 av ti symtomer og at disse stymtomene er noe alle kan ha, har pga veldig mye annet.

Jeg vet at de som utleverer og anbefaller ritalin og andre medikamenter ikke vet noe om dette annet enn det de har blitt fortalt av den såkalte kommune/bup legen.

Jeg vet at mange av disse ikke vet bivirkningene annet enn de relative som man hører om og at de ikke klarer å svare på noe annet innenfor medisiner.

Jeg vet at det måtte en håndsopprekning av psykologer som fikk adhd på markedet.

Jeg vet at etter et år hadde en halv million barn og ungdom i usa adhd.

Jeg vet at adhd foreningen i usa er kjøpt og betalt av Novartis i 1990 årene for en million dollar. Ahdh foreningen i norge har fått en god sum støtte fra legemiddelselskapet og adhd foreningen i sverige.

Jeg vet at legemiddelfirmaet har uttalt at de forventer noe tilbake ved en slik pengestøtte???

Jeg vet at en professor i norge har skrevet "sanheten om adhd" som er betegnet og gjort på studie av rotter som han mener har en lik attferd som mange barn.

Jeg vet at ritalin har blitt konkludert som dødsårsak etter ti års bruk av et barn.

Jeg vet også hvordan psykologer og leger presser folk til å takke ja til medisiner for adhd.

Jeg vet også at de har truet foreldre med barnevernet som har nektet medisiner.

Jeg vet faktisk ganske mye også at barn brir rolige av å bli satt på ritalin.

 

[skjelvekrøller]

Jeg synes det er litt skremmende hvor lite tolerant det går an å være når man faktisk har kjent problemene på kroppen!

 

Ja, noen av oss klarer oss uten medisiner. For oss var det diett og tett oppfølging som skulle til for å kurere ekstrem adferd. (Ungen ble faktisk utskrevet fra ppt i helgen). For andre er det foreldrene som også må endre sin adferd. For noen er medisiner løsningen. Forhåpentligvis i kombinasjon med andre tiltak og kanskje med mulighet for nedtrapping? Hva vet jeg. Enhver må få lov til å foreta sine valg uten å bli fordømt for det.

 

Jeg blir nesten kvalm av å sitte og lese en slik ovenfra og ned-holdning til andre foreldre og barn som kanskje har en helt annen, eller tyngre, problemstilling. Jeg trodde at vi som har gått noe av den samme veien kanskje hadde litt høyere toleranse overfor andre i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Til NN 12:44:

 

Samme hva du vet, så skaper ADHD store problemer for mitt barn i hans hverdag. Og alle de punktene som du skriver hjelper ham ikke. Det gjør medisin i tillegg til tiltak og tilrettelegging. Men tiltak og tilrettelegging hadde virket dårlig om vi ikke hadde hatt medsinen.

 

En kan ikke være så paranoid at en overser behovet barnet(eller voksne) har for hjelp som passer dem. Da gjør en barnet en bjørnetjeneste.

[Anonym bruker]

skjelvekrøller

Ting kan settes på spissen for å få en reaksjon, enkelte her inne ber halleluja for ritalin og co firmaer og ingenting annet hjelper........har blitt sagt opp til flere ganger.

Det jeg prøver å understreke er at medisin er en utvei som absolutt bør være den siste.

For å få foreldrene til å endre holdning overfor barnet, skole, diett osv er ekstremt tøft og all ære til de som har klart det.

MEN ikke kom her å fortell meg at dette er flertallet, for det stemmer ikke, det er fåtallet som går igjennom de tiltakene der FØRST for deretter å ta imot medikamenter.

 

Og jo jeg kjenner dette nær inntil kroppen hver dag og jeg arbeider med diagnosebarn hver dag og foreldre. SÅ tro meg når jeg sier at de fleste foreldre tar i mot en resept før noe annet, det er faktum.

[Anonym bruker]

Du vet at ritalin er dødsårsak til en 17 år gammel gutt?

Det står i saksdokumentene.

Forskjellen på deg og meg er at jeg vil gjerne ha all fakta på bordet først når det gjelder så sterke medikamenter og jeg vil ha fakta når det gjelder langtidsvirkningen og hva det gjør med det indre av kroppen etter 10 års bruk.

Så paranoid, nei jeg vil og ønsker mitt barns beste og meg selv, derfor gjør jeg som mine rettigheter tilsier, JEG krever.

Jeg krever av de som jeg kan kreve av med tilrettelegging og tiltak FØRST, før noe medikamenter kommer inn i bildet.

 

[skjelvekrøller]

Du må gjerne sette ting på spissen, men såå langt på spissen som du setter ting, tror jeg ikke du oppnår mye annet enn å såre folk som gjør sitt beste for sine barn. Jeg kjøper ikke dine argumenter. Beklager.

 

_Selvfølgelig_ forsøker ikke flertallet diett eller andre tiltak før de starter på ritalin, men _hvorfor_ gjør de ikke det? _Jeg_ tror det er fordi de ikke får noe valg. _Vi_ fikk nærmest beskjed fra bup om at dersom vi ikke var interessert i å starte på ritalin, var det ingen hensikt å bry dem med å sette noen diagnose(satt på spissen, selvfølgelig). Jeg tror at mange flere foreldre ville forsøke andre tiltak før de forsøkte medisin hvis de ble gitt et reellt valg, men i dag får de ikke det!

 

 

[skjelvekrøller]

At en 17 år gammel gutt døde av ritalin er tragisk, men neppe grunn til å slutte å bruke dem. Jeg har faktisk hørt folk dø av paracet også, men jeg slutter ikke å ta den når jeg er syk.

 

Anonym, du har tydeligvis rimlig bra med ressurser. Jeg skulle ønske du brukte dem til å informere om f.eks diett, foreldretrening, neurofeedback og det som finnes av alternativer som godt kan prøves ut før medisin, heller enn å slå folk i hodet med hvor dumme de er som velger medisiner.

 

Dessuten synes jeg godt at man faktisk kan respektere dem som er så despeerate etter "lindring" at de velger medisiner fremfor andre metoder også. Noen ganger er det snakk om å få hodet over vannet før man i det hele tatt kan tenke på andre tiltak, tenker jeg.

[Anonym bruker]

Har du også dokumentasjon på hvor mange som har gått under nettopp fordi de IKKE har hatt medisinen? Du må se på den siden også. Kanskje se på mange ubehandlede i fengsel, narkomane som har tatt overdose(med diagnostisert eller udiagnostisert ADHD), bilulykker osv osv.

 

Det er ikke så stor forskjell på deg og meg:) Jeg har også fakta på bordet før jeg tar avgjørelser. Jeg bare velger annerledes enn deg. Det gjør det ikke til feil avgjørelse, for her er det vi som har vår hverdag, ikke du. Du har din der du er.

 

Og krever gjør jeg også, men jeg tror ikke at andre er dumme for å ha tatt andre avgjørelser enn meg. Der er vel forskjellen på oss?

 

Tilrettelegging og tiltak kom inn før diagnosen her, så......

 

Og det med å få diagnosen; kan ikke si det var så enkelt å få den, som du påstår;) Har hatt flere runder for å kunne spesifisere problemene, og også pga økende alder med tilsvarende andre og endrede problemstillinger.

 

En skal ikke være så kjepphøy og tro at en sitter med fasiten for andre med ADHD i familien, selv om det en gjør, fungerer i ens eget hjem. Du vet vel at har du møtt en med ADHD, så har du møtt en med ADHD? Hver eneste en trenger sitt eget skreddersydde opplegg. Det er ikke så enkelt med ADHD som det er å fjerne dørstokkene, dersom en sitter i rullestol.

[snirkeline]

Hjelpe meg!Og du sier du jobber med diagnosebarn???Går det an å spørre hvorfor du gjør det?Du som mener det ikke er en reell diagnose engang?

Og diagnosen er vel ikke fullt så lettvint å få som du skal ha det til..det tror jeg de fleste foreldre kan skrive under på.Og ingen ønsker vel heller å få en diagnose på barnet sitt.Men når situasjonen er som den er, kan det være til stor nytte, fordi barnet kan få best mulig hjelp i ulike situasjoner.

 

Og under en utredning tror jeg heller ikke slitne foreldre overdriver for å få en diagnose! Her var det iallfall sånn at jeg slet med dårlig samvittighet for at det jeg sa skulle mistolkes, og overdrives. Derfor var jeg veldig nøye på å ikke gjøre det verre enn det var. Men selvfølgelig få fram vanskelighetene som var der. Tror ikke det er mange foreldre som syns det er gøy å sitte og måtte fortelle om negative ting om barnet sitt.

 

Jeg kjenner også "voksne ungdommer" og voksne med diagnosen..heldigvis klart seg bra i livet.Men som de sier, det er takket være foreldre som bryr seg, en god oppvekst, og at de har fått den rette hjelpen ellers. Mange av dem hadde nok hatt store problemer i dag uten ressurssterke foreldre som har støttet dem. De av dem som bruker medisiner, forteller også at det føles som å ha fått et nytt liv.

Jeg mener ikke nødvendigvis at medisiner må være et førstevalg..men hvis ikke annet hjelper, syns jeg det kan være verdt å prøve.

 

Vi har en datter som har fått diagnosen Tourettes, og ADHD og evnt andre tilleggsvansker er ikke utelukket enda. Og det har ikke vært en kjapp utredning. Det har vært tungt og slitsomt, men jeg er glad de som har gjort jobben har tatt seg tid til å gjøre det grundig. For da føler jeg meg sikke på at de setter den riktige diagnosen.

 

Skulle selvfølgelig ønske at hun ikke hadde en diagnose, men ser jo at det er noe. Og da er det godt å få den hjelpen hun trenger. Jeg tror også at de på Bup vet hva de driver med, og kjapt hadde luket ut dem uten reelle symptomer.

Og leger har vel strengt tatt ikke lov til å sette diagnose etter en eneste legetime?

Barna blir faktisk inkludert de også, i samtaler og tester. Og vil tro det de forteller selv også teller litt?Ikke bare det foreldrene forteller?

 

Og jo, ADHD kan påvises! Det vises som røde flekker/partier i hjernen.

 

 

[Anonym bruker]

Det fine med å være så god i systemet er at jeg kan se og oppleve mye som som sagt enklte nekter å tro, det er helt greit.

Jo jeg jobber mye med diagnose barn og ikke for å behandle en diagnose, men å forstå barnet. Både de på og uten medisiner. Barn med diagnose trenger ofte ikke mer enn en person som møter de på deres vilkår og nivå.

Et barn som blir pådyttet medisin er for at de skal klare å holde tritt med andre elever, holdes utenfor krimelle miljøer og rusmiljø. Det er disse argumentene de bruker mot foreldre som setter et spm tegn ved medisinering. Kan de garantere det? Kan de garantere at de skadene en vanligvis får av slike medisiner ikke oppstår om ti år?

Jeg opplever barn på sterke medisiner blir hengende etter uansett på enkelte områder og de blir ikke noe bedre på de punktene, de er mer fokusert ja(ikke rart med de medikamentene) og mer rolige, men ikke flinkere enn de er normalt. Det vil si at barn som har gode veiledere på skolen har gode utsikter til å bli like dyktige og enda mer enn det. Problemet er at mange lærere ikke vet hvordan håndere slike barn og iallefall ikke i en stor klasse.

Dere må forstå at det er flere elementer som gjør et barn komplett, ikke en ting.

 

Og jo det er tilfelle med diagnose på denne timen med denne legen pga ventetid i bup så benytter enkelte kummuner seg av dette.Sremmende ja, det som er mer oppsiktsvekkende er alle de foreldre som faktisk ikke ønsker å ta i mot medisiner men som da blir truet av å få barnevernet i ryggen pga "barnets beste" så for å gå imot systemet må man være sterk og orke. Så ikke rart mange bare tar i mot, for det er slik det er....eller?

Jeg står i den situasjon hvor jeg ser og observerer mye, har kontakt med mange mennesker innenfor feltet både på godt og vondt, dessverre er det slik at ikke alle har de gode elementene i livet for å få hjelp.

Uansett så må de som tar i mot medisiner for all del gjøre det, men jeg sier at denne diagnosen er fiksert av psykologer som ble enige om at denne skulle opp på markedet. Jeg ser på barn med et annet syn enn mange, jeg ser personligheter og reflekterer på de egenskaper som disse barna hånderer bedre enn bra for å opparbeide resten av tingene som har blitt ødelagt på veien med dårlige lærere.

[snirkeline]

Jeg syns det er helt greit å sette spørsmålstegn ved medisinering, og heller prøve andre alternativer først. Man skal være litt skeptisk til det.

Men for noen er det kanskje ingen annen utvei...og jeg har sett flere eksempler på at først og fremst barnet har fått det bedre, men også foreldrene. Barn som kanskje ikke har fungert sammen med andre barn, og har hengt etter på skolen. Jeg kjenner også voksne som har sagt: "hadde jeg bare visst dette tidligere, så mye som kunne vært unngått".

Da mener jeg medisiner kan være en god løsning.

 

Tror det er viktig for disse barna at man har tid til dem, både på skole og i fritid.

Men det som skremmer meg litt med deg, er at du sier denne diagnosen er fiksert av psykologer! Du hevder altså at du vet bedre enn legene?

Jeg tror ikke psykologer plutselig ble enige om at denne diagnosen skulle opp på markedet. Tror den har eksistert i uminnelige tider...men at de satt et navn på det,det gjorde de nok. Heldigvis, for ellers hadde vel disse barna fortsatt blitt stemplet som umulige og vanskelige.

 

Og finner det merkelig at du ikke er klar over at det faktisk kan påvises. På et bilde av en hjerne hos en person som har adhd, ses det tydelige flekker i forhold til en som ikke har det.

[Anonym bruker]

Jeg vet mye leger vet, men ikke forteller. Stor forskjell. Jeg skriver ikke ut resepter som legen, men jeg har dette rundt meg hele dagen noe legen ikke har. Også stor forskjell.

Snakker vi om leger så vil jeg si at å legge livet sitt i hendene på en lege uten å se opp først er risikofylt.

Leger gjør feil, de er mennesker og følger ofte det som alle andre følger når det gjelder medisiner. Altså man følger den linjen i livet som de fleste gjør fordi det er slik man bare gjør.......

Når vi kommer til disse psykologer så jo, det var et møtet i usa hvor en gjeng psukologer satt og hadde håndsopprekning for å ha adhd på markedet.

------------------------------------------------------------------------------

 

Hvor tidlig i livet kan en påvise ADHD hos barn? Det vet ikke forskerne i dag. Denne utviklingsforstyrrelsen blir vanligvis påvist i skolealder eller i ungdomsårene. Typiske trekk er at barna har hyperaktivitet, problemer med å konsentrere seg lenge om gangen og/eller snakker og handler på impuls.

 

Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet kan etter hvert gi svar på hvor tidlig i livet ADHD kan påvises. Nå er den første brikken i denne forskningen på plass. Ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, har to hovedfagstudenter tatt for seg 12 000 barn og spørreskjemaene som ble fylt ut ved 18 måneders alder. De to studentene som nå er ferdig utdannede psykologer, Kim Stene-Larsen og Thomas Skjøthaug, har sett på henholdsvis røyking og kaffedrikking i svangerskapet.

Jenter har ofte ikke samme hyperaktivitet som gutter, men kan ha ”stille” ADHD med konsentrasjonsproblemer.??? Og hvordan påvises dette ihjernen?

---------------------------------------

Meninger | 09.03.2009 | Av: Jo Inge Brustad, kontaktlærer 1. trinn, Nannestad

 

Når vil AD/HD-løgnen bli avslørt? Stadig flere barn får diagnosen AD/HD, en konstruert diagnose fattet uten sikre somatiske patologiske funn. AD/HD kan verken påvises i urinen, blod, med biopsi, MR eller røntgen. Likevel blir stadig flere barn positivt diagnostisert og får sterk medisinsk behandling som et resultat av dette. Avgjørende for fastsettelse av diagnosen er spørreskjemaer som utfylles av lærere og foreldre til barnet. Skjemaene er ikke aldersadekvate og må i høyeste grad sies å være førende. Førende i en situasjon der kanskje både lærere og foreldre er på desperat jakt etter å få bukt med et pregende problem.

 

Foruten at diagnosen er grunnleggende fiktiv, finnes det flere negative konsekvenser ved å plastre et AD/HD-plaster på et barn. For det første har diagnosen etter hvert blitt sterkt stigmatiserende. "Har du AD/HD du eller?", kan bli brukt i en erte/mobbe situasjon. Betegnelsen er slitt, nedsettende og nærmest som et skjellsord i bruk av så vel barn som voksne. Aller verst er det likevel at AD/HD-diagnostiseringen kan medføre en selvoppfyllende destruktiv atferd hos det enkelte barn med begrunnelse i eget sykdomsbilde. AD/HD-diagnosen vil således virke legitimerende for utagerende atferd. "Hvis jeg ikke får pilla mi så klikker jeg!" AD/HD diagnosen blir som en hvilepute.

 

Litt klipp og lim men da slipper jeg å sitte å gjenta meg selv.

 

Kan komme meg noe som jeg sitter med i hånden, her er alle wisc tester på normal, test om barnet har lærevansker er ikke tatt, ennå har en lege på noen timer denne gangen satt en diagnose. Da spør jeg meg selv hvordan? På basis av hva? En lege som ikke er en spesialist innenfor adhd en gang.

Du aner ikke hvor mye ulumskheter det er innenfor dette og jeg sier og ber at folk og foreldre virkelig burde være mer våken for presset.

 

En annen historie om et par tvillinger, den ene var litt vanskelig for lærer å håndtere i klassen, da kontaktet hun ppt og mor. Mor skulle fylle ut skjema og lærer sier.....til mor, overdriv på spm for da får vi mer støtte i klassen hvis ppt annser det som en sak for seg selv.

Allerede her skurrer det, de fleste lærere overdriver, slitne foreldre overdriver..........slik er verden og slik har vi blitt oppdratt, å overdrive for å bli hørt.'

Dessverre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Oioioi.. jeg får så vondt av deg. Og ikke minst de barna du påstår at du jobber med.......

 

Hva er det da som gjør at foreldrene er slitne? Så slitne at de overdriver problemene, i følge deg? Og var du der da det skjedde?

 

Det er blant annet på grunn av slike som deg, at vi har problemer med å bli hørt og tatt hensyn til. "ADHD finnes ikke", "han er bare en aktiv gutt", og så videre i det uendelige....

 

Hyperaktivitet er jo ikke det som alene viser i hjernen. ADHD/ADD viser! Ser du forskjellen?

 

Hva er det som gjør at mange av disse barna blir mobbet? Jo, blant annet det eksplosive sinnet mange av dem har, som følge av manglende impulskontroll. Og at de blir OPPFATTET som annerledes av andre barn, selv uten ADHD-diagnosen. Hvorfor blir de det? Vet barn hva disse psykologene kokte sammen da de fant opp ADHD-diagnosen?

 

Hva er det som gjør at en og samme unge har konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet, manglende impulskontroll, vansker med organisering, mangler tålmodighet til å fullføre oppgaver, er ekstremt ustabil i oppførsel og prestasjoner? Men samtidig har ofte en IQ høyere enn snittet? Og alt dette til en slik grad at både familie, sosialt liv(venner, interesser), skolearbeide, senere jobb, kjæresteforhold osv lider pga det. Er det kun fordi noen psykologer ville lage en diagnose? Eller kan det være at det er reelt?

 

Og ADHD er ingen ny diagnose, selv om navn og kriterier har endret seg litt opp igjennom. Bedre navn enn MBD.....