Dere som langtidsammer..

[Tonen]

Jeg har en gutt som nå er 9 mnd. Om han beholder interessen har jeg planer om å amme lenger enn ett år. Imidlertid lurer jeg på om det vil vanskeliggjøre det å reise bort? På sensommeren har jeg planlagt å reise bort to ganger. En natt og en helg. Om jeg fortsatt ammer da, vil jeg da risikere å få problemer med en gutt som nekter å sove uten puppen..? Samtidig er det mange som sier at "å reise bort en natt eller to kan være en grei måte å slutte å amme på" men det har jeg jo egentlig ikke lyst til!

[Gjest]

Jeg ammet gutten min til han ble 19 mnd selv om jeg begynte aa jobbe da han var nesten 9 mnd. I jobben maa jeg stadig vekk ta en kort tur hit eller dit, men det hadde ingenting aa si for hans interesse. Det lengste jeg var borte fra ham var nok 3 doegn. Det som var verst var i grunn brystsprenget.

 

Nei, da jeg til slutt maatte slutte aa amme maatte jeg pent si "Nei, ikke mere pupp, puppen borte" for om pappaen provde seg ble det ikke godtatt! Mor maatte pent si det selv.

[Herkules]

Ammet til han var omrtenet 20 mndr og i den perioden hadde jeg vært borte noen kvelder (netter)

 

Jeg reiste bort for to netter og tenkte det ble en prøve på om vi klarte å slutte(var gravid med nr2) SAS ville det annerledes og jeg ble borte 3 netter . Har aldri hatt så brystspreng siste natten lå jeg i badekaret på hotellet..

 

Kom hjem o gjeg gav gutten min pupp på kvelden, men ikke ved sengen samme kveld, hoppet over en dag eller to og så fikk han igjen og de var siste gangen

 

Så det med å være borte gjør ikke så mye med produksjoen, men barnets etterspøresel er vanskelig å styre. Noen sier stopp ved 6 mndr mens andre er puppegale

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Har ingen erfaring å dele med deg - har ikke vært borte fra minsten enda (snart to), og eldste var jeg borte fra første gang ved lang sykehusinnleggelse for minsten for snart et år siden. Men det jeg har hørt av andre langtidsammere er at de som regel vil ha pupp igjen om de er ganske store, og det ikke er alt for lenge. Og så klart - er de vant til at mamma er der om natten, pupp eler ikke, kan det jo bli veldig trist den natta mamma plutselig ikke er der... For oss er dette ikke puppeavhengig, men adskillelsesavhengig - jeg ønsker ikke at de skal trenge å skilles fra meg som primær-tilknytningsperson før det enten er tvingende nødvendig (som sykehusinnleggelsen) eller de er klare for det selv. For meg er det overhodet ikke noe offer, jeg venter gjerne!