Dritt lei underlivet nå!

[Anonym bruker]

- Først gule stafilykokker i snittet.

- Så urinveisinfeksjon.

- Så oppdages fremfall av alle vegger

- Deretter soppinfeksjon

- Så hemoroider

- Så avføringsproblemer pga forverret fremfall.

- Mer sopp

- ømt snitt.

 

2 månder siden fødselen. Jeg får aldri fred!

Får knapt hevet blikket fra underlivet for å skifte bleier :-S

 

Deilig å klage litt offentlig!

[Anonym bruker]

Må bare spørre, hva mener du med snitt? Keisersnitt? Klem til deg. Dette går seg til etter ammeslutt og med tid.

[Anonym bruker]

Da er vi to!!

Er så forbanna DRITTLEI av underlivet mitt etter fødselen.

 

- Først oppdaget jeg at sting hadde løsnet. Svær skjedeåpning og giga hakk bakover mot endetarm.

- Så oppdager jeg plutselig at jeg har fått fremfall av bakre skjedevegg

- Noen uker etter faller fremre skjedevegg også frem

 

Føler jeg ikke gjør ant enn å studere det jevla underlivet mitt hele dagen. Måå liksom bare se. Kanskje det plutselig er normalt igjen liksom.. (as if)

 

Hvordan merker du fremfallet ditt om jeg kan spørre?

[Anonym bruker]

Nå måtte jeg le, for kjenner meg så veldig igjen i det at jeg også titter hele tiden i håpløs tro på at noe plutselig er reparert ;-S

 

Først så jeg fremfallet da jeg skulle sjekke stingene noen dager etter fødsel. Men tenkte ikke noe mer over det for regnet med at ting ville trekke seg tilbake. 3 uker etter hadde jeg endelig ikke vondt i stingene mer, og da merket jeg fremfallet for første gang tydelig pga følelse av en kul i skjedeåpningen. Ble dødsfrustrert. Merket da også fremfall av fremre vegg da jeg sjekket med fingeren, men dette plager meg ikke stort mere enn at jeg føler jeg må på do veldig ofte. 6 uker etter fødselen merker jeg fremfallet noe mindre når jeg går og står, men desto mer når jeg er på do og avføringen ofte buker ut i skjedeåpningen og alt blir problematisk. Har også fått økt nedpressfølelse. Mer frustrert.

 

Haha. Nå er jeg lykkelig de gangene jeg går på do uten problemer og teller måndene til dette evt kan opereres. .... Eller til den dagen det på magisk vis plutselig forsvinner!!

 

Skal ha time her imorgen www.bekkenbunnen.no. Når alt er så galt vil jeg i det minste lage verdens sterkeste bekkenmuskler.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Så morsomt, jeg har også vært hos Kjersti. Bekkenbunnsdama.

Fikk egentlig bare en treningsvideo jeg skal trene etter da. Skal tilbake til uka og sjekke om det er noe fremgang. =)

 

 

[Anonym bruker]

Hva sier de angående operasjon da? er så utålmodig på å få det fiksa jeg også.

[Anonym bruker]

Legen sa at jeg kunne komme tilbake om et år for evt kirurgi da jeg var på sykehuset (i panikk) etter tre uker. Men nevnte lite om operasjon siden jeg da kun hadde kule-følelsen (og siden jeg var for forfjamset til å spørre). Nå som ting er forverret er jeg henvist på nytt til gynekologisk poliklinikk etter påske. Har en lang liste spørsmål til dem da. Om operasjon og generelt.

...men regner jo ikke med noe mirakel der heller, så beskjeden blir sikkert noe i nærheten av fiber og vann og kom tilbake til jul.

Blæ.

 

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på hvordan dere merker fremfall egentlig. Når du snakker om en kul i skjedeåpningen, hva er det? er det tarmen som presser skjedeveggen ut på en måte? eller er det bare skjedeveggen som ligger der som en kul?

 

er i tvil om jeg har dette selv.

[Anonym bruker]

Følelse av kul/tampong i/på vei ut av skjeden er skjedeveggen som buler ut og ned i skjeden. Denne er myk og kan dyttes til side/ dyttes inn. Det er skjedeveggen som er slapp. Ikke tarmen.

Mange har bare dette symptomet og ingen problemer med avføring.

 

Problemer kan oppstå når man får avføring i tarmen. Da får ikke tarmen noe motpress fra skjedeveggen og kan boltre seg i hele skjeden. På vei ut KAN avføring fanges i utbukningen i skjeden og dermed kan man kjenne avføring som bulk i/ut av skjedeåpningen. Det er selvfølgelig vanskelig å gå på do når avføringen er på villveie.

 

Andre symptomer er nedpressfølelse osv. Men det skal jeg ikke uttale meg for sikkert om.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig god forklaring. Det er akkurat slik det er hos meg. Skjedeveggen buler liksom litt ut i åpningen. Men i følge en gynekolog jeg var hos så hadde jeg ikke fremfall. Så syns det er litt rart.

[Anonym bruker]

Det er ikke så rart.

Man er ikke så hissig på å gi folk diagnoser for ufarlige tilstander sålenge de ikke er plaget. Litt fremfall er vanlig. Det er ikke farlig. Og man opererer f.eks kun på bakgrunn av subjektive plager hos pasienten.

[Anonym bruker]

Det som er rart var jo at jeg sa til han at jeg hadde fremfall, og ville vite mer om det. Men så sjekker han meg, også sier han at jeg ikke har fremfall likevel.

Syns det er rart om det skulle vise seg at det er det jeg har.

 

Å ikke opplyse om det, om han så det og hvis jeg ikke hadde sagt noe er liksom noe annet.

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg nå?Hva sa fysio angående fremfallet?

[Anonym bruker]

hei, har du vært på sykehuset nå? er i samme situasjon som deg og lurer litt nemlig. Tok det forressten lang tid fra du ble henvist til du fikk time på sykehuset? hva sier fysioen angående fremfallet?

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært på KK og hos fysio.

 

Fysio:

Hun sier det vil ta 3-4 månder før man har tatt ut det potensialet som ligger i bekkenbunnsmuskulaturen. Jeg har trent i 6 uker og kjenner jeg er mye sterkere, men merker nok ikke noe endring i fremfallet. Hun sier likevel at det er dokumentert nå at bekkenbunnsøvelser hjelper mot midle fremfall, så jeg kniper alt jeg kan likevel. Hun sier også at ting vil bli bedre når jeg slutter å amme og har fått tilbake mensen ca 3 ganger.

 

KK:

Jeg forklarte symptomer og ubehag. Hun så på meg og konstaterte raskt at jeg hadde rectocele. Hun ba meg hoste mens jeg lå i stolen. Jeg har ikke cystocele, selv om fremre vegg er slapp. Den blir som en ball som buler ut i skjeden særlig mot kvelden, men dette vil antagelig rette seg litt til.

Hun stakk også en finger opp bak og kjente defekt i veggen derfra. Antagelig er det en skade i skjedeveggen som følge av tang. Men det kan man ikke vite sikkert før man står der med vevet i hånden.

 

Men, så fikk jeg jo den vanlige beskjeden om at de ikke vil gjøre noe med dette enda. Det må gå et år osv. Dette fordi det er alltid 10-20 prosent av de har det som ikke kommer tilbake. Som bestemmer seg for et barn til, eller at de klarer å leve med det. Hun sa man ikke kan føde vaginalt etter operasjon. Men at ks går greit.

Hun informerte selvfølgelig også om at man kan få andre uønskede problemer etter operasjon som arrvev og annet. De opererer få på min alder (31), men det hender.

 

Jeg fikk time i januar 2010! Da er evt ventetid på operasjon 2 md.

 

Ang henvisning fra fastlegen så skal sykehuset svare etter 30 virkedager. Jeg ringte KK etter 4 uker, og da ble jeg tildelt time der og da. Så det kan lønne seg å mase litt.

 

Så huff. Føler jeg er litt trengt opp i et hjørne mellom å leve med det, og å risikere problemer som følge av operasjon. Og nå gjelder det bare å holde ut så lenge :-S

 

-- Jeg klarte ikke å holde maska hele tiden, så jeg felte nok to tårer. Og det som var rart var at hun, legen, ble blank i øynene når hun snakket med meg. Det kommenterte samboeren min også. Han var med som referent ---

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for at du deler din erfaring=) er i samme båt vi så.

 

Angående knipeøvelser. For min egen del så kan jeg se at skjedeveggen, hele vevet er strekt ut. Så jeg har ingen tro på at knipeøvelser kan hjelpe på et ødelagt vev. Om det derimot er svake muskler som gjør at ting kollapser så har jeg stor tro på det. Uansett er det alltid en fordel å styrke musklene rundt vev. Blir så oppgitt over at det er så mye forskjellig informasjon rundtomkring. Enten at knipeøvelser hjelper masse og at det tingen, mens andre sier det ikke hjelper. Jeg tror man først må klarlegge årsaken til fremfallet før man kan si om det hjelper eller ei.

 

Jeg føler akkurat som deg at også fremre vegg også har kollapset. Så du har ikke cystocele selvom du føler veggen som en ball? det gir håp for meg og da. Er det bare veggen som er slapp da? hvordan kan de vite om blæren ikke dytter den litt ned? Blir så forvirret.

 

Tårer i øynene...hun syns vel synd i deg!! For det er jo synd å ha noe sånn som dette. Herregud, jeg har (er) vært så deprimert over dette. Og det bekymrer meg utrolig mye med hensyn til ny graviditet.

 

Har du noen tanker om hva du vil gjøre? blir det operasjon på deg tror du? De fleste jeg har lest om som har operert, har ikke fått noe arrvev etterpå. Men det er jo en sjangse å ta:(( Uff.

Det som bekymrer meg aller mest, er at de sier at slike operasjoner ikke har noe særlig bra langtidsprognoser. At før eller siden vil man trenge ny operasjon. Dette er vel grunnen til at de helst vil vente med å operere til man er eldre. Sa hun overhode noe om dette?

Du er 5 år eldre enn meg! Jeg er bare 26.

 

Jeg gruer meg til min time på sykehuset. Har ikke hørt noe enda... Men er utrolig spent.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg spurte om dette med tilbakefall. Hun sa igrunnen bare at det kan jo hende at operasjonen blir misslykket, men det hadde hun egentlig ikke hørt om. (annet enn arrvev osv) Så min teori er at tilbakefall skjer i tilfeller der man er gått gjennom overgangsalderen og blir naturlig slappere. Er det en reell skade i vevet, så er jo vevet i seg selv sterkt nok. Det er bare hull på det. Tror ikke vi skal tenke for mye på tilbakefall.

 

Ang fremre vegg kommenterte hun at min hang nedover som en hengekøye. (Da jeg lå i stolen). Men hun mente altså at det ville gå seg noe til. At det nok er grunnen til at jeg føler jeg må så ofte på do om kvelden. Mun hun kalte det altså ikke cystocele. Så da kan det jo hende det gjelder deg også. Jeg har forresten testet å knipe mens jeg holder en finger oppi, og da kjenner jeg den fremre veggen trekker seg tilbake litt, så der er det håp.

 

Jeg sa at jeg trente knipeøvelser og det sa hun var bra. Ikke minst for å få mer følelse der nede. Var det du som også gikk til hun Hatlebrekke? Legen sa i alle fall at hun er kjempeflink på området. Gir meg i alle fall følelsen av å gjore noe.

 

Hun sa også at det er umulig for meg å skade meg selv mer. Så dersom vi gjør noe som føles ubehagelig nedentil, så er det bare ubehagelig ikke farlig. Jeg har vært så redd for å bevege meg og slikt for jeg kjenner jo hele underlivet rasle. Men har ikke veldig lyst til å hoppe rundt likevel kjenner jeg ;-S

 

Hun pep-talket meg på slutten. Mente jeg måtte prøve å ikke fokusere på det. Leve som normalt. At jeg kommer til å kjenne at noe er der, men at man må ta tiden litt mer til hjelp. Håper jeg klarer det. Jeg har også være veldig langt nede pga av dette. Det går litt bedre nå, men etter to dager som tapper, blir jeg lei meg den tredje osv. Det er så fristende å synes synd på seg selv

 

Dersom jeg ikke er noe bedre om 8 månder vil jeg nok operere. Det er ikke noe jeg synes er veldig gøy, men hvis alternativet er å ha det slik jeg har det nå i 10 år til, så synes jeg ikke valget er vanskelig. Er bekymret for sex i etterkant, men da får man være tålmodig. Min samboer som var med på undersøkelsen er lege. Han sa til meg etterpå at han tror det vil være ganske uendret om 8 månder og at jeg mest sannsynlig vil operere det. Og det sier han selv om han mer enn mange vet at det innebærer risiko å la seg operere.

 

Håper du får en ok opplevelse på sykehuset og at du får en plan for fremtiden. Skriv og fortell! Jeg anbefaler å ha med noen dersom du kan. Det er fint å ha noen å diskutere med etterpå. Jeg hadde også skrevet ned alt jeg lurte på på et ark.

 

 

 

[Anonym bruker]

Så greit å ha en samboer som er lege. Må være betryggende.

 

Jeg må også på do veldig ofte. Føler som om noe presser på blæra. Føler også at livmortappen ligger lavt.. så jeg tror jeg har både rectocele, cystocele og et hint av livmorfremfall. Full krise med andre ord.

Ja, jeg går til Hatlebrekke. Men det har i hovedsak vært pga av løsnede sting etter fødsel. Jeg har blitt fortalt at det er dette som er problemet, at jeg ikke har fremfall. Dette gjelder 3 ulike gynekologer. Men jeg kjenner jo selv at det er fremfall, høres merkelig ut kanskje men man vet jo det når man har det. Tror bare det er det at jeg ikke har vært flink å komme med symtomene, og alt legger seg tilbake på plass når jeg ligger..derfor er det ingen som oppdager det.

Derfor krever jeg en ORDENTLIG sjekk, så ba fastlege henvise meg til sykehus. Så får vi se da, om jeg kan få den ordentlige diagnosen. Nekter å ligge under undersøkelsen iallefall.

 

Hatlebrekke jobbet jo først ut i fra det med de løsnede stingene. Men jeg har delt med henne min bekymring for at det er fremfall som er problemet likevel. Hun sier hun ikke vil stille noen diagnose, men anbefalte meg å få en second-opinion, så det er det jeg gjør nå. Kniping er alltid bra uansett. Føler også som deg at jeg i det minste gjør noe når jeg går til henne. Skulle drept for at det bare var urinlekkasje eller noe som var problemet:/ det VET man jo hjelper. Det har jo Hatlebrekke selv hatt problemer med.

Fremfall er liksom det siste man ønsker å ha. Det er noe dritt.

 

Jeg har lest så mye på amerikanske sider. Og de historiene som kommer frem er jo de som er misslykkede. De misslykkede operasjonene, og det gjør meg så deprimert. For jeg føler at det liksom ikke er noe endelig løsning på dette. At man aldri vil bli 100 % frisk.. føler også som deg at jeg overhode ikke tør å hoppe rundt. Jeg er ikke så aktiv som jeg ønsker å være..... jeg er bare redd.. redd for å gjøre ting værre. Tyngdekraften jobber jo i mot oss. Betryggende at hun sier at man ikke kan gjøre det værre. Men så leser man jo annet..... Bestemte meg for å slutte å lese på nettet, men så føles det litt dumt å ikke være opplyst også. Men jeg tror jeg skal la være. Fokusere på de positive historiene, for de finnes jo de og.

 

Jeg skal oppdatere når jeg har vært på sykehuset. Håper bare jeg får time snart! Ringer å purrer jeg også, om jeg ikke hører noe innen en 3 ukers tid.

Noe operasjon ønsker jeg ikke før jeg er ferdig med ny graviditet iallefall. Skal ha et barn til. Men jeg vil gjerne høre om mulighetene. Og hva jeg risikerer med en ny graviditet.