Gå til innhold

Lille Elises død


Anbefalte innlegg

Det som nå skal skives, er en mors verste mareritt. Den 19 mars fødte jeg en dødfødt liten pike på UUS. Hun ble bare 400g og 26 cm lang. Hun heter Elise, og ser ut som en sovende liten engel. Perfekt ferdig, med fingrer og tær.

 

Jeg hadde en urolig følelse i dagene før. Det var lite liv fra Elise, og jeg jobbet så mye at det ble ikke tid til å kjenne så godt etter. Storebror på 2 hadde lungebetennelse, og jeg hadde nok å henge fingrene i. Men fredag ringte jeg føden, de sa jeg kunne komme en tur opp på kontroll. I poliklinikken ble jeg tatt i mot av en erfaren jordmor. Hun lyttet på magen min, men finner ikke Elise sine hjerteslag. Likevel forsikrer hun meg om at alt er fint med den lille, hun ligger bare gjemt bak morkaka, og derfor kan det være vanskelig å finne fosterlyd. På lørdag er jeg fremdeles urolig, og vi er på ny på plass på poliklinikken. Samme jordmor, samme prosedyre. Ikke tegn til liv fra Elise. Ny formaning om at dette er HELT normalt. Jeg kunne forvente å kjenne liv fra uke 28. Ikke noe tilbud om ultralyd. Hun sier til min samboer at hun er 100% sikker på at alt er bra med vår vesle jente.

 

Tirsdag 18 mars er jeg helt fra meg. Finner ikke ro tross alle gode råd om å slappe av og at alt er normalt. Fastlegen henviser meg til UUS føden som Ø hjelp. Der viser ultralyd at jeg bærer min døde datter.

Jeg er et hav av tårer, vi reiser hjem med Elise i magen.

 

Morgen 19 mars settes fødselen i gang kl 10, men en tabelett i skjeden. Kl 11 starter riene. Smertene river i kroppen, og riene kommer tettere en haggel. Men det kjennes nesten godt å ha det så vondt, Kl 16 er hun ute. Samboeren min hjelper jordmor med det som skal gjøres, det er godt å slippe så mange mennesker inne på rommet. Samme kveld reiser vi hjem, med et barn for lite.

 

Takk for at dere tok dere tid til å lese Elise og min sin historie. Takk til Elise som levde i magen min til uke 24+5d, for alle gode stunder og alle drømmer du har delt med meg. Jeg er for alltid din stolte mamma!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/139864763-lille-elises-d%C3%B8d/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Kjære kjære deg...

 

Veldig trist å lese historien din, tårene bare triller. Ville bare si at dagene blir lysere eterhvert. Var selv gjennom noe av det samme for 4 uker siden. Det lille barnet vårt ble ca 20 uker, ble oppdaget på den ordinære ultralyden at det var dødt. Fødslen ble igangsatt dagen etterpå. Men jeg hadde ikke hatt noe valg om fosteret hadde vært i livet, det hadde store misdannelser og var ikke liv laga.

 

Den største påkjenningen har vært sorgen, den har vært tung å bære. Men begynner å se framover nå og har fått en enorm støtte fra alle.

Venter på at den lille skal bli begravlagt og at vi får svar på obdudksjonen før vi enentuelt prøver på nytt..

 

Du trenger tid til å få bearbeid sorgen. Bruk de du har rundt deg og prat mye med din kjære. Vårt forhold har blitt mye sterkere etter den sorgen vi har delt.

Håper de finner ut hva som gikk galt med din Elise..

 

Stor klem fra ei som forstår.

 

Kondolerer!

Mine varmeste tanker til deg,Elise og familien deres.

Utrolig trist, livet virker rimelig urettferdig!

Håper dagene vil bli lysere etterhvert.Snakk med hverandre,vær åpne og gråt.Den beste medisinen er desverre tiden.

Håper dere blir gravide igjen og at alt vil gå bra neste gang!

 

Jeg tenner herved et lys for lille Prinsesse Elise <3

Annonse

Takk til alle dere som tenker på oss. Til alle som feller en tåre eller tenner et lys for Elise.

I dag hadde vi minnestund på UUS, det var en vakker og god avsluttning for vår vesle engel.

Nå håper jeg at alle prøvene de tok på sykehuset kan gi oss svar på hva som gikk galt.

Sorg er en merkelig ting. Selv om alt er svart og magen min kjennes så uendelig tom, så er jeg nærmere livet en på lenge. Jeg hvet nå hvor mye jeg har å miste, og jeg er blitt så takknemmelig for de jeg har rundt meg. For min sprell levende 2 åring, som ler og synger selv om mine tårer triller. For min samboer, som trenger meg på en helt annen måte en tidligere. Mine venner og familie.

Utrolig trist. Det høres nå ut som du er sterk og du vil komme deg igjennom dette. Du er flink til å sette ord og føle på sorgen. Det er så viktig! Håper dere kan få svar fra prøvene som kanskje det blir enklere å beabeide sorgen. Føler med dere.

Min dypeste medfølelse...helt forferdelig å lese om din altfor triste historie...tårene triller her jeg sitter med tvillinger i magen, 31 uker på vei. Tenker masse på deg og dine, og håper virkelig at du kommer deg gjennom denne sorgprosessen. Heldigvis så har du en liten solstråle i livet ditt fra før, som helt sikkert får deg på andre gode tanker innimellom. Jeg er selv i en sorgprosess nå. Har nettopp mistet min kjære pappa. Jeg har en datter på 2,5 år som har hjulpet meg volsomt i denne tiden. Uten henne hadde det ikke gått så bra. Det blir ikke det samme som å miste sitt eget barn, men det er alikevel en stor sorg å miste sin altfor unge og elskelige pappa.

Håper virkelig du klarer å komme deg gjennom dette. Det virker som du er veldig sterk og åpen, så dette går nok bra!

Lykke til videre, og alt godt for framtiden!

 

Jeg lyser fred over Elise's minne.

  • 3 uker senere...

huff...dette var virkelig trist å lese. Tårene triller og triller... Mine tanker går til dere, og savnet dere må føle nå:(

Helt ufattelig dårlig med oppfølging dere fikk...er jo helt uakseptabelt. Hvis man skal være så erfaren, bør man være 110 % sikre på sine avgjørelser. Er virkelig glad dem er veldig grundig på det sykehuset jeg hører til...trenger selv en del oppfølging i dette svangers.

Sender dere de varmeste tanker!!!

Til Elise sin mamma.

 

Føler med deg og dine,

vet hvor utrolig vondt du har det.

Vår lille gutt ble forløst med KS i uke 29+6 den 3 april, etter mistanke om infeksjon pga tidlig vannavgang.

1480g/40 cm stor og sterk som han var.

Etter bare 4 timer døde han av blodforgiftning som følge av infeksjonen. Vårt liv fallt i grus, sorgen er så stor at jeg ikke vet om jeg klarer å bære den.

Drar hjem etter 3 dager, uten vår lille prins. Sorgen er stor hver dag, ingen skal måtte kjenne denne smerten.

Vil alltid elske vår lille prins og savne han fryktelig.

Ønsker dere lykke til videre.

 

 

 

 

 

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...