Er jeg spedalsk, eller??

[LineBA]

Har nettopp kommet hjem etter det som skulle være en hyggelig kveld på forestilling, men som ble alt annet. Neida, forestillingen var grei nok den, men folks holdninger til en høygravid bekjent eller ukjent er alt annet enn greit! Etter fire måneder med full bekkenløsning og et tungt svangerskap nr 2 er jeg to dager unna termin, og har behov for å gjøre noe annet enn det jeg stort sett gjør om dagen: Sitter/ligger i senga eller sofaen og leser eller tvinner tommeltotter. Og hva skjer når jeg kommer ut i verden? Joda, kommentarer. Kommentarer, kommentarer, kommentarer. "Jøss, er du på beina enda?" Nei, det er faktisk bare såvidt jeg klarer å få dem stablet under meg!! "Oj, nå er du stor!" Ja, det er to dager til termin og jeg bærer på et fullbårent barn!! "Ja de siste dagene er tunge..." Takk for påminnelsen!! "Du tar sjansen på å komme ut?" Ja tenk, som en annen kriminell!!

Og så videre også videre. Og hvem er det som kommer med disse kommentarene? Jo, kvinner - som har vært i akkurat samme situasjon som meg selv! Men det har de tydeligvis glemt fullstendig. Hva med å møte noen med et enkelt "Hei, så hyggelig å se deg!" - eller det helt gammeldagse trikset "Så flott du ser ut!" Da hadde det blitt ok å gå ut i verden. Nå er det ikke det.

 

Og når jeg går i butikken blir jeg stirret i senk av andre - ja nettopp - kvinner. "Jøss, se på henne, hun sprekker jo snart!" "At hun tør å bære de tunge posene!" Javel, så sprekker jeg snart, og javel, så tar jeg noen sjanser innimellom, men hva er det med de hersens kjerringene som gjør at de vet alt så mye bedre enn meg? Jeg stirrer tilbake, jeg. Og det blir sjeldent pent!!!!

 

Jeg skal aldri glemme dette selv, og vil gjøre mitt beste for å ikke komme med teite kommentarer når jeg engang treffer gravide med-kvinner. Ei heller stirre! Håper dere andre er med meg på dette - det er sikkert flere der ute som opplever det samme som meg. Ellers så har jeg bare innover-lunte for tida...

[lenema82]

Full forståelse fra min side! Husker de siste ukene før fødsel, var så driiiit lei alle de ubrukelige kommentarene fra hunnkjønn generellt. Herregud, så stooor du er!! Og må også si meg enig i at det rare er jo at at disse kvinnene har vært gravide selv, at de ikke husker bedre hvordan det var!! Blir utrolig provosert bare jeg tenker på det, og sa vel igrunn det da jeg ble konfrontert med alle de idiotiske kommentarene!

 

Lykke til med innspurten av graviditeten, er sikker på at du er kjempe fin:-)

[tante tutt]

Eller hva med folk som faktisk tror det er artig å hilse med "Hei, tjukka!" når man møtes?! :-D Helt utrolig. Samtidig tror jeg at vi lett blir veldig hårsåre og at mye som i utgangspunktet er positivt ment kan bli oppfattet negativt av oss gravide fordi vi selv er trøtte, slitne og kanskje ikke helt fornøyd. F.eks. kan jo kommentarer om at man er stor, eller overraskelse over at man "er på beina", også være et uttrykk for beundring for at du faktisk klarer å komme deg av gårde på ting selv om du er stor og høygravid.

(Og folk som stirrer: Du VET jo ikke hva de tenker, da! Kanskje de synes du er heldig som er gravid? Eller)

 

Men helt enig: "Oi, så godt du ser ut!" er alltid en bra kommentar. :-)

Eller: "Så hyggelig å se deg."

 

Jeg synes også at noen sosiale ting har vært litt vanskelige under graviditeten, også fordi alkohol er blitt så ekstremt viktig i det moderne sosiale livet. Jeg føler noen ganger at det ikke er så "moro" å be med meg f.eks. på å gjøre ting etter jobb, fordi jeg ikke kan drikke. Litt kjipt. Det skal jeg også huske på når det gjelder å behandle andre gravide senere.