sukk...hvor ble det av mitt lille smilende mirakel?

[Anonym bruker]

...og hvem er dette lille trollet som terroriserer vårt hjem om dagen? Jenta mi har alltid vært så blid og god og stort sett grei å ha med å gjøre, selvom hun har litt temperament.

Nå er hun 18 mnd gammel og plutselig som lyd fra klar himmel har hun nærmest skiftet personlighet. Hun sutrer, skriker og protesterer på alt, surmuler og furter, kaster leker, tallerken i gulvet, river og sliter i klærne sine. Hun nekter å sitte i vogn eller bilstol, bare bråker. Det er et mareritt å kjøre bil med henne, hun uler som en syk hund hele tiden.

Alt jeg prøver å gjøre blir liksom "feil" og ender med hyl og skrik og hun virker ofte frustrert og irritabel, Kan det være trassalderen allerede? Og kan den komme så brått?

Hun er ikke umuligius hele tiden altså, har gode stunder også. Men det er utrolig mange slitsomme stunder i løpet av dagen nå. Verst er ting som påkledning, bleieskift, bilkjøring og måltider og dette er jo ting man vanskelig kan unngå.

Hvordan skal man egentlig håndtere sånne ting? Jeg har prøvd å overse negativ oppførsel endel uten at jeg synes det fungerer. Og prøvd å snakke bestemt og ordentlig til henne, men det hjelper IKKE....hva gjør man da?

 

Må bare fortelle at hun har det veldig trygt og rikt liv. Hun har 2 foreldre som elsker henne og bruker masse tid og energi på henne. Hun har ikke begynt i barnehage ennå, så hun har lite stress i livet sitt, ingen lange dager eller hektiske morgenstunder. Hun leker likevel mye med andre barn da vi går på lekegruppe samt at vi har besøk av en som er like gammel 3 dager i uka. Hun går på babysvømming 1 kveld i uka og vi synes ellers vi er flinke til å finne på ting med henne som å leke ute, dra på tur, gå på bibliotek og lekeland etc. Så hvorfor denne vanvittig slitsomme oppførselen nå? Bør vi søke hjelp?

[Anonym bruker]

det er veeeldig slitsomt!!! jeg vet, og ja, jer tror det er trassalder. Vår jente har vært trassig siden hun var ca 1 år......i varierende grad.

 

1. prøv å tenke på trassalderen som "selvstendighetsalder"...det er ikke alltid så lett...

2. dere som foreldre bør snakke sammen og bli enige om strategi og hvilke kamper dere skal velge ut, og da virkelig holde på de og være konsekvente

3. jeg synes det høres ut som om dere er inne på den rette måten å takle henne på, ved å være rolig og snakke til henne "som om ingenting har skjedd" ikke slutt med det, selv om det virker som om det ikke nytter. dere lærer henne mye ved å gjøre det på den måten

4. vår jente ville kle på mye selv(og gjør det fortsatt) selv om ikke evnen er der.....da hun var ca 18 mnd, og noen ganger får hun holde på å prøve litt, mens andre ganger MÅ vi jo bare ut og vi må ta over(med hyyyl og skrik). Hvis hun får øve så blir hun veldig flink- og det er jo supert!

5. for vår del, så har avledning og ignorering fungert godt. Feks så får hun lov å leke med interessante ting under bleieskift, vi dusjer henne i stedet for å ligge på stellebordet av og til. Vi ignorerer det som ikke er så viktig å krige om, som feks klatre på stereobenken....og det blir mindre interessant

6. om hun tuller med maten, så tar vi henne fra maten eller tar henne fra bordet. nulltoleranse for leking med maten. da må hun bare lære å spise skikkelig eller forbli sulten.

7. boka "De utrolige årene" er veldig varmt anbefalt!

8. vet at det virker som en fattig trøst å høre at det blir bedre og at det går seg til....når en står midt oppe i det. men det BLIR BEDRE!! Det som er viktig er at dere undervegs nå ikke lager dere en hel haug med uvaner med tanke på at hun får trasse seg til alt mulig. Lag dere en strategi tidlig og hjelp hverandre til å holde dere til den, så er jeg sikker på at hun blir seg selv igjen, bare litt mer selvstendig og trygg(med gode grenser) med to foreldre som elsker henne

[Anonym bruker]

Har ei jente på 20mnd som også har blitt et liten monster, et søtt lite monster, men alikevel skikkelig trassig.

Hun tester oss hele tida, og får hun et nei er det som å skru om en bryter, hun går da fra å ha det sjarmerende ansiktet til å bli et slående monster på under 1sekund med hat blikk.

 

Hvis vi prøver å forklare hvorfor blir hun enda mer sint, så vi overser de værste utbruddene og det virker som regel.

 

Hun er værre i perioder når det har kommet tenner eller magen har vært vond, så hvis hun har vondt i tillegg til å bli sint er det verdens undergang for henne!

 

Hun er bare sånn hjemme, er nok der hun er tryggest og skal teste ut grensene,

 

Er nok bare en fase alle må gjennom, men den kom tidligere enn jeg hadde venta, eller så er det bare et forstadie til den virkelige trassalderen

 

 

[Anonym bruker]

Vi hadde en sånn runde med gutten vår for noen uker siden(ca 18 mnd han også). For han var det tenner som plaget han. Etter noen dager fikk vi to hjørnetenner og den blide gode gutten vår tilbake:)

[Bebés'ilvousplâit]

Kan det rett og slett være at hun plages med jeksler? Vi hadde 2-3 strevsomme uker med jenta vår da alle 4 jekslene kom på én gang. Da var hun sutrete, klengete og i generelt dårlig humør. Bare et forslag

 

Håper det datteren deres går igjennom går over snart, for både deres og hennes skyld!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Min kar på snart 18 mnd holder på sånn også.... kom akkurat fra tur ute og da fikk han plutselig et raserianfall ute så jeg måtte bære han helt hjem...

Vi ser det an, tror det er litt trass, men man vet jo aldri. kan jo være noe som plager han... tenner, eller kanskje han begynner å bli syk... så jeg prøver bare så godt jeg kan, så får vi se hvordan det utvikler seg:)

 

Han hadde nemlig en periode når han var 15 mnd og da var det 2 jeksler som kom:/