Dette sårer mer enn hva han trur..

[frøkenfrua]

Ja...hva gjør jeg?

Jeg sliter. Rett og slett.

For 3 uker siden fant jeg ut at jeg var gravid. Og jeg vet at min kjære ikke ville ha fler barn, så jeg hadde egentlig falt til ro med det.

Men så skjer dette...uten planlegging. Min kjære blir helt fra seg Og drar inn så mye negativt som mulig. At han VIL IKKE ha fler barn. Han er fornøyd slik det er i dag. Vi har en sønn på snart 4 år, som ønsker å bli storebror over alt på jord.

Selv er jeg veldig imot abort. Og jeg syns det at siden det har skjedd, må en gjøre det beste ut av det.

Han derimot mener jeg bør fjerne det....

Og jeg vet ikke hva som sårer mest.....det at den du elsker og har delt livet med i 16 år tar så lett på det med abort, når en venter sitt andre kjærlighetsbarn. Eller det at han sier rett ut at om han ikke takler det når tiden kommer....stikker han. For valget var mitt...

 

Selv trur jeg mer og mer at han vil jo selvsagt bli glad i dette barnet. Han er jo verdens beste pappa til barnet vi har. Og jeg har vanskelig å se for meg at han skal stikke av....

Jeg mener det er lettere å akseptere barnet når den tid kommer....enn å vite at jeg vil få psykiske problemer om jeg fjerner det.

 

Så hva er valgene mine liksom??

 

Beholde barnet og miste min kjære???

Fjerne barnet og få problemer med valget jeg tok??

 

 

Åhh...jeg er så skuffet at han i det hele tatt ber meg gjøre dette.

At han ikke ser at dette er et tegn.

Sist måtte vi få hjelp for å bli gravide...og nå ber han meg ta abort like lett som han ber meg kaste søpla.???

 

 

Im lost......

[Bambi på slankern]

Absolutt ikke en lett situasjon....

 

Men jeg håper dere finner en løsning...

 

Jeg veit ikke selv hva jeg hadde gjort om jeg kom i samme situasjon, men jeg har veldig lyst og tro jeg hadde klart og beholde barnet og stå opp mot han, med fare for og miste han om han ikke var klar.....

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Vær så snill, ikke ta abort!

 

Jeg er ikke abortmotstander, jeg har tatt abort selv og er glad for den avgjørelsen. Men dette barnet ønsker du deg!

 

INGEN angrer på at de beholdt barnet sitt, uansett hva det medfører av problemer. Men mange angrer på at de tok abort...

[Anonym bruker]

Hei.

 

Stakkars deg, ikke en lett situasjon å komme opp i. Men tror du at forholdet deres kommer til å vare etter en evt abort hvis du får så store problemer med valget du tok i etterkant som du tror?

 

Jeg tror du vil få det mye bedre med deg selv om du velger å beholde og heller ta sjansen på kanskje bli alene, enn å fjerne og leve videre i ett forhold som kanskje ikke blir så bra.

 

Det er ikke sikkert det blir sånn, men er du villig til å ta sjansen?

 

Lykke til, sender deg mange gode tanker. Det er ikke lett det du går igjennom nå.. Jeg vet...(men jeg beholdt, og det angrer ingen av oss på..)

[Anonym bruker]

han stikker ikke fra deg, han sier det bare for han håper du vil ta abort da

[Anonym bruker]

Mannen min har grått i halve kveld... Han angrer på sitt ønske, selv om vi til slutt ble "enig" Det er det beste for vår livssituasjon og familien vår, men var en forferdelig avgjørelse å ta. Desverre tok jeg ingen betenkningstid, i morgen skal jeg inn..

 

Hva med å "klargjøre" alt for en abort for så å vente å tenke om igjen, kanskje han endrer syn da, uansett tror jeg ikke han vil avvise deg om du beholder barnet, når det først kommer vil han elske det like høyt som det dere alle har.

 

Lykke til

[frøkenfrua]

Takker for synspunkter, som faktisk er gode å lese.

For mer og mer jeg tenker på dette, vet jeg at han blir kjempe sur på valget mitt. Men jge vet også at han vil bli en like god far til dette barnet.

 

Jeg prøver å diskutere forsiktig med han innimellom...for tiden løper jo.

Men hvordan ta opp en diskusjon når mannen er fastlåst på kun sine egne meninger og synspunkter??

Og hvorfor skal de alltid dvele på økonomi og det negative??

Og hvordan kan de sette økonomi foran et liv??

 

Nei..ting er ikke 100% bestemt. Jeg skal bestille time hos gyn igjen for å sjekke ut forsteret...se hvor langt jeg virkelig er. Selv om jeg trur det er 9 uker.

 

Men dette er liksom min siste sjanse også...om jeg skal ha flere barn. Alderen henter meg..og fjerner jeg dette..blir det ikke fler.

 

I hate this...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg?

 

Har du bestemt deg?

 

Hva sa legen?

 

...nysgjerrig