Vanskelig å glede seg

[Melle77]

Mistet i forrige svangerskap og er gravid igjen no. Har kommet nesten halvveis i svangerskapet, men har problemer med å glede meg. Har ikke lyst til å ta stilling til det som skjer i kroppen min.

Det blir mye dårlig samvittighet i forhold til den lille.

Er dette bare meg eller har andre hatt det sånn også?

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Jeg skjønner deg godt jeg,dessverre...Har mistet 3 ganger på rad nå, og er gravid på nytt. Snart 10 fullgåtte uker, så dette er det langste jeg har kommet siden jeg gikk et helt svangerskap med datteren min... Men jeg sliter med å ha troen på det. Etter som dagene går så tør jeg håpe mer og mer, og har lovet magen å tro p den etter forrige ul hvor jeg så et bankende hjerte...Men det er tøft til tider....

De tre andre gangene har jeg lagt om kosthold og blitt veldig var på hva jeg spiser,men er blitt så vandt med at det går gale at jeg ikke har brydd meg videre denne gangen. Jeg er overvektig,så jeg burde være påpasselig med kosthold i forhold til svangerskapdiabetes, og også prøve å ikke gå opp nevneverdig pga bekkenløsningsplager jeg hadde forrige gang,- som sikkert ikke blir bedre denne gang...

 

Men jeg mistet tidlig mine, 2 SA uke 6 og en BO oppdaget i uke 8...Så nå har jo jeg ny rekord ,jeg... Når mistet du? Var det senere,siden du nå fortsatt sliter med å komme til ro med magen?

[VinterSol+2]

jeg skjønner veldig godt hva du mener.

jeg mistet halvveis i svangerskapet sist, og merker at jeg hele tiden tar alle mulige forbehold denne gangen.

 

jeg får ultralyd annenhver uke, etter forslag fra legen min, og lenge før de to ukene er omme, er jeg helt ødelagt av tvil og vondt.

 

som du sier så er det akkurat som jeg prøver å ikke forholde meg til det som skjer i kroppen min, men magen er godt synlig, bekkenløsningen er et faktum og kviser har jeg plutselig i hele ansiktet.. det er så synlig at jeg ikke kan holde det skjult lenger likevel syns jeg det er ubehagelig, på en måte.

 

men jeg merker at det går bedre for hver uke, for hver ultralyd..

 

jeg håper at når vi er forbi uke 20, så klarer jeg å senke skuldrene skikkelig, og glede meg over den lille.. jeg prøver, iallefall, hver dag nå, tenke positivt. som legen min sa; du kan ikke gjøre annet, og du skylder den lille..

 

lykke til. du er ikke alene!

[Melle77]

Hei,

Så trist at du har mistet så mange. Krysser fingrer for at det går bra nå.

Jeg mistet i uke 12, uten noe forvarsel. Gikk i god tro til jordmor og skulle på vanlig kontroll og fikk beskjed om at det ikke var liv.

Har vel stengt av alt som heter følelser denne gangen. Har prøvd å bli gravid med IVF i to år. Det har vært tunge år, så det ligger vel i bakhodet det også.

[cakes]

hei:)

skjønner godt hva du mener.. har hatt problemer med å forholde meg til det, har ikke fortalt det noen andre enn de nærmeste. det har liksom ikke vært virkelig, og ikke vil jeg glede meg i tilfelle det går galt. ikke før nå.. nå er jeg 18 uker. var på UL i går, da ble alt mye mer virkelig på en måte:) men , du må ikke ha dårlig samvittighet for den lille. den vokser og gror uansett, og kommer frisk og fin ut:) og da har du mer en nok kjærlighet å overøse babyn med:)

[Lillespire ღdesemberbabyღ]

Hei:)

Godt å se at det ikke bare er meg. Jeg har også problemer med å forholde meg til det. Nå har jeg bare visst at jeg er gravid i en uke, så håper jo at det går seg til etterhvert.

Jeg håper jo at alt går bra, men tør ikke å glede meg ennå.. kanskje det blir bedre når jeg har passert ti uker (da jeg mistet sist)

Det er nok helt vanlig at man forsøker å beskytte seg selv mot å bli så lei seg på nytt..