ER DET MULIG?????? HVORFOR.....??? :'(

[Alvepia *happy mum*]

Jaja, etter å ha mistet på fredagen, ha det vært lite søvn i helga... I morrest våknet jeg ( etter det lille jeg fikk sove ) med smerter i magen. Når jeg skulle legge meg i kveld ble de 10 ganger verre..... Så da bar det avgårde på legevakta.

Der ble det mye frem og tilbake, å etter å ha snakket med gyn på sykehus ble det bestemt at jeg skulle møte fastende i morgen tidlig kl 9, for da en evt utskrapining.... IGJEN

 

*for dere som ikke har vært borti meg før får lese på profilen min*

 

Her sitter jeg da mutters alene, å blir da også helt alene på sykehuset i morgen.... har da ingen som kan bli med meg.....

 

Gruer meg noe helt for jævli. Har fått paralginforte for smertene i kveld, å skulle ikke det hjelpe skulle man ringe legevakten igjen, å da bær det avgårde i bæbu bil til sykehuset....

Hvor mange tab må jeg ta for at smertene skal gå over??? tar jeg over 2 er det ingen som ser meg på sykehuset i morgen kl 9, for da ligger nå jeg helt i koma i endel timer gitt.... Har nå tatt 1 tab, som jeg håper skal holde.

 

Vel.... fant ut jeg skulle oppdatere litt...

 

Ender det med utskrapning tror jeg ikke det blir flere forsøk på oss... for skal det være slikt som dette vær gang jeg da evt mister blir jeg gal til slutt....

 

[Astra71 - tvillingmor]

Uff, dette må være utrolig tøft for deg! Det var da veldig så uheldig du har vært, med så strabasiøse forsøk! Skjønner veldig godt at du nå er sliten og vurderer å sette strek. Men kanskje du ikke skal bruke kreftene dine nå på å vurdere om du skal ha flere forsøk? Bruk dem heller på på å komme deg gjennom dette. For det er klart at akkurat nå kan bare tanken på et nytt forsøk kunne føre til at det rett og slett blir for mye for deg. Ta en ting av gangen. Og når du har fått det hele litt på avstand og fått kreftene tilbake, så kan du heller tenke på hva du vil gjøre videre.

 

Hvis det kan være noen trøst, så ser du jo ihvertfall ut til å bli lett gravid, selv om du har hatt noen tøffe opplevelser. Og som mange sier her inne: De som blir gravide men opplever SA/MA, ender som regel opp med baby til slutt. Men samtidig tror jeg det er enormt viktig å sette noen grenser for seg selv - ivf-kjøret er nok tøffere for kropp og psyke enn man aner på forhånd.

 

Nå må du love meg å ta vare på deg selv, Dimmalimm. Håper du har noen som kan hjelpe deg gjennom dette. Jeg skal ihvertfall tenke på deg.

[finetine]

 

Å så trist å høre dimmalimm. Å holde på med assistert befruktning er ofte en reise fra himmel til helvete...............Ikke lett å vite når man skal sette strek og når man skal fortsette.

 

Men jeg tenker vel litt som Astra71 at akkurat nå er sikkert tanken på et forsøk til helt uutholdelig, du trenger kreftene dine til å orke det du skal gjennom nå...........

 

Stakkars deg som må gå igjennom det alene. Kanskje du kan få med deg en venninne som ihvertfall kan være med deg inn til sykehuset, og vente på deg når du kommer tilbake?

 

Ikke gi opp håpet, det finnes så mange muligheter som man tilslutt kan lykkes med. (Men vet det er tøft altså,har selv hatt 5 innsettinger og 2 avbrutte forsøk og mange år med selvforsøk før det.Har vært mange nedturer pga det....men vil ikke gi opp helt ennå da)

 

Skal tenke på deg imorgen........

 

God klem til deg

[Søskenhåp adopterer]

Dette var trist lesning.... Har selv mista to ganger så frykten for at det skal skje neste gang jeg evt. blir gravid sitter godt. Men, ser på profilen din at du er på første tellende forsøk enda, og fremdeles heldig vis har 2 fersk/uttak igjen. Det kan hende du har vært maks uheldig med eggene du har satt inn og at de har sluttet dele seg pga. kromosomfeil (er som oftest dette som er årsaken når man mister tidlig) - trøsten er jo at du har blitt gravid ved alle dine 3 innsett. Skal du til samtale med legene nå? Kan det være noe annet de kan gjøre neste gang med medisinering etc. som gjør at du ikke vil miste så lett kanskje? Ja for min det så er det mye lettere å takle et "nei du er ikke gravid" enn det å bli gravid og så miste, for da har man jo så mye håp og begynt å glede seg allerede. Håper du ikke gir opp.

[satser & vesla]

Trist å høre om dette. Jeg vil oppmuntre deg til å "puste med magen" og ta en ting ad gangen. Konsentrere deg først om å gå gjennom utskrapingen, bearbeide sorgen og deretter kan du ta et valg om du vil ta flere forsøk eller ei. Jeg har lest innleggene dine før og la merke til at du har "meldt deg ut" flere ganger. Jeg lurer på om du sliter med stress? Hvis man tar alt innover på en gang kan det bli veldig stressende. Ta kontakt med en person som du stoler på, som du kan snakke med, gråte sammen med og bearbeide sorgen.

 

Jeg har mistet flere ganger og er nå gravid for 4, gang. Denne gang er jeg forsiktig optimist på at dette går :-)

 

Ønsker deg lykke til i morgen!

[satser & vesla]

P.S. Snakk med legen før du tar avgjørelse. Akkurat nå har du det jævlig og vondt. Da føles alt veldig overveldende. Kanskje du får håpet tilbake når det verste sorgen er over. . .

[Alid@]

Dette er fryktelig trist og vondt så skjønner at det kan være vanskelig å se framover:( Men heldigvis er nu kroppen sånn at vi glemmer ganske fort smerter ol. Ikke at vi ikke husker det, men klarer å fortsette med ting selv om det kan bli vondt igjen.

 

Synes nesten det høres ut som at du har fått en innfeksjon, men det finner dem vel ut av evt i morgen!! Håper det ikke skaper komplikasjoner for deg i morgen at inngrepet går bra.

 

Trist at du ikke har noen som kan være med deg for ikke lett å være aleine i en slik sammenheng:(

 

Vil bare gi deg en stor klem og håper du blir bedre snart;)

[Alvepia *happy mum*]

Jeg slapp heldigvis utskrapning i dag. Fikk tabletter som gjør at livmoren trekker seg sammen og støter ut resten.

pga de sterke smertene går jeg på paralginforte, ikke at det hjelper så mye, men jeg får sove. Håper på en bedre dag i morgen uten. Så akkurat nå sitter jeg jo i en liten fylla pga paralginforten. hehe....

 

Er ikke smertene over innen onsdag/torsdag vil de foreta en utskrapning for sikkerthets skyld.

 

På ul i dag var det igjen litt rester som gjorde at smertene var såpass som de var.

 

Nå gleder jeg meg bare til at samboer kommer hjem på onsdagen.

Vi har bestemt oss for å reise til syden om litt over 2 uker, billettene er bestilt. *gleder meg*

Har aldri vært i syden før så nå har jeg noe å se fremover på

 

Takk for alle klemmer og tanker.

 

Vi prates nok etter hvert...

 

Klem.

[Alid@]

Får virkelig håpe du slipper utskrapning og snart blir fri for smerter;)

 

Så godt for deg at samboeren kommer hjem til deg og at dere skal reise bort å få koblet av litt;) Blir nokk fint å få tankene bort på noe annet og bare være kjærester og pleie hverandre:)

 

Ønsker deg god bedring og vær flink å ta vare på hverandre nå, og prøv å kos dere så mye dere kan i ferien!!!