flere som føle seg aleina??

[Iselin20]

E 6 uke på vei idag, planlagt graviditet. men typen virke itje nåkka gla.. han si at eg må gi han tid så han kan førstå at eg e gravid. men han e så avvisanes når eg vil snakke om d.. gjør såå vondt å være aleina om å glede seg. å mamma drit nu værtfall i alt.. eg ringte ho etter eg va hos legen å ho va itje intresert i å høre om kordan d gikk.. treng nån å snakke me å som kan være gla på mine vegne å som kan være intresert i ka som skjer me lille mirakle i magen... hate å være aleina...

 

e d bare eg som har d sånn????

[mamma009]

Hei.

Jeg er 16år, blir 17 i Juli. venter en liten gutt i august, er 19+5 uker på vei.

Jeg og typen min var einge om at ble jeg gravid skulle vi beholde det, alt virket så kjekt fram til jeg ble gravid, han forandret seg totalt, virket ikkje som han brydde seg noe å ville jeg snakke om graviditeten med han så snakket han seg vekk eller bare gikk.

Det var slitsomt, jeg følte meg så alene å ble deppa å hadde det sjikkeligt tøft. Men mormor var der som go støtte, hun bor litt langt vekke fra meg så har bare kontakt på telf, jeg ringte for mesten 2000 kr i måneden for å ha noen å snakke med, det var verdt det.

Når jeg var 3 mnd på vei så sa jeg det til mamma, jeg var sikker på at hun skulle bli drit sur siden jeg er så ung men hun tok det heilt fint, det var en lettelse, men så gikk det ikkje mer enn en uke eller to så begynnte hun med å skremme meg med masse greier når det kommer til fødsel åsån.

Ingenting skremte meg, jeg trakk meg vekk i fra alle i 3 uker å snakket ikkje stor, var deppa å sårt, aldri hadde det så tøft følelsemessigt.

Å typen min og bedde om tid for å venne seg til tanken på at jeg var gravid, jeg fikk høre masse stygt den perioden å han sa han ikkje trodde med meg når jeg sa jeg var gravid å at jeg bare lurte han for penger åsånn.. Så tåpeligt, men jeg ga alle litt tid, å nå har jeg det kjempe fint, alle virker glad på mine vegne å jeg føler meg jo enda mye alene, men har alltid noen å snakke med hehe.

Det eneste mamma er litt sur på meg for et at jeg har termin på bryllupsdagen hennes. hun mener det er planlagt siden hun fikk lillesøsteren min på komfen min hehe. litt komiskt hele greia. Men jeg gleder meg å ingen kan ødelegge den gleden.

Jeg synes den beste nyheten noen kan komme med er at en er gravid

Gratulere så masse, gled deg.

Jeg er ikkje så langt på vei men synes ting er helt topp.

Bare gleden av å ligge i sengen om kvelden å masseremagen å kjenne barnet sparke et en herlige følelse.

Du er ikkje alene, vi er mangen som går gjennom det samme, som er veldigt pratsomme heh, håper ting ordner seg for deg. Det tror jeg det gjør.

 

Michelle

[Mommy♥Leon09]

Heihei:)

 

Har også vært i samme situasjon som deg, og kan til en viss grad si at jeg fortsatt føler meg alene til tider.

Min samboer var også veldig lite entusiastisk til å begynne med. Ikke det at han ikke ville ha barnet og han sa han var glad, men jeg følte at det liksom ikke var glad nok hvis du skjønner.

Men jeg tror vi må huske på at for gutta blir det veldig vansklig å sett seg så veldig mye inn i situasjonen før de har sett eller hørt den lille. Vi merker jo heletiden litt forandringer, kvalm og vi mister menstrasjonen, men gutta ser ingenting til å begynne med.

Men som ja sa føler jeg meg fortsatt veldig alene, men det kommer nok av at jeg føler meg som den eneste i verden som skjønner hva som skjer..hehe.

Hvis du trnger å prate litt så er det bare å sende meg en PM, noen ganger kan det jo være godt å få pratet med noen som også er i samme situasjon. Eller ønsker jeg deg lykke til videre med det lille vidundere ditt:)

Klem

 

[Iselin20]

tusn takk <3 har hatt meg et oppgjør med mamma, nu ringe ho å spør å e intresert å tørr å være litt gla..trur ho e litt redd før mg sia eg mista sist, å ho sa ho va kjempe gla men ville itje glede seg før mye vest d gikk galt igjen.. er sant som du sier at gutter er litt treige til å førstå hhehe eg har kjøpt en body å tok med hjem til typen å han satt lenge med den på fange.. å idag har vi vært å sett på baby klær.. glede mg bare tell ul. så han får se at der e nåkka da trur eg d blir lættare <3

[camillla]

fant ut at æ va gravid når æ va 12 uke på vei... typen mente det va førr tili å få unge å ville at æ sku ta abort. vi hadde jo tross alt bare vært ilag i 3 mnd...men æ klarte ikje, og måtte "skuffe" han me å beholde.

fikk masse støtte fra familie da, og dem syns d va kjempearti..hannes familie blei også kjempe begeistra.

tok ikje lange tida før han hadde vænt sæ tel tanken, og nu glede han sæ kjempe masse tel å bli pappa!

skjønne jo at han va litt usikker i begynnelsen, ingen som veste om dette va et forhold som ville vare osv.

men nu bor vi ilag,og e snart en liten familie:D

[camillla]

ta barnefarn me på ultralyd, da blir d litt mer virkeli førr han!

[Iselin20]

Trur typen min bli å glede seg mer å mer før kvær uka som går han har kjempe lyst å bli pappa men han har itje sjønt at eg e gravid, å han e veldi redd før at d skal gå galt igjen. ( mista i januar) samme me mamma å pappa... har snakka me dem nu å dem glede seg veldi.. men e redd før meg, sia d gikk galt sist.. men trur alt bli bedre når dem tar tia tell hjelp...

[arachnia]

Jeg mista i november, og det var omtrent det jævligste jeg har opplevd.

Så min samboer har også litt den "gleder-meg-ikke-ennå-holdninga", er veldig tungt å forholde seg til, selv om jeg godt skjønner hvor den kommer fra...

Har ikke fortalt noe til familien min ennå, venter til jeg har vært på UL (når nå enn det blir)...

 

[Nydiwia]

Jeg og kjæresten hadde ikke planlagt a bli gravid enda men jeg har fortalt han gjennom hele forholdet at blir jeg det kan jeg ikke ta abort.

Jeg måtte ta abort etter en ufrivillig sex når jeg var 14 år gammel og det var det verste som noen gang har skjedd meg.

Han sa han forsto meg jeg har også latex allergi og blir veldig syk av alle mulige p- saker, han ville ikke bruke kondom så jeg tenkte han visste hva som kunne skje...

Så skjedde det jeg ble gravid, jeg husker enda jeg måtte ringe han fordi han var på besøk til familien sin i sverige.

Han ble helt sjokket men jeg håpte at når han fikk vært med familien sin og fikk støtte at det ville gå over.

Nå har det gått ca. 2-3 måneder siden jeg fortalte det og han blir bare mer og mer vrang når det gjelder det hele.

Vi er ikke i nærheten av å slå opp eller noe sånt men han er hele tiden stresset på grunn av babyen (sier han).

Vi bor ilag og det negative går så mye utover meg at jeg faktisk har spurt han om han bare kan smile og lyve om at han ikke er klar.

Jeg er får syk til å jobbe og han jobber for fullt med å finne seg en jobb.

 

Jeg håper bare at det blir bedre etter UL i uke 18-20...

(er i uke 15 snart 16 nå)

 

Beklager hvis ikke alt dette passer ilag eller at det er mange skrive feil hadde så mye som skulle ut fra hodet så alt ble bare rablet. xD