Jeg trenger noen gode råd.. Blir gal

[Vanilla83]

Har en kar på snart 3 år og fikk for 3 uker sia ei lita tulle. Mens jeg gikk gravid lovte jeg meg selv at jeg skulle være flink å ikke forsømme eldste selv om det kom baby i hus så det ikke skulle bli sjalusi mellom dem. Det gikk fin fint den første uka, men så begynte storebror å tisse i buksa igjen. Har måtte begynt med bleie på han igjen fordi han pissa seg ut hver eneste gang han måtte på do... Han er blitt fryyyktelig mammadalt og masete, han kan komme løpende etter meg bare jeg går på do og rope nesten i panikk "mamma mamma mamma mamma". Sutrete har han og blitt, søler en dråpe melk på skjorta så bynner han å tute. Også all den spørringa... "mamma hvor er kjøleskapet? mamma hva er på brødskiva, hvorfor det, hvor er brødskiva, hvilken farge er det på brødskiva..." han vet jo alt det der! jeg blir SPRØ!!!

 

Poenget er at jeg merker jeg har begynt å bli orntli irritabel på ungen. Kjefter mye på han, ber han pelle seg vekk fra meg, har ved et par anledninger ropt i sinne til han... Jeg vil jo ikke ha det sånn hær da! Men jeg er utslitt om dagen grunnet nattevåk og ofte amming. (Pappan er mye på jobb, så lite hjelp der) Noen gode tips om hva jeg kan gjøre for å få en slutt på det hær? Elsker jo ungen over alt på jord, føler bare han er for mye for meg nå, å det gnager på samvittigheta...

 

Hilsen sliiiten mamma

[Gjest Lilac3]

Han er nok litt misunnelig på lillesøster, stakkars... Veldig vanlig.

Ikke be han "pelle seg vekk fra deg", tenk på hvordan det føles for han... Tenk på hvordan du hadde følt det hvis det ble sagt til deg, av noen du er veldig glad i...

 

Er nok vanskelig å få slutt på det, men det hjelper nok om du klarer å vise han oppmerksomhet også. Du kan også prøve å snakke med han, han er stor nok til å forstå mye, men ikke alt. Du må bare prøve deg fram.

Han går ikke i barnehage, eller? Hvis han er hjemme med deg, kan du jo være med han når snuppa sover. Så får heller alt det andre du tenkte du skulle gjøre når hun sover, være til gullgutten har lagt seg. Eller til pappa`n kommer hjem. Legg deg tidligere om kvelden, prøv å være positiv og si til deg selv at dette greier du!

 

Lykke til! : )

 

 

[Anonym bruker]

Det som hjalp meg når jeg hadde fått vesla ( hadde da en på 3 år og en på 2 år ) var rett og slett at jeg spurte om de ville hjelpe til med og finne diverse små ting (selv om jeg kanskje ikke trengte det der og da) om de ble for "nærgående". Når jeg ammet leste jeg gjerne en bok for de og jeg satte meg på gulvet og la vesla ved siden av meg og vi lekte/sang sanger med bevegelser til. Da vesla sov og jeg var helt ferdig selv, kunne det hende jeg la meg på sofaen. Da lekte de andre leger og de smurte meg på bena med krem feks.

Ang det at han tisser på seg, ikke gi det noe spes oppmerksomhet, overse det på en måte. Bare skift på han uten og si noe om det. Er det helt ille, får du bare sette på han bleie igjen, de færreste liker og ha på seg det når de først har sluttet. Set deg ned og forklar han nøye hvorfor han må ha det på.

Kanskje ikke til store hjelpen, men det var da noen råd =)

[Vanilla83]

Tar imot alle råd jeg kan få jeg. Hater å være så irritabel på han:( Vet jeg ikke burde be han pelle seg vekk, bare sagt det 2-3 ganger når jeg har vært virkelig sinna, men skal skjerpe meg nå. Måtte ty til bleia idag, men da han gikk på potte uten å tisse i bleia fikk han is. Så nå har han ikke tissa mer i bleia idag, med løfte om ny is imårn om han var flink resten av dagen og. Ser ut som det gamle premiesystemet vårt må tas i bruk på ny hehe. Nei må vel bare smøre seg med tålmodighet her. Takk for svar

[Micropus]

Hold ut, det vil bedre seg:-) jeg fikk ei lita jente da sønnen min var 2 år og tre uker. Han gikk fra og være en blid og fornøyd fyr, til rett over i TRASSEN! Nå har det gått snart tre måneder, og han er på vei til å bli sitt gamle jeg igjen. Men vi har hatt våre runder, masse raseri-anfall mens jeg sitter og ammer. For da får han ikke den hjelpen han SKAL ha med en gang. Og dette med å spørre om alt, kjenner jeg godt igjen. Det er en måte og fange oppmerksomheten din. Vi har fortsatt våre dager, hvor jeg teller til ti, men det virker som om han har godtatt situasjonen mer og mer. Og han er fryktelig opptatt av lillesøster. Han spør alltid etter henne, og vil gjerne at hun skal være med på det han gjør. De er gode da:-)

[Gjest]

Det er "godt" å se at jeg ikke er den eneste som sliter/har slitt med dette. Hører bare solskinnhistorier om hvor inkludert eldstemann er.

Har hørt mange her inne si at den minste må vente hele tiden og at det er viktig å sette den eldste først for å unngå sjalusi. Men, hvordan får de til det ? Det er ikke noe som føles naturlig for meg at et lite spedbarn skal ligge å skrike lenge for mat, søvn eller ren bleie fordi eldstemann må ha hjelp til å bygge ferdig en bil av lego. Det er ikke naturlig for meg i hvert fall. Når mine barn gråter så handler jeg .

 

Min gutt var litt over 2 år da han ble storebror og jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, ang sutring og spørring om ting som han vet hva svaret er på. Min spør også om ting som er helt åpenlyst, f.eks : "Hvor er pappa ?" (da sitter pappaen hans rett ved siden av han), eller "hva er det på dette bildet ? " (hvor det er bilder av en katt).

Jeg var også mye irritert på han i begynnelsen og jeg lurte på om det var noe galt med meg. Men, jeg var rett og slett utslitt pga nattevåk og det å aldri få et pust i bakken. Jeg prøvde å forklare så godt det lot seg gjøre.

 

Jeg prøver å være så inkluderende som overhode mulig, og ting har blitt bedre. Nå er lillesøster snart 8 mnd. så han er jo vant til å ha henne her. Han er veldig glad i henne og blir litt fra seg hvis hun ikke skal være med på ting. Han vil helst at hun skal være med på alt, men allikevel ikke (he-he). Jeg er veldig opptatt av at han skal føle at han er et forbilde for henne. F.eks "se hvor flink ........ er til å ta medisinen sin, det er fordi hun har sett hvor flink du har vært når du har tatt medisinen din", "se så glad hun blir for å se den snille storebroren sin, hun synes nok du er kjempe kul". Han blir kjempe stolt når vi sier sånne ting og da er det morsomt med en lillesøster : )

 

Jeg synes av og til at det fortsatt er litt vanskelig. Jeg er mye alene med de og begge er mammadalter. Senga finner jeg som regel før kl. er 22 selv om jeg ikke har en baby som krever mat om natten lenger, men jeg er utslitt hver eneste kveld og våkner som regel ganske sliten også.

 

Må legge til at jeg har 2 astmabarn da, så det har vært veldig mye sykdom i vinter. Nå er de begge på medisiner så håper at ting blir bedre da : )