Dette ble langt trenger ikke lese det bare godt å skrive det ned..

[Anonym bruker]

Hjelpe meg kommer til å få pepper som det holder men her kommer min historie:

Jeg er snart 17 uker på vei har skikkelig vondt i ryggen og er sykemeldt.

I tillegg har det opstått konflikter med skole barnevern, skolen har sendt bekymringsmelding til barnevernet det går på at jeg ikke har kontroll på mine unger, eldste gutten (akkurat fylt 7 ) ikke lytter til autoritetspersoner, gutten har sagt til skolen at far slår han. Ja far har gitt han ørefik og det er selvsagt ikke lov og det må vi få en slutt på. Jeg har gitt han 1 sjangse terapi og slutt på ørefik eller så tar jeg ungene og flytter ut. Må legge til at det ikke er ofte jeg har sett han har fått ørefik, kun 2 ganger men alikevel....

Det var ikke ørefikene barnevernet hang seg mest opp i, det var meg som mamma. Så nå er mannen reist på jobb og her sitter jeg og får kontroll av barnevernet neste uke. De kommer hjem til meg. Barnevernet må jo så klart gjøre jobben sin så de skal ta kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og sjekke alt med ungene. Om de har hatt med seg mat, reine klær o.l.

Jeg gråter hver kveld, gutten min er så snill her hjemme men på skolen er han en helt annen, vi har ikke hatt han på sfo så ting har bedret seg etter det. Et av problemene de har er at han går hjem etter skolen uten å si fra, en gang kom jeg og skulle hente han kl 1430 da sa de at han var gått hjem 1215. Ikke få panikk du finner han nok!!! Så har sfo sagt til barnevernet at jeg lar han være alene hjemme, men jeg vil jo han skal være på sfo, derfor jeg betaler. Det er en gutt der går i 6 klasse som har en diagnose ( det blir feil og skrive den her, for han får ikke riktig oppfølging på skolen da hadde ikke det vert et probem) han prøver å overtale gutten min til å svelge glassbiter og steiner, jeg sier han må si fra til en vosken men han finner ingen voksne ute. En annen gutt som er like gammel som min tør ikke leke p.g.a denne eldre gutten så han må hele tiden følge en voksen inne i skolen mens de andre er ute. Det er mye mye mer gutten min er flink på skolen, gjør lekser, er snill med andre, men kan være stygg i munnen. En gang sa han Hanna forbanna da måtte han til rektor, så sprang han utenfor skolens område (samme dag) da måtte han til rektor. Barnevernet liker ikke at jeg jobber jeg må å ha barnevakt om kvelden når mannen min er ute.

Jeg hadde muntlig avtale med sjefen at jeg skulle slippe jobbe kveld og lørdag når mannen var ute, men han nekter på det.

Jeg har forklart alt dette til sjefen min og mye, mye mer jeg føler meg skikkelig presset opp i hjørnet. Han sier at jeg ser så frisk og fin ut men hvis jeg ikke vil jobbe så er det ikke noe han kan gjøre. Huff kunne ikke han lagt litt til rette også da? jeg har 1 kveld seine ene ukene 3 kvelder andre uken + 1 lørdag. Så kunne jeg kanskje fått slippe å tømme paller med frukt o.l. til ryggen ble litt bedre.

Vet jeg var sytete nå men det er godt og skrive det ned, jeg bor på en liten plass og har ingen jeg tør snakke med. Jeg gråter hver kveld tør ikke gå til jordmor hun holder til på helsestasjonen og de vet jo alt og da kommer de til å se at jeg skal ha nummer 3. Hjelp kanskje jeg skal bestille time på volvat det er 1 times kjøring men da får ingen vite noe.

[Anonym bruker]

Uff når jeg leser dette, bringer det meg tilbake til høsten....Hos oss var det ikke skole eller bhg som meldte til barneværnet, men min egen svigermor, med helt lattelige beskyldninger.....

Vi Kunne mistet guttene våre.

Her stilte bhg helsestasjon og alle rundt oss som et spørsmålstegn til anklagene.

(må kanskje også putte in at vår eldste sønn var hos bup og hade nettopp fåt diagnosen ADHD når dette skjedde, det var vell grunnen til det hele)

Det vi gjorde etter 1 møte med barneværnet, var at vi informerte alle parter selv, vi tok møter med barnhage, bup foreldre, alle de som kom til å bli innkalet til møte hos barneværnet.

En viktig ting å huske på når du er under de, er å ikke jobbe mot dem, jobb med dem, fortell dem det de burde vite, ikke hold ting skjult.

Når de kommer på hjemmebesøk prøv å vær normal, jeg vet det er veldig vanskelig, men prøv så godt du kan...

 

Jeg syns de 5-6 ukene vi gikk og ikke viste om vi kom til å miste guttene våre eller ikke var pyton,så klart tenker man tanken selv om man vet at det ikke kommer til å skje.

Vi kom veldig mye nærmere min familie og mine foreldre under denne perioden, jeg vil anbefale deg til å snakke med alle som kan hjelpe deg og støtte deg i denne saken...

 

lit fra min historie etter barnevernsaken var ferdig, dette er litt spesielt også siden det var svigermor som meldte oss.

 

En uke etter saken var henlagt kom det et brev fra min svigermor der hun hadde nerver nok til å spørre om hun fikk ha guttene en helg før jul. hun skrev ingen plasser at hun beklaget det som skjedde men latet rett ogslett som ingenting hadde skjedd.

Vi sendte da et brev til henne der vi forklarte at dette var veldig vanskelig for oss og at vi foreløbig ikke ville ha noe kontakt med henne. Noe vi håpet hun respekterte. Vi skrev også litt rundt våre følelser i dette og vor alvorlig anklagene hennes hadde vært.

 

Det breve resulterte i at hun igjen ringte barneeværnet, de valgte å ikke gjøre noe vidre i denne saken.

Nå venter vi nr 3 noe som svigermor ikke vet noe om enda tror vi, men jeg sitter egentlig bare og venter på en tlf fra barnevernet om at det er kommet en ny sak mot oss, Jeg har flere ganger vurdert om jeg skal ringe barneværnet bare for å være føre var...

 

Nå ble det mye her om min sak...

 

men det jeg vil anbefale deg er å jobb med de ikke i mot de, snakk med dine nærmeste. hva sier mannen din til alt dette som skjer? Han burde absolutt være der tror barneværnet kommer til å kreve det at han er der...

 

Kan bare ønske deg lykke til og håper alt ender bra

[mamma mitt]

Hei takk for svaret ditt, de har akkurat vert her og det gikk fint:o) de skal komme igjen men nå kvir jeg meg ikke for de jobber kun for at barna mine skal ha det godt puhh.. luften har gått litt ut her er så glad. Synes ikke det ble mye om din sak er bare godt å høre at andre har vert i lignende situasjon. For oss er løsningen blitt at gutten vår kutter sfo og så blir vi fulgt opp videre. Lykke til til deg og dine nå kommer tre åringen min så jeg må fly )

[Anonym bruker]

Det var godt å høre at alt gikk bra...det går mye skremsel rundt barevernet, men de er der for at barna skal ha det bra og ikke for noe annet...) vi hadde også en positiv opplevelse av selve barnevernet...det var jo bare selve oppsette som var vanskelig...med det at det var familie som meldte..hade det vært skole eller bhg hadde men skjønt at det kanskje var noe men men...og pluss at vi hadde gått til pmto rådgivning og til bup og noen av disse ville jo sett det for lenge siden hvis det var noe...

 

Men du skal se dette går bare bra