Deprimert... Ufør?

[Aquarius89]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette.. Jeg er 20 år, og har i flere år nå hatt et sterkt ønske om å bli gravid. Har en fantastisk samboer som også har veldig lyst til å bli pappa så snart som mulig =) Problemet er bare at jeg sliter med angst/depresjoner, og dette gjør at jeg ikke klarer å jobbe særlig mye. Det er snakk om et par-tre dager i måneden for et bemanningsbyra, noe som absolutt ikke er nok til å dekke alle faste utgifter. Går på 50mg Fontex, som er en relativt høy dose, og har gått på det i 3-4 år nå. Jeg er (så vidt jeg vet) ikke gravid ennå, og har bestilt time til lege for konsultasjon angående medisiner og svangerskap, men det som bekymrer meg mest er den økonomiske situasjonen. Er det noen som vet noe om hvilke rettigheter jeg eventuellt har til økonomisk støtte fra NAV?

Jeg har prøvd å jobbe fulltid, men klarer ikke mer enn et par uker før jeg knekker sammen, og trenger da minst et par uker på å komme meg igjen. Jeg håper noen leser dette og kan komme med noen innspill/gode råd.... Er veldig babysyk, og tenker på det hele tiden. Det gjør meg så utrolig glad å tenke på å bli mamma, men samtidig er jeg så bekymret for hvordan det skal gå dersom jeg ikke klarer å komme meg ut i jobb =/

[Anonym bruker]

Vil du klare den jobben det er å ta seg av et barn? Det er nok krevende det også..

[Anonym bruker]

Å ha baby er mye mer slitsomt enn å ha en vanlig jobb! Har du gått på fontex så lenge og ikke klarer å jobbe mer enn en til to dager i måneden så kanskje det er på tide å prøve en annen type medisin?

Kanskje du kan prøve å jobbe litt mer og da du har klart å være på jobb en dag så tenk på at du faktisk mestret det! Det er en bra begynnelse og noe av det viktigste i prosessen med å bli frisk. Følelsen av mestring er den beste medisin!

 

Jeg mener at en burde være økonomisk og psykisk klar for å ta seg av et barn før man blir gravid, dere er foreldrene og burde betale IKKE NAV.

[Anonym bruker]

Oi, nå som jeg leser mitt eget innlegg ser jeg at det høres mye verre ut enn det er. Jeg klarer å jobbe mer enn to-tre dager i måneden, men har ikke fått mulighet til mer enn det foreløpig. (pga få tilbud i vikarbyrået). Det jeg egentlig mener er at jeg tror ikke det å jobbe fulltid er noe for meg med det første. Jeg vil være hjemme med barnet så mye som mulig, men selvfølgelig vil jeg jobbe og tjene penger selv =) Det må også sies at jeg var ekstra nedfor da jeg skrev innlegget, hadde kranglet med samboern =/ Skal til legen å høre om det å skifte medisin, og forhåpentligvis begynne å trappe ned litt på dosen. Ville bare få fram dette, for jeg ga visst inntrykk av å være et totalvrak =P

[Anonym bruker]

Hvis du ikke klarer å jobbe pga psyken din,har ikke du KRAV på uføre penger da??

Dette må du høre med

nav om!

- en ting til,depresjon er jo en sykdom,skal de med sykdommer nektes å få barn...? syns det kan være like så positivt for deg(dette sier jeg men må legge til at jegvet jo ikke hvor alvorlig dette er snakk om,det må du vurdere selv)å få tankene og fpkuset over på noe som vil glede deg på en helt ny måte!

[Anonym bruker]

Tusen takk, det var godt med litt oppmuntring! Jeg tenkte jeg skulle snakke med legen i første omgang, også gå videre med Nav. Jeg er ikke så alvorlig deprimert at det ville være uforsvarlig å få barn. Det finnes ikke perfekte forledre, og er det ikke det ene så er det det andre. Jeg tror et barn er akkurat det som skal til for at jeg skal ta meg sammen å jobbe virkelig hardt for å bli bedre!! =)

 

[Anonym bruker]

Det er godt! du vet best hvor du står...og hvis du klarer å flytte fokuset ved å ha en liten så vil dette gjøre deg veldig godt!!! SElv har jeg depresjoner innimellom,dette er blitt bedre ettersom jeg har to barn å ta meg av. selv om jeg innimellom får en nedtur,så har jeg jo en mann som er der og bakker opp der jeg ikke mestrer akkurat der og da!!! det er som du sier,ingen blir perfekte foreldre. dette er en del av livet og barn har ikke vondt av å se en mild form for virkelighet!At du ikke kan arbeide kan virkelig ikke sammenlignes med å passe barn,det syms jeg er litt stygt å si!!! Enkelte ting bare forverrer deprresjonen eller de som har andre lidelser.... dette kommer til å gå helt bra!

Jeg sliter med litt diverse helseplager selv og har fått høre nå at:jøss,orker DU enda flere?du som har så mye å stri med. Dette tok jeg opp med nevrologen min,og han bare sa at i enkelte tiilfeller i livet må man selv se hva som er viktigst. er det hva andre tenker,eller vil du bestemme over deg selv?

den tar jeg ofte opp med meg selv når det butter imot og det hjelper kjempmasse!!!!

[Aquarius89]

Godt å høre dette fra noen med erfaring. Jeg tror også at ved å flytte fokuset over på en liten krabat så kan jeg klare å oppdra barn like godt som hvilken som helst annen "frisk" person. Jeg har sosialangst, og det er det som gjør det vanskelig å være i en jobbsituasjon. Selve depresjonene kommer nok på grunn av angsten, at jeg føler meg så ubrukelig...

[Oo Miss Sophie oO]

Hei!

 

Hadde lyst til å sende deg en pm...men ser ut som om det kanskje er noe feil på nettsiden.

Kunne du sendt meg en pm så kan jeg sende deg et reply med jeg ville skrive til deg?

Var et par ting i det jeg skrev jeg ikke hadde lyst til å lufte public...

[Anonym bruker]

jeg vil bare si at du anonyme som spør om du vil klare ta dg av et barn når du ikke klarer jobb mer og du anonyme som skriver at nav ikke skal betale for utgiftene ved å få et barn etter min mening ikke har peiling.

hvor er empatien deres hen????denne jenta sliter med ting men har veldig lysst på barn. det synes jeg er flott! og det er faktisk nav som skal dekke utgiftene. i norge har vi det sånn at dersom en ikke greier jobbe fullt pga sykdom har en rett på uførepensjon. dette dersom arbeidsevnen er redusert med minst 50 %. det er det nav er til for.

det andre jeg vil si er at omsorgsevnen ikke trenger ha sammenheng med arbeidsevnen. jeg sliter selv til tider, men har to barn og er en knakandes god mor. jeg skal ha flere barn og jeg. bare fordi jeg ikke greier jobbe så mye, kan jeg ta vare på barna mine. det finns da folk som jobber 120 % og som er friske som ikke kan ta vare på barna sine og. er ikke arbeidsevne det står på , men omsorgsevnen!!

kjenner jeg blir irritert .

å få barn når en sliter med depresjoner kan være et steg på veien mot å bli frisk og gi en god mestringsfølelse hos mor.

å tvile på omsorgsevnen til de med psykiske diagnoser er stigmatisering pga manglende kunnskap. hadde dere spurt en mor med diabetes som ikke greide jobbe så mye om hun orker å ta vare på barn??trodde ikke det nei..

[Gjest]

Jeg vil si at jeg er til dels enig med deg Anonym 00:18

Er enig i at det kan være bra å få barn om man har depresjon eller andre psyk vansker. Er og helt enig i at arbeidsevne og omsorgsevne ikke nødvendigvis har noen smmenheng.

 

Det jeg kankje og vil legge litt fokus på er at det er en kjempejobb å få barn å oppdra barn, og det er svært viktig at en kjenner godt etter at en er i stand til dette og ikke tror at et barn vil løse noen problemer. Det gjelder det samme for par som sliter i forholdet sitt, at et barn er ikke løsningen på problemer man allerede har. Men det er en fantastisk berikelse å få barn.

 

Ble kanskje litt uklart dette. Jeg mener IKKE å si at de som har psyk vansker ikke skal få barn, men at det er ekstra viktig å kjenne etter på hvorfor man velger å få barn og at det ikke blir urealistiske forventninger om at bare jeg får et barn så blir alt så mye bedre.. (for noen er det jo desverre slik, og det er ikke nødvendigvis så bra for barnet...)

 

Bortsett fra det tror jeg at mange med milde psyk vansker og depresjoner kanskje kan være bedre omsorgspersoner enn mange psyk "friske" nettop forde de har en unik baggasje som gjør dem bedre i stand til å forstå ting som "friske" ikke forstår. Og kanskje bedre rustet til å ta seg godt av barna på det emosjonelle planet som mange karriereforeldre ikke klarer grunnet jobb, stress, o.l

[Anonym bruker]

Jeg synes alle burde få gleden av å få barn. Det er selvsagt et ansvar å få barn. Men man kan alltid få hjelp, avlastning f.eks.

 

[Aquarius89]

Tusen takk til dere som støtter, det er veldig godt å høre at det ikke bare er jeg som mener arbeidsevne og omsorgsevne er helt forskjellige ting. Selvsagt tror jeg ikke at det å få barn vil løse mine problemer, og at det å oppdra et barn er veldig slitsomt til tider. Men sånn er det jo uansett, frisk eller ikke.

Det jeg var mest redd for da jeg startet denne tråden var å få slike kommentarer om at jeg ikke vil klare å oppdra barn dersom jeg ikke klarer å jobbe, at dersom jeg ikke klarer å jobbe er jeg lat osv. Jeg skulle ønske flere forsto hva det vil si å slite med angst og depresjoner. Alt for mange er flinke til å dømme, men ikke så flinke til å vise empati og forståelse.

 

Tusen takk til dere som forstår, og de som prøver å forstå =)

[Tidemann]

Jeg håper at de som leser dette og hadde den holdningen at de med psykiske lidelser ikke burde få barn,jeg håper at dere har fått øynene opp for den største "folkesykdommen" som finnes. Tror vi alle fra tid til annen støter på problemer som kan sende oss rett i kjelleren!!!

Det er godt å se at det er flere her inne som har sunn fornuft:)

-hva nå enn det måtte bety;)