Hvordan var det å få barn nr 3??

[Masaili <3]

Ha alltid sagt at jeg er ferdig med babyer. Har 2 jenter, ei på snart 3 og ei på snart 5 år. Kjenner jeg har blitt veeeeeldig babysyk i det siste...

Men lurer litt på hvordan overgangen fra 2 til 3 barn er... Mye mer slitsomt enn fra 1 til 2 barn?? Har lyst, men er ikke sikker på om jeg orker heller....

Dere som har 3: fortell!!!

[Masaili <3]

Dytte denne

[2stk*perfekteBarn]

Dette lurer jeg også på!!!!!!!!!!!

[jordbær mathilda]

Jeg fikk nr.3 da de eldste jentene var 6 og 8 år.Helt perfekt syntes jeg..

Storesøstrene har hjulpet til masse og er svært stolte,og det har ikke vært noe sjalusi!

Men hun blir veldig bortskjemt hun minste da...er altid to som sier ja når jeg sier nei!!

Ellers har jeg bare kost meg med nr.3,følt at jeg har hatt masse overskudd som de eldste jentene også har fått glede av...

[Rebekka og tre vidundere]

Det var fantastisk!

Jeg var veldig ferdig med barn en stund, men så ble de eldre og lysten på flere kom tilbake. Mine var 8 (jente) og 11(gutt) da nr tre kom. Nå har minstegutten blitt vel ett år og jeg kan se tilbake på et fantastisk år.

Nå kan jeg høste av tidligere erfaringer- både positive og negative, jeg er mer moden (33 år) og avslappet. Før ble jeg mer irritert på barna, mens nå synes jeg det er bare festlig med litt skriking, grising og ellers det som hører med når man har små barn.

 

Det er mulig dette har blitt så positivt for meg grunnet at de to andre barna er såpass store. Det har vært veldig lite stress, synes jeg. Jeg må bare anbefale det på det varmeste. Jeg har faktisk kommet der nå at jeg er babysyk igjen. SÅ bra er det med tre barn. Men tror at hvis jeg får ett barn til, vil det bli mye mer hektisk og jeg vil ikke få nyte ettåringen like mye som nå. Så jeg tror jeg bevarer idyllen :-)

 

Dette er altså min erfaing med å få tre barn. Det er selvsagt andre meninger der ute :-)

[m@msen79]

Vi fikk nr 3 når de to andre var 3,5 og 5,5. Har gått kjempefint. Synes overgangen fra 1 til 2 var mye verre. Koser oss masse. De 2 eldste klarer mye selv og hjelper mye til med vesla. Men vi har vært heldige da. Vesla er supersnill. Sover, spiser og leker. Ønsker meg nr 4 etterhvert jeg nå

[partyoffive]

Tydelig forkjellige meninger her.

 

Jeg synes overgangen fra 2-3 var langt storre enn fra 1-2, og mine 2 forste var da i tillegg 'to tette' 18 mnd. i mellom. Det var travelt, men ikke så type 'fustrerende travelt' som det er m/3. Man har bare 2 armer liksom. Selv om det var travelt m/2 så var det lettere og ha kontroll synes jeg. Når man skulle ut, handle etc. en i hver hånd el 2 i sosken vogn.

 

De 2 eldste var 3 1/2 og 5 når nr. 3 kom. De er jo litt hjelp, men det blir litt sånn at man må jo bruke litt tid på og instruere og vise hva og hvordan ting skal gjores, så i en situasjon hvor ting skal gjores kjappt, så er det greiere og gjore det selv. Men de elsker jo og hjelpe, og andre ganger tar jeg meg selvsagt tid til og la de 'hjelpe' til. Nå foler jeg at jeg ;sjonglerer' mye mer og hodet spinner litt. Vi foler også en stor forskjell i helgene osv. når mannen min er hjemme. Vi pleide og kunne slappe av mer. Du tar en og jeg tar en. Nå er det mere fram og tilbake.

 

MEN - det går jo greit. Man kommer jo inn i en rutine. Og jeg behover vel ikke si alt det med at man selvsagt ikke angrer og at jeg har 3 herlige barn som jeg elsker mer ann alt på jord osv...

[Honningmelon]

Dette lurer jeg på og, for både jeg og sambo ønsker oss en til. Men, jeg syns liksom det er litt skummelt med tre barn. Var mye lettere å planlegge nummer to, selv om jeg syns overgangen fra 1-2 var forferdellig merkbar

 

Tre barn er liksom så... mange, hehe. Men, har tenkt at om ting går etter planen, så vil nummer tre komme da eldste er ca. 7-7,5 år og minste 4-4,5 år. Da er de to eldste ganske selvhjulpne da.

 

Så vi kommer til å vente litt, og det tror jeg er lurt, for tanken på tre barn er enda litt skummel

[partyoffive]

Ja, jeg tror du har rett 'Honningmelonen'. Hvis alle omstendigheter tilsier at dere kan vente noen år, så viulle jeg gjort det. 7 1/2 og 4 1/2 hores perfekt ut. Men ikke så mye lengere kanskje, ellers blir det fort FOR stor aldersforskjell slik at de liksom ikke 'vokser opp sammen'. 7 1/2 år er ubetydelig det meste av barndommen og ungdomstiden, og selvsagt når man er voksen. Merkbart sikkert de forste årene.

 

For oss var det 'Now or never!' - og vi visste at vi begge to veldig gjerne ville ha et tredje barn, så vi gikk inn i det med åpne oyne og visste at livene våre ville bli snudd opp ned for noen år, men at vi ville angre hvis vi ikke gjorde det. Men vi var 35 og 43, så vi kunne ikke vente, he-he!

[Honningmelon]

Nei, helst ikke noe større aldersforskjell enn dette. Men, jeg vil gjerne at de to eldste skal klare så mye som mulig selv før nr.3 kommer. Vil gjerne kose meg mest mulig da, ettersom det sansynligvis vil bli vårt siste barn

 

Vi er "bare" 26 og 30 år vi da, så har det ikke sååå travelt med tanke på alderen ;-)

[Lektor Doppler med tillegg]

Barn nummer tre var helvete. Det satte hele vår tilværelse på hodet. Hadde jeg visst det hadde jeg neppe gått inn for nummer tre. Men det har gått seg til nå da. Tre år etterpå.

[Annalina]

Jeg syntes det var veldig positivt å få nr tre, men dette er tydligvis personavhengig. Noen synes jo at overgangen er stor mellom nr 1 og nr 2, mens noen føler dette sterkere når nr 3 kommer. Jeg fikk mistemann da de andre to var 6,5 og 8,5 år. Da var jeg kommet over den værste småbarnsperioden med de to, og hadde vel glemt noe fra den tiden. Koser meg veldig hjemme nå, og stresser mye mindre nå, enn jeg har gjort tidligere, er jo litt eldre også, og for min del betyddde det en del. Og storebror og storesøster er veldig glade i lillebror, selv om storesøster på 7 år absolutt ikke ville ha lillebror, hun skulle ha lillesøster. Hører stadig at hun sier til lillebror: åh jeg elsker deg over alt på jord, lillebror...

[partyoffive]

Snuppi36,

 

Tror ikke akkurat det er riktig og konkludere at det er 'personavhengig' da...Den var litt på kanten. 'Situasjonsavhengig' skal jeg være med på.

 

HI - hvis du leser svarene du har fått, tror jeg du kan konludere at det en enklere og mer positiv erfaring hvis de to eldste er 4-9 år. Det er den rode tråden jeg ser her. Tror de som sier det var en mindre positiv erfaring (IKKE en negativ - men MINDRE positiv..), er de som hadde en mindre aldersforskjell mellom 1,2 - og 3..???

 

Vet ikke hva alderen er på 'doppler's' barn, men jeg vet hva hun mener når hun sier at nr. var 'helvete'. ikke et ord jeg ville brukt for og beskrive ankomsten av vår nr. 3, men jeg vet VELDIG godt hva hun mener. Min minste er bare 11 mnd. og jeg koser meg masse med minsten. Han er fantasktisk herlig, og jeg vet det er siste gang. Men fy F*** så tungt og sltisomt det er til tider. Jeg gleder meg til og komme dit doppler er hvor lillemann er 3. Får litt dårlig samvittighet når jeg sier det hoyt, men det er sant.

[mam33]

Helt fantastisk!!

Følte ikke jeg var ferdig med nr. 2. men komplett med nr.3.

 

Går så fint med tre, og de er 6,5 , 4 og 14 mnd.

 

Anbefales, og husk, kjekt for barna med flere enn 1 søsken. Synes det er litt lite jeg

 

 

[Sånn kan det gå]

Hos oss var det 22 mnd mellom nr. 2 og 3 og det var helt supert.

 

Har egentlig mer tro på at "personavhengig" er mest avgjørende enn at "situasjonsavhengig" er det, i forhold til hva som føles slitsomt eller ikke.

[eisa]

Signerr Rebekke og 3 vidundere.Ser vi har opplevd mye det samme.Hos oss var storebror 12 og storesøster 7 1/2 år da lillebror kom.Hele fam. er helt forelsket og baby tiden har vært helt fantastisk.Har hatt såååå mye god hjelp og fått kost meg masse.Lillebror er nå 11 mnd.

Det å ha fått nr 3 har så langt bare vært en opptur =)

[Honningmelon]

Hehe, ja nå ble jeg virkelig beroliget, Doppler. Hvor stor aldersforskjell er det mellom barna dine da?

[Nillo]

Mine er no 1, 4 og 6 år og syns over gangen frå to til tre var størst.Frå ein til to var ingen problem. Når det er sagt, syns eg det er veldig kjekt å ha tre barn. Har vore veldig rutinert og det hjelper veldig godt i ein travel kvardag.