Hjelp, jenta mi på 15 mnd STORTRASSER!

[Anonym bruker]

Helt fra hun ble født, merket vi at vi har fått en viljesterk baby. Nå er hun 15 mnd, og nå om dagen trasser hun så ille at jeg tror jeg blir GAL!! Det gjelder spesielt ved påkledning av yttertøy, vask og ikke minst negleklipping. Jeg prøver å klippe hver dag, og er superfornøyd om jeg får ta en negl om dagen. I tillegg så våkner hun tidlig hver dag (mellom 4.30 og 5.30), og det er ikke alltid hun sovner igjen etter da...

 

Hun er i barnehagen 4 dager i uka, og det går alldeles strålende, ikkeno trass der nei. Det er mot meg hun trasser aller mest, litt mot barnefar. Jeg merker at jeg får utrolig kort lunte noen ganger, og det liker jeg ikke... Noen som har noen erfaringer/råd å komme med til en opprådd mor?

[vimsa;)]

ikke noe råd fra denne kanten. men vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen... jenta mi er 14 mnd og hun er så bestemt om dagen at dt er helt utrolig.. vi går i åpen barnehage og føler at en eller annen kommenterer hver eneste gang; oi for et temprament.. jeg blir litt varm i trøya av og til merker jeg..

 

våkner i fem tiden for det meste hun og..

 

de sier jo at barn med temprament ofte blir livlige fantasifulle voksne, så prøver å tenke på det mitt oppi verste trassen...

 

 

[Prinsesse_og_prins<3]

dytter, kjenner meg alt for mye igjen...

[Anonym bruker]

Hm, har vel ikke noe beroligende å si annet enn at det er nok heeelt vanlig. Jenta mi er 20 mnd, og trasser på alt: påkledning (til og fra barnehagen), når hun må opp fra badekaret, når det er 'feil' foreldre som gjør 'feil' ting (f.eks. er det pappaens rolle å hente henne i senga om morgenen eller i vogna når hun våkner etter luren, hvis jeg gjør det blir hun rasende - veldig hyggelig) og generelt ting hun ikke får lov til. Det er som regel meg det går ut over, og gravid og hormonell som jeg er, er lunta av og til veeldig kort, og jeg blir rett og slett ganske sliten og lei meg til tider. Det hender jeg hever stemmen ganske kraftig, og det hjelper jo ikke, men jeg får hvertfall litt utløp for følelsen, og jeg er ikke så sikker på at det er så ille at hun ser at jeg blir sint også. Kanskje er det verre å demme opp irritasjonen og skjule hva man føler?

 

Men det er nok bare å være konsekvent, og for all del ikke gi etter.... før eller senere gir hun vel opp, tenker jeg. Og det har blitt litt bedre altså, endel ting har hun gitt seg på. Dessuten går det over etter litt hyling, og hun er blid og kosete igjen.

[Anonym bruker]

Du får spørre hun moren i innlegget nedenfor her som synes venninnen

oppdrar sin trassige datter helt feil...hehe..-

hun vet nok hvordan det bør gjøres;-)

Jeg har også en viljesterk liten,og kjenner meg litt svett innimellom.

Føler at det blir bedre og bedre nå etterhvert som han er mer bevegelig og begynner å få språk:-)

[Anonym bruker]

Til Anonym 12:53: Egentlig er ditt innlegg så ufint at jeg ikke burde kommentere det. Det grenser til mobbing.

 

Det var ikke en trassig datter, men en sønn. Og jeg mener fremdeles at det er feil å gi etter for hyl og skrik. Utviklingen på barnet viser jo det...

 

Hilsen hun som synes venninnens sønn trenger grenser.

 

[Anonym bruker]

Støtter deg på det, jeg. Innlegget ditt viser jo hvor ille det kan bli hvis man ikke tør å ta opp kampen. Vi må bare tåle at de hyler, ellers vil det jo aldri bli bedre! Hilsen anonym 12:18.

[StoltMammaForFørsteGang]

anonym 13:18: Ta opp dette med venninna di og ikke "heng ut" venninna di her. Du mener du blir mobbet? Jeg mener du baksnakker, og ikke er du tøff nok til å stå fram med hvem du er heller. Det innlegget du skrev gjør meg så lei meg!

 

Jeg har selv en trassig liten prins. Naboens datter som er 2 mnd. yngre sitter på gulvet og leker mens mor baker, vasker, sitter på pc etc. Min sønn derimot sluker meg rått og brutalt hele dagen, han vil ha viljen sin og han vil ha oppmerksomhet. Det er utrolig slitsomt. Jeg setter grenser, men imøtekommer han også på mye - jobber mye med å finne gode stunder sammen med han, men det trenger ikke å bety at han får viljen sin. Vi var i et badeland sist lørdag, og der trives han alltid - vi har badet med han ca en gang i uka siden han var et par mnd. Men på lørdag var alt galt - han kastet seg bakover og hylte uansett hva jeg forsøkte å gjøre. Jeg følte meg virkelig uglesett av andre foreldre. Syns likevel ikke at det gjør meg til en dårlig mor. Kanskje gjør det meg til en bedre mor - alle klarer vel ivareta et lite barn som sitter på gulvet og leker for seg selv. Tenker familien det blir referert til i et annet innlegg gjør det de gjør fordi at de har landet på at det er det som fungerer best for dem i den situasjonen de er i nå, vi har vel alle måttet svelge kameler etter at vi ble foreldre. Det trenger ikke bety at det vi gjør er perfekt. Om vi skal ha meninger om andres oppdragelse syns jeg vi skal ta det opp med den det gjelder slik at den får muligheten til å forsvare seg. I tillegg må vi ha i bakhodet hvor sårbar vi er som foreldre og presentere det på en svært ydmyk måte.

[Anonym bruker]

StoltMamma: Jeg er enig med deg også, men skjønner ikke hvorfor du tar innlegget personlig. Det er jo ikke du som kritiseres, det høres jo ut som om du takler ting på en helt annen måte, som for meg høres riktig ut. Det har aldri blitt påstått at alle foreldre som har trassige barn er skyld i det selv - men i det tilfellet som beskrives, burde de kanskje gjort endel ting anderledes. Jeg er ikke enig i at det dreier seg om baksnakking, det er ingen navn som nevnes. Jeg tror tvert imot det kan være nyttig med noen 'skrekkeksempler' for oss som har noen utfordringer med de små.

 

Anonym 12:18

[Anonym bruker]

Til StoltMammaForFørsteGang: Er du helt på jordet eller?? At jeg ikke står fram med nicket mitt er nettop fordi jeg ikke vil at noen skal kunne identifisere hvem jeg snakker om. Selvsagt har jeg tatt dette opp med venninna mi, det tror jeg kommer ganske klart fram i innlegget mitt. Men jeg har ikke, som mange antyder, behandlet henne nedlatende, eller påpekt alt jeg mener hun gjør feil i alle situasjoner. At jeg har gjort henne usikker som en idiot klarte å skrive. Men jeg har svart ærlig på hennes spørsmål.

 

Jeg har poengtert at jeg ikke snakker om alle som har trassige barn. Men jeg synes det er sunt med en debatt rundt grensesetting på små barn.

 

Og jeg har aldri sagt at jeg føler meg mobbet. Jeg skrev at et innlegg her grenser til mobbing. Et problem med alle dere som er så kjappe til å kritisere er at dere ikke klarer å lese innleggene ordentlig før dere kapper hodet av den som har skrevet. Dere leser inlleggene slik Fanden leser bilbelen, og så tolker dere, legger til og trekker fra der det passer seg slik at sammenhengen i innlegget blir borte og det passer bedre til hoderullingen dere så tydelig liker...

 

Ja unnskyld meg, men nå ble jeg litt forbannet her. Les innleggene ordentlig og svar på det som står der. Verken mer eller mindre, så får man en hyggeligere tone her inne.

[StoltMammaForFørsteGang]

Jeg tok ikke innlegget personlig. Detj eg ble lei meg for var derimot at noen snakker slik om sin "venninne". Om noen av mine venninner hadde slike tanker om meg hadde jeg blitt svært lei meg om de hadde valgt å legge ut en tråd om det her - istedet for å komme til meg å snakke om det. Selv er jeg heldigvis ganske "hardhuda", og er ikke så opptatt av hva andre tenker og tror.

[StoltMammaForFørsteGang]

Å kalle folk idioter og at de er helt på jordet er absolutt med på å lage en hyggeligere tone . Nå syns jeg du kaster stein i glasshus.

 

Debatt om oppdragelse er bra, jeg var aldri ute etter å arrestere noen.

 

*goooooooooooooo' klem til den som trenger en oppmuntring*

[Anonym bruker]

Kan dere ikke roe dere litt her, dere ødelegger jo hele debatten her. Og ikke begynn å angrip meg nå, det blir rett og slett for dumt. Vi kan kanskje heller komme tilbake til poenget og det dette egentlig handlet om.

 

Jeg synes dette her er både tungt og vanskelig til tider. Har en liten jente på 16 mnd som kan å trasse. Er en engel til tider, og djevel andre ganger.

 

Det man var ute etter her var metoder som kanskje fungerer i lengden osv. Vi plasserte datteren vår midt på gulvet, vekk fra oss, når hun slo f.eks. Og da sluttet hun. Ikke noe tvang at hun måtte sitte der, men vekk fra oss også et strengt nei.

 

Når det gjelder leggetid fungerer det veldig greit når vi legger henne, men hvis hun våkner vil hun opp. Da sitter jeg inne fram til hun roer seg og legger seg på puta, overser henne nærmest når hylinga er som verst, og koser med henne når hun legger seg ned. Dette har også fungert.

 

Men det jeg lurer på er om det er normalt at hun er verst til meg?

[Anonym bruker]

Kjære anonym 13.18!

 

Anonym 12.53 her....

Jeg mente bare å være litt morsom, og mente absolutt ikke å mobbe.Unnskyld,unnskyld!!!

Jeg føler selv at jeg har svelget så mange kameler som oppdrager av tre gutter- og har lært meg at selvironi er en god ting å ha.

Det er lett å ta det som en selvfølge at andre også kan le litt av seg selv, men jeg mente ihvertfall ikke å mobbe deg.

 

Så håper du ikke ble kjempesint på meg-jeg er helt for at vi skal ha en hyggelig tone her inne:-)