Rett i dass

[Liza Leonore]

....unnskyld språket men det finnes ingen vakker beskrivelse av nok et negativt IVF-forsøk.

 

Løpet er kjørt for min del.

 

Fredag 6.tok jeg ut egg og 9. ble to befruktede egg satt inn - men de var kun av middels kvalitet. Det har ikke gått som vi håpet.

 

I går tidlig våknet jeg med bange anelser og utover dagen fikk jeg bekreftet de dårligere følelsene; blødninger og menssmerter var ikke noe godt tegn. En test i morges bekreftet nedturen, men jeg klarte å komme meg på jobb i tide uten å felle en tåre. Ikke at det er et mål med minst mulig tårer men det er likevel en seier å løfte hodet og se fremover. Etter første forsøk, som heller ikke endte godt, var jeg hjemme en uke og hulket. Men jeg orker ikke å ramle ned i flere sorte hull. Nå har jeg en ny plan.

 

Jeg har bestemt at vi går for eggdonasjon. Flere IVF-runder med mine middelmådige og ikke særlige tallrike egg gir for dårlige odds. Og uten eggledere er det umulig å bli gravid uten IVF. Nå går jeg for løsningen som med stor sannsynlighet kan gjøre meg gravid i løpet av året.

 

Det er deilig å bestemme seg for noe. Min beslutning er at jeg ikke orker flere runder med fullt spray- og sprøyteregime. Det gjør meg dårlig, jeg klarer ikke gjøre jobben min tilfredsstillende og psyken har absolutt ikke godt av flere forsøk.

 

Min kjære forstår ikke helt at jeg vil gi opp - for ham er det å få biologiske barn meningen med livet. Sånn er det ikke for meg. Men han støtter beslutningen. Det er jo min kropp som må gjennom tunge hormonkurer og så veldig fantastiske gener har jeg ikke.

 

I kveld føles beslutningen om at jeg ikke orker flere forsøk med mine egg, som en god beslutning. Vet ikke om det varer - men tror det. Min kjære er mer knekt enn meg akkurat nå.

 

Lykke til videre jenter.

[Sarah70-har 2 gull]

Ikke vet jeg om det er gener eller miljø, men klok og reflektert er du iallefall! Støtter deg helt i ditt valg om eggdonasjon - jeg hadde gjort akkurat det samme. Lykke til.

[Gjest]

Hei

 

En plass må jo grensen gå, og det er du som kjenner når den grensen er nådd ikke sant. Det er du som setter sprøyter og må passe klokken 3-4 ganger hver eneste dag og har den største påkjenningen. Da er det naturlig at det er du som til slutt sier stopp også.

 

Eggdonasjon er kjempefint. Du vil elske dette barnet like mye, det er jeg sikker på. Og det er jo ditt så lenge det har fått vokse frem i din mage.

 

Er litt inne på de samme tankene jeg også skjønner du. Hausken anbefalte meg det, men jeg har ikke helt bestemt meg enda.

 

Lykke til

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

kjære deg......så trist å høre, og jeg som har krysset alt jeg eier og har for deg, liza leonore.....jeg er evig takknemlig for at vi faktisk lyktes på 1.IVF, det har faktisk ikke synket helt inn enda.....føler med deg nå...jeg var livredd for å ikke lykkes, og jeg hadde garantert fått en psykisk knekk av hele greia....du er tøff og greier å tenke framover,all respekt for det altså....jeg ønsker deg masse lykke til med eggdonasjon, høres ut som et bra valg for deg..

Varme klemmer til deg fra meg....

 

[Søskenhåp adopterer]

Hei, dette var veldig veldig synd. Men jeg må jo le litt av deg også når du sier at dine gener ikke er så fantastiske uansett - er nemlig sånn jeg og mannen min har snakka om det når vi har vurdert adopsjon, for meg er heller ikke meningen med livet å føre mine egne gener videre, selv om vi ikke har gitt oss helt med IVF enda. Vi har ett siste fersk igjen i det offentlige så får vi se om det blir privat eller adopsjon etterpå. Det er uansett veldig godt å ha tatt en beslutning og jeg ønsker deg lykke til videre, så er det jo om å gjøre at sjansene er optimale til å lykkes selv om mange også har blirr gravide med egg som ikke er av toppkvalitet.