Min fødsel som 17 åring :)

[MammaRikke]

Fødselshistorien min. ( bedre sent enn aldri

 

fredag 26 september; meg og rene(barnefaren) var ute på vei til butikken, da jeg kjente det begynte og renne litt vann. ikke mye, men litt og litt. så fra til rene når vi kom hjem. Jeg ringte så til føden, og da sa jeg skulle se det ann til dagen etter. på kvelden stoppet det og renne.

 

27 september, når jeg står opp begynner det ogrenne litt til, men stopper etter en liten stund. så jeg ringte ikke føden, pga det stoppet og renne. 28 september , vannet begynner og renne igjen i dag, og vi bestemmer oss for å reise opp på føden, fordi jeg trodde jeg lakk fostervann , og hadde hatt masse sterke kynnere i noen dager. når vi kom opp der i 13.00 tiden, ble vi møtt av ei kjempe søt jordmor. vi ble fulgt inn på et undersøkelsesrom, og hun kikket, tok ultralyd, og ctg(?). det viste seg at vannet hadde begnt og gå, men de hadde ingen ledige rom, så vi skulle komme tilbake i 8 tiden på kvelden. så for å få tiden til å gå reiste vi i bursdag litt slitsomt med masse kynnere ja.

 

når vi kom opp på føden igjen, ble vi fulgt inn på rommet vi skulle være til fødselen forhåpetnligvis startet av seg selv. kynnererne ble bare sterkere og sterkere. kl 00.15 gikk vannet, og riene kom med en gang. syntes det var helt jævlig, og tenkte; hvis det her er ille, hvordan blir da resten av fødselen ? Gikk i dusjen, for jeg fikk ikke sitte i badekar etter vannet var godt. guud så deilig det var. satt der i godt og vel en time, da var jeg lei. kl 03.00 kom jordmor og skjekket åpningen, bare 3 cm.. hmm, ble skuffa da ja. kl 06.00 kom en ny jordmor og fulgte oss inn på føde stuen.

 

09.00 Moren til rene kom, for hun skulle være med på fødeselen da de skulle skjekke åpningen rett over 9 var det bare 4 cm. det gikk så sinnsykt tregt.. når kl ble 12 , skjekket de igjen åpningen, og da var den gått ned igjen til 3 cm ? whaaat, jeg ble så sinnsykt lei meg,trodde aldri denna ungen skulle komme ut og bare gråt. de bestemte seg for å sette meg på drypp, for å få litt forgang i ting. da kom de ordentlige riene. jeg heiv meg etter lystgassen, og hadde det egentlig veldig moro med den. ingen fikk ta den fra meg, der og da var den sjelevennen min hadde så sinnsykt vondt, og klarte ikke ligge, så jeg satt i stolen, og rene måtte holde lystgass masken for meg. vi tulla litt, gråt litt. jeg hylte også etter epidural en eller anen gang, når riene var værst, men ille ikke ha alikavell. hang over rene og moren hans og hylgråt. i mellom riene, sov jeg litt, var så utrolig trøtt og sliten. husker ikke alt i rekkefølge etter det her, men når kl ble 15.30 roper jeg på jormoren, og sier at det føles som om jeg må presse. med tvang ( ettersom jeg ikke klarte og ligge ) ble jeg lagt i fødesengen, og skjekket, og da sa hun at jeg kunne presse jeg har aldri i hele mitt liv presset så mye.

 

Hele tiden, fra før jeg beynte og presse sa hun jordmoren; bare litt til nå rikke, bare litt til.. ååh, jeg ble så sinna, bare litt til ? det føltes jo som en evighet, og jeg ropte hun måtte gi meg et kl slett på når hun var ute . (haha, må le av det i ettertid gitt) Jordmor Elisabeth sa at om jeg var flink så var hun ute til 15.50. så da satt jeg meg et mål, og få henne ut til innen 15.50. jeg pressa og pressa og pressa og pressa ennå mer. det var en utrolig befrielse og endelig få presse. plutselg sier jordmoren, nå er hodet nesten ute, bare press en gang til! og da måtte jo jeg selvfølelig kjenne på hode henne, men det hjalp meg og hente fler krefter. så kl 15.50, Mandag den 29 september 2008 var Leah endelig ute. Det vakreste barneskrik, hørte jeg, og jeg gråt av glede. Hun ble lagt opp på brystet mitt, og hun bare kikket på meg, og søkte etter puppen. hun var 2900 gram, 48 cm lang og 33 cm i hodeomkrets! helt perfekt. Måtte bare sy et sting, men det kjente jeg ikke noe til

 

Akkurat i det Leah var kommet ut, så vi regnbuen ute. vi fikk skatten utrolig hvor en fødende kvinne får kreftene fra

 

(mulig det er noen skrivefeil,men skrev den litt fort