Hva gjør jeg nå?

[Anonym bruker]

Jeg har i lengre tid gått på minipillen cerazette og det har funket fint, har tatt den når jeg skal! Men for halvannen uke siden begynte jeg å føle meg uvel, kvalm etter å ha spist, trøtt og veldig ømme bryster. Jeg har hatt blødninger på denne pillen, men ikke med noe system på dem, så jeg tenkte kansje at det var en blødning som kom. Men det gikk en uke uten at noe skjedde og jeg ble mer og mer kvalm, så jeg søkte litt på nettet om bivirknnger og det kom opp historier om folk som hadde blitt gravid på denne pillen.. Dette satte jo selvfølgelig noen tanker i hodet mitt og jeg tok en test, den ble positiv! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg er ferdig med utdanelsen min til sommerenog vi har planagt å prøve når jeg får en jobb. Jeg hadde gledet meg til sommeren uten bekymring for skole eller noe annet, frihet... Jeg tok jo de pilllene for en grunn!!!! Har ikke sagt noe til ham ennå, og jeg vet jo selvfølgelig ikke hvor langt jeg er på vei.... Noen som har noen gode råd her? Skal jeg ta abort? Hvordan skal jeg ordne det om ikke?

[Anonym bruker]

Kjenn etter hva du selv vil, ikke hva fornuften sier! Der holdt jeg på å brenne meg. Jeg fann ut jeg var gravid for to uker siden, og fornuften sa jeg måtte ta abort fordi jeg ikke hadde rukket å komme meg uti jobb etter skolen slutter til sommeren, pluss at jeg visste det var et dårlig tidspunkt med tanke på at jeg har en liten en på 1 år, og kjæresten min og jeg planla og vente ett år fra nå. Så jeg var i sjokk og bestilte time til abort, fordi det var det mest fornuftige.. Men etter jeg fikk summet meg noen dager, så kjente jeg mer og mer etter på at jeg ville beholde, samme hva fornuften sa. Så jeg gikk mot kjæresten min og bestemte meg for å beholde, og avlyste abort timen. Den første uka var en berg og dalbane med følelser, spesielt vanskelig når jeg visste at kjæresten min gjerne ville jeg skulle vente ett år. Men jeg syns det er urettferdig for barnet, at det ikke skulle få leve livet, fordi det kom ett år før planlagt. Så nå er jeg kjempe tilfreds med å være gravid, å gleder meg såå masse til babyen kommer, kjæresten min får god tid til å la det synke inn og han kommer til å være her for meg uansett har han sagt:)

 

Men annbefaler deg å snakke med noen på Amathea, både du og kjæresten din. Det gjorde vi, ganske fort etter vi fikk vite det. Jeg var til en samtale sammen med kjærest, og en aleine.

 

Lykke lykke til, og husk at det er du som bestemmer til syvende og sist.

[SoSpennt]

Jeg synes du skal høre på hva hun over her skriver. Jeg gjore det samme, fikk panikk og bestillte time ,ombestemte meg, men derretter bestillte time igjen. passet ikke for sambo. der og DA, men hadde paset perfekt 8-9 mnd frem i tid. det glemte vi jo. at det faktisk tar ett år før babyen var der... så jeg gjennomførte aborten. Jeg har angret hver eneste dag, og har slitt lenge med å komme over det. han også.. Var liksom så urettferdig mot babyen! Synes så synn på den:(

 

Men det var meg.. Vil eller ønsker ikke noen andre å gjøre den feilen! Det gjør så forferdelig vondt i ettertid. Og det høres jo ut som dere er ganske stabile og klarer og ønske en ny baby velkommen. Men dette er deres valg. Men jeg har trua på deg:)

 

Lykke til uansett! Støtter ditt valg uansett!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!! Jeg har snakket med samboer om det nå, og han sier han støtter meg uansett valg og at selv om det ikke var dette vi hadde planlagt så vil han gjerne at jeg beholder det for han er klar for å bli pappa! Jeg skal bestille en legetime til uken så får vi se hvor langt jeg er på vei og ta det derfra.. Jeg sliter med å godta at dette har skjedd, jeg har liksom gjort alt jeg kan for ikke å bli gravid ennå og syntes vel det er litt urettferdig... Men jeg mener og at jeg er voksen nok til å ta ansvar for et barn og at abort er noe man helst bør unngå. Jeg har bekjente som og har opplevd at det å ta abort har vært veldig tungt og jeg har ikke lyst å gå gjennom det... Vi får se hva legen sier, jeg håper liksom at en time hos ham skal hjelpe, gi svar på ting...

[Anonym bruker]

Lykke lykke til hos legen, og med graviditeten

 

Hilsen jeg som svarte deg først på innlegget!

[Anonym bruker]

Hei:) da jeg ble gravid, hadde jeg noen mnd av studiene og hadde tenkt meg ut i jobb for å tjene penger, reise litt og nyte livet før jeg skulle tenke på barn. plutselig var spiren der. jeg var to uker forsinket og nektet å ta en test. jeg ville ikke være gravid nå. da typen min sa at nå skulle jeg teste meg, gjorde jeg det og ble ikke overrasket over at den var positiv. for meg er det ikke noe alternativ å ta abort, selv om det var for tidlig for meg å bli gravid. vi ville begge gjøre det beste ut av det. så med engangsstøtte og splitter ny leilighet kom jenta. vi har slitt litt økonomisk, men har fått god hjelp fra foreldre og søsken. har arva og lånt masse klær og utstyr. jenta begynta 60% i barnehage da ho var 8mnd, jeg ville ikke jobbe mer for vi fann ut at da skulle vi klare å få det til å gå irundt og jeg fikk fortsatt være hjemmemamma. vi er utrolig glad for at vi fikk denne jenta og er veldig glad for at ho kom da ho kom. det e r ikke alltid ting går som planlagt, men det ordner seg alltid:) Jeg håper du tar det rette valget enten det er å beholde barnet eller ikke.