bivirkninger ved IVF brhandling

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

 

Har gått på pergo. Jeg kommer aldri til å ta de igjen... har hatt så syke humørforandringer og vondt at jeg orker rett og slett ikkje...vi er blitt utredet for prøverør men nå er jeg veldig i tvil om jeg orker ... er det noen som vet om bivirkningene er store her? Dette høres kansje egoistisk ut å tenke sånn, men har vært ganske langt ned pga pergoen. Er redd vi aldri kommer til å få noe barn nå.

[lillebie på`n igjen]

Heisann

 

Det er veldig inviduelt hvordan behandlingen oppleves. For min del har jeg opplevd overstimulering med sykehusinnleggelse første runde, med mye smerte og plager- men babyønsket står høyere enn smerteterskelen- og jeg prøvde på nytt. ble understimulert ( kun ett egg ) og avbrutt. Da svei det mest i lommeboka for å si det sånn...

Denne runden har jeg vært i fin form- ja fått fett hår, humørsvingninger, hodepine og magemurringer, men det har ikke plaget meg på den måten at jeg ikke orket å gå gjennom forsøket.

 

Det er ikke smertefritt å gå gjennom IVf- for både kropp og sjel- men vi er mange jenter her inne som har gjort dette gang på gang- så det er absolutt ikke noe ille i det hele tatt! jeg synes den psykiske påkjenningen er det minst hyggelige..

 

Du vet ikke hvordan du reagerer før du har prøvd- så det er et valg du må ta. Du kan jo ta en samtale med et behandlingssted og se om dette er noe for dere?

 

lykke til uansett hva dere bestemmer dere for )

[Kick80]

Tja, det er litt vanskelig å si. Du får jo sterkere medisiner ved IVF, og da må du både nedregulere systemet ditt (til en kunstig overgangsalder) og etterpå produsere frem egg med hormonsprøyter. Tror de fleste opplever det som mye tøffere å gå igjennom prøverør enn Pergokurer. Når det er sagt, så reagerer man jo forskjellig på medisinene, så det er ikke sikkert at du vil oppleve de samme bivirkningene med IVF-medisinene som med Pergo. Jeg ville ha snakket med legen om dette. Jeg hadde større humørforandringer med Pergo enn med IVF-medisinene, men det kan også komme av at jeg har blitt mer vant til at humøret svinger litt, og dermed ikke er så var. Jeg vet ikke.

 

Det er mange mulige bivirkninger med IVF-medisinene, men få får jo alle sammen. De vanligste er hodepine, stikkinger i magen, kvalme, svimmelhet, hetetokter og humørsvingninger. For de aller fleste er dette til å leve med. Det er bare for en kort del av livet, og resultatet kan jo bli et barn. :-) Samtidig er det lurt å ta vare på seg selv. Man skal ikke bli helt knekt av dette.

 

Håper du finner ut av det! :-)

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

Takk for svar:)

Er vel mest redd for det skal gå ut over forholdet... har et humør som svinger litt fra før men etter kuren har alt bare vært helt grusomt..vi har veldig lyst på barn.. og dette er et veldig vanskelig valg... huff.. kommer noen tårer nå....

ååå hvorfor skal alt være så teknisk...tror iallefall jeg trenger masse tid på meg før jeg er klar..

[Nova1]

Hei.

Jeg hadde mitt første IVF forsøk nå, etter tre pergokurer.

Jeg syns det var helt forferdelig å gå på pergo, ble skikkelig deppa.

På IVF forsøket derimot, hadde jeg så godt som ingen bivirkninger, så jeg syns det var mye mye lettere;)

 

 

[lillebie på`n igjen]

jeg er et ganke så hormontroll fra før, hvertfall rundt mensentider. Skal ikke legge under en stol at kona mi får gjennomgå litt til tider av sinnet mitt under IVF... men hun er en veldig tolmodig sjel- med forståelse for hva vi gjennomgår- og hva kroppen min gjennomgår.

Det kan slite på forholdet- absolutt, Jeg blir ikke noe kosete på medisiner, og blir irritert om a prøver seg hehehe huff stakkars!

men så blir det brått mye bedre når jeg er ferdig på medisiner ) viktig å ta vare på hverandre når man gjennomgår slikt!

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

Veit egentlig ikkje helt om han forstår hvordan pergoen har virket inn med på meg... han prøver vel å være litt forståelsesfull... men merker han blir lei...kansje det er best vi tar en pause nå, og tar vare på hverandre.. bare glemme hele greia for en stund.. kansje jeg får en ny giv da og har lyst å prøve.. håper på det.. håper han og vil akseptere det.. vist vi aldri kan få barn sammen er jeg redd jeg kommer til å miste han.. men må bare tenke positvt

[lillebie på`n igjen]

det kan sikkert være litt vanskelig for partner å forstå. men om dere hadde vært på samtale sammen- så ville han kanskje fått litt mere innsikt i hva som foregår- og kanskje få enda mer forståelse på hva som skjer i kroppen din?

om dere har et trygt og stabilt forhold- og ønsker barn sammen- går nok dette helt fint! men dere må være klar for det begge to )

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

ja får satse på du har rett i det lillebie