MA og mulig blæremola

[vilja80]

Jeg var på tidlig privat UL mellom uke 8 og 9 etter et par spottinger, og da så alt normalt ut. Den gangen var jeg forberedt på at svaret kunne være negativt, men da alt så bra ut slappet jeg av. Så i går (12+5) på UL fikk jeg konstatert MA. Det var og er fortsatt et sjokk, kroppen kjennes jo gravid ut, og jeg hadde ingen mistanker om at noe var galt. Gynekologen sa at fosteret har vært dødt siden uke 8, dvs at det må ha skjedd rett etter første UL.

 

I tillegg fant hun en "viltvoksende" morkake, og mistenker blæremola. Aldri hørt om dette før, men etter å ha lest litt på nettet må jeg si at det ikke var hyggelig lesning. Skal på utskrapning i morgen, så da tar de vel flere prøver...Er det noen som har erfaring med dette?

 

Dette er første svangerskap, så jeg vet jo at det ofte går galt, likevel trodde jeg at ting skulle gå bra nå da jeg endelig var over 12 uker...Heldigvis ble det oppdaget nå, så jeg slapp å gå enda flere uker før det ble oppdaget

[monkri mamma til 4]

hei.. j hadde blæremorla før j fikk min første unge.

var veldig dårlig og legen så d var noe galt med blodprøvene, så hun sendte meg på ul og d var ikke noe foster. bare en masse klumper. dem sa at kroppen min trodde j var gravid og at kroppen produserte sånne klumper som ser ut som drueklasar. da var d rett på utskraping. har fått 3 unger etter d. ble gravid her med nr 4 og d fikk j en MA. var på utskraping den 13 februar. fosteret døde da j var 8+2 og dem opptaga d da j var 11+2. ble ganske skuffa da. trodde ikke j skulle oppleve noe sånt igjen.. dem sendte d inn på gransking så lenge j har hatt blæremola, men dem fant ikke noe galt. alt så normalt ut. ikke bli skuffa hvis dem ikke finner noe. er ikke altid dem finner ut hva som var galt. synd at du også måtte igjen d.

håper du har noen rundt deg som kan støtte deg..

 

fikk igjen mensen nå j etter 5 uker, så nå er alt i orden igjen her.

tok litt tid før j orka å se andre med mage og nyfødte.

 

du får ha god bedring og lykke til.

neste gang går d nok bra....

 

klem. :-)

[vilja80]

Hei,

takk for svar! Så oppløftende å høre at du har fått flere barn etter det, man blir jo litt motløs og skuffa, og hvis det er mola må man jo vente ganske lenge før man prøver igjen...Men uansett satser jeg på at det går bra neste gang!

 

Det verste med en MA er sjokket, synes jeg. Tror det hadde vært enklere å takle om kroppen ordnet opp av seg selv i uke 8, i stedet for å fortsette å tro at jeg er gravid. Tidlig i svangerskapet var jeg mer innstilt på at det kunne gå galt, men nå da jeg var over 12 uker begynte jeg å slappe av mer, og var derfor totalt uforberedt. I tillegg er det tungt å tenke på at jeg har båret på det døde fosteret i en mnd uten å ane at noe var galt... Tror at neste gang jeg blir gravid kommer jeg ikke til å slappe av og tørre å glede meg før det har gått mange uker.

[Tilla2]

Så leit at du mistet spiren :-(

Jeg vet litt om blæremola, eller iallefall partiell mola som jeg selv har hatt. Har et barn født i 03, deretter 2 MA i uke 12 og en ex.u. (graviditet utenfor livmoren) der en eggleder måtte fjernes. Så fikk jeg et barn til i 06. I september 08 oppdaget jeg overraskende at jeg var gravid. Jeg var veldig glad for det, men desverre delte ikke min mann gleden. Kort fortalt var jeg på UL i uke 5 for å stadfeste at fosteret var på rett sted, og så i uke 7. Da slo hjertet og alt virket greit bortsett fra at hun så noen mørke områder i morkaka. Derfor skulle jeg til ny kontroll i uke 10. Da slo ikke lenger hjertet, og jeg ble sendt til utskarpning. Pga de tidligere abortene ble fosteret og morkaka sendt til obduksjon, og det ble påvist at jeg hadde en partiell mola. Det skyldes at 2 sædceller har befruktet samme egg, noe som fører til at fosteret selvfølgelig ikke er levedyktig og morkaka vokser veldig invasivt inn i livmoren.

 

Etter dette har jeg tatt utallige blodprøver for å være sikker på at ikke noen morkakeceller fortsetter å vokse. Må fortsette med dette til 6 mnd etter at det ikke ble påvist hCG (hvilket er 2 mnd til, altså 8 mnd etter aborten). Jeg synes disse blodprøvene er veldig belastende, siden jeg stadig blir påminnet det store tapet, som min mann heller ikke anser som et tap :-( Jeg har fått absolutt prøve-forbud i 6 mnd, men dette er ikke noe "problem" siden mannen som nevnt ikke vil ha flere barn. Om jeg skulle blitt gravid har jeg fått skriftlig beskjed om at jeg skal få nøye oppfølging med hCG-målinger og UL. Det vil sikkert du også få. Legen sa at en mola er ren uflaks, og det er ikke påvist noen økt sjanse for at det skal skje igjen ved senere svangerskap.

 

Ønsker deg masse lykke til med nestemann!!

[magefølelse :)]

Har hatt det samme jeg og.. Var 3 mnd på vei og begynte å blø. Var til utskraping og fikk noen uker etterpå bekreftet morkakesvulst. Det tyngste syns jeg var ventetiden før vi kunne prøve igjen. Man må følges med blodprøver en lang periode.. og man må vente ett halvt til ett år med å prøve igjen alt ettersom resultatene på prøvene.

 

Jeg har nå ventet lenge nok og fått klarsignal til å prøve igjen. Det jeg kan trøste med er at tiden går nokså fort alt tatt i betraktning. Prøv å finn no annet å fokusere på en periode.. Vi planla bryllup f eks.. Masse lykke til fremover

[Drømmeren123]

Blæremola har jeg også hatt. Det var ikke før jeg fikk en spontanabort etter dette at jeg fikk forklaring på hva blæremola er. Husker fra sist gang at når jeg var inne på sykehuset at det kom inn sju personer og bare måpte når de såg på ultralyden. Jeg følte meg som et missfoster og "medisinsk under" som de kaldte det.

Blæremola tenker jeg på som en drueklase som starter med en drue, og så kommer det flere og flere vist du lar det gro. Jeg hadde dobbelt så mange hormoner og de tok 1 og et halvt år før kroppen var nede i normalen igjen. Tok blodprøve og urinprøve hver andre uke i et og et halvt år. Etter dette ingen oppfølging, ingen å snakke med og veldig rart.

 

Jeg har en helt normal kropp nå og har hatt en vanlig graviditet som endte i en vanlig spontanabort.

Men det er jo litt rart i etterkant å tenke på at de som får blæremola er 1 ut av 2000! Så en føler seg litt spesiel, men kanskje ikke på en god måte..