blei så lei meg...

[tiny_me]

fortalte mamma og pappa at jeg er gravid og reaksjonene var bare så sårende. jeg grua meg mest til å si det til mamma for vi har ikke alltid hatt særlig god kontakt, og jeg vet at hun ikke vil ha barnebarn, men pappa har sagt en stund at han vil bli bestefar så det regna jeg med kom til å gå greit. pluss at pappa har alltid vært der for meg uansett. første mamma sa var "har du ikke noe annet valg eller?" men hun skjerpa seg fort og sa unskyld og var ikke meninga og gratulerete så det var greit. og senere spurte hun om hun kunne få lov å si det til bestemor. men var værre med pappa... siden jeg regna med det kom til å gå bra så gleda jeg meg faktisk litt. men reaksjonen fra han var at han ikke trodde jeg kom til å klare å oppdra ett barn, og lurte på om jeg ikke kunne ta abort. for helvette, han var der for meg når jeg var 17 og gravid, og han støtta meg da, så hvorfor ikke nå? (jeg mista når jeg var 17 så har ingen fra før). var bare så sårende alt han sa, og måten han sa det på.

på toppen av det hele så virka han ordentlig missfornøyd når jeg fortalte at vi skulle flytte nærmere dem. vi bor nå en og en halv time unna med bil, men samboeren vil at vi skal flytte nærmere så det blir lettere for dem å være med barnebarnet sitt. moren hans har 10 barnebarn fra før så er liksom ikke det samme for henne. men når jeg fortalte det til pappa bare rynka han på nesa. som som det også var galt. som om ikke noe jeg gjør er bra nok. eller riktig.

vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg måtte bare ha det ut...

[Heidi90]

Stakar.. Jeg gruer meg også til å fortelle foreldrene mine det når jeg blir gravid, pga de synes nok jeg er altfor ung (blir snart 19).

Men jeg kommer ikke til å ta imot noe dritt. Det er jo mitt valg, og det samme er det jo for deg.

 

Faren din er nok litt redd for deg. Det var vel vanskelig å miste, og han er kanskje redd for at du må gå gjennom det samme igjen. Selvfølgelig håper jeg at alt går fantastisk bra denne gangen <3

 

Gi dem litt tid. Et barnebarn er store nyheter, og jeg er sikker på at faren din angrer på det han sa. Forhåpentligvis ser han gleden i dette når han får tenkt seg litt om

 

Lykke til!

[Iselin20]

gruet meg å sikkeli før å førtelle d tell mamma å pappa.. viste at pappa kom tell å ta d fint men va usikker på mamma.. ho har en teldens tell å tru at d e nåkka eg innbille mg hehe itje vet eg koffør men men ... pappa smilte å sa itje så mye anna enn at han håpa alt går bra denna gangen.. (mista i januar) å mamma bare jaa eg har vel sjønt at d va nåkka på gang.. å så sa ho ikke mer.. så trur ho treng litt tid før å sjønne d..

 

trur nok føreldran dine kommer tell å bli gla når dem ser at d går bra.. å dem bli jo gla i babyen kan eg garantere deg

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Huff Tiny.. Så leit å høre. Skjønner godt at du er skuffa og lei deg. Jeg rakk ikke å tenke over hvordan mamma og pappa skulle reagere. Da jeg fant ut at jeg var gravid brast jeg ut i gråt av fortvilelse. Mannen min var også i sjokk. Så ringte til mamma og gråt og gråt. Ho prøvde å trøste meg, og jeg bare roper ut at jeg er gravid.

 

Mamma ble også veldig sjokkert, og prøvde mest å roe meg ned. Ho skjønte frustrasjonen min og at dette ikke var planlagt. Men jeg kan takke mamma, pappa og svigerforeldrene mine for at vi beholdt. Mamma og pappa har tilbudt meg å bo hjemme hos dem (med babyen, da jeg egentlig ikke har noe valg, heller ingen drømme situasjon) til mannen min og jeg har muligheten til å flytte sammen.

 

Håper bare for din del at det ordner seg. Jeg nekta å ringe tanta mi for å fortelle det, ho er veldig flink til å dømme andre og det at jeg var gravid kom ikke som noe sjokk for henne og ho håpa at ungene hennes hadde mer vett i huet enn det jeg hadde, og at de ventet til de minst var i midten av 20 årene (jeg har et fast forhold/er gift med barnefaren)

[Pernille19]

Uff da... Når jeg fortalte det til mamma, en dag etter at jeg fant ut at jeg var gravid i august så ble hun litt rar,men trengte nok bare litt tid på seg for nå gleder hun seg veldig og tar helt av med både shopping og det som er.Men hun sa klart ifra at hun ikke ville bli kalt bestemor..hehe i en alder av 46. Jeg er 19,men blir 20 i september, så jeg kunne jo vært yngre. Pappa gleder seg enormt han også, men han er jo den typiske bestefaren egentlig, så jeg er utrolig takknemlige for at de har vært der for meg hele veien:) Jeg bor sammen med barnefaren og vi har et veldig bra forhold. Vi tror på hverandre og det er det viktigste! Håper at alt ordner seg for dere jenter!

[VinterSol+2]

pernille19; vil hun ikke bil kalt bestemor? hehe. bare vent. snart er det mest stas i verden. Min svigermor syns det var VELDIG rart å skulle bli kalt farmor, men nå skryter hun over at hun er farmor så fort hun får sjansen.. hehe. hun er vel på alder med din mor..

 

Til HI; leit å få sånne reaksjoner, -men jeg tror at når faren din får tenkt seg litt om, så blir han glad på deres vegne. Det er jo alltid litt sjokk, å vite at man skal bli besteforeldre!

Og så tenkte jeg, at kanskje han misforstod sånn "in the heat of the moment" hva dere mente med å flytte nærmere? at han kanskje fikk inntrykk av at dere skulle overlate mye av barnepasset til han, eller noe?

Han lander nok snart, skal du se!

 

Vi grua oss fælt til å fortelle at jeg var gravid første gangen, men det gikk så fint så. foreldre sier og gjør mye rart sånn helt i begynnelsen, -men jeg prøver å sette meg i deres sted; hvis det var MIN datter som kom hjem og var gravid? hva ville jeg tenkt og følt? Jeg vet iallefall at jeg hadde hatt tusenvis av motstridende følelser på en gang! både glad og redd og kanskje litt fortvila og veldig lykkelig på en gang! hehe.sånn er det jo å være forelder!

 

gratulerer med spira, og lykke til med besteforeldrene!

[thea - M har gull i gulping]

heihei:) gratulerer med baby!!

jeg tror at faren din kommer seg.. når jeg fortalte det til mine ble dem veldig skuffa.. mamma tok det i grunn ganske greit, men pappa reagerte mye verre!! jeg trodde han kom til å synes det var koslig.. men alt han sa var at jeg ikke eide skam.. og hvorfor jeg gjorde dette mot dem!! ( er jo jeg som får barn ikke han) og det kom bare negative og sårende ting ut av munnen hans..

men når jeg bestemte meg for å ha det ble alt annerledes.. nå gleder han seg mer enn alt og synes det er så koslig å skulle bli bestefar:) mamma også hun har tatt helt av!!

dette er første barnebarnet på min side så det blir er nok litt ekstra stas!

 

men i hvertfall begge kom seg ganske fort og støtter meg masse!!

Lykke til:)

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Når svigerinnen min ble gravid, nektet svigermor å bli kalt for bestemor. Hun skulle ikke være noe bestemor, men mormor Haha, rare dama. Nå skal det sies at hun ble mormor i en alder av 43, da. Så hun har helt rett i at hun ikke er den typiske "bestemoren"

[❤Lille håp❤]

Kan hende far di trenger litt tid til å la det synke inn kanskje? .. Svigers reagerte litt dårlig her, men de trengte bare noen dager før de og har slengt seg med i gledesrusen over en baby --