MissUnderCover Skrevet 18. mars 2009 #1 Skrevet 18. mars 2009 PERLEN Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt som kunne kaste skygge og virke falskt og galt. Du lå så trygt der inne i fryd og hellighet, jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet! Men du var full av livslyst og tittet modig opp mot verdens grelle dagslys, du lille rosenknopp. Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han som laget deg så velskapt og ga deg god forstand. Du fant deg snart til rette ved mamma varme bryst og suget næring i deg med freidighet og lyst. Du kavet lett med hånden og klappet så på meg som om du ville slå fast at ”henne eier jeg”! Man sier det er strevsomt å ha en liten en, og selvsagt kan jeg føle meg trett og sliten, men hver gang jeg ser deg smile, tilfreds og lykkelig, jeg vet at du er den som har aller mest å gi. Et dunet lite hode, en kropp så bløt og fin det har den lille Perlen, som jeg får kalle min. Må alle gode feer og makter stå deg bi så sinnet ditt kan fylles med sol og poesi. Skjønt du må også lære at alvor må det til hvis du skal gjennom livet og få det slik jeg vil. Men ennå kan vi leke og dele stort og smått og kose med hverandre og bare ha det godt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå