Hadde aldri trodd,..

[Anonym bruker]

at det skulle bli så vanskelig det her. Da vi fant ut jeg var gravid, så var beskjeden klar om at han kom ikke til å stille opp mer enn nødvendig. Helt ok, jeg forstår han, og vi er heller ikke kjærester. Dette var ikke planlagt og jeg gikk til og med på prevensjon som jeg har gjort i alle år.

Jeg satt klar hos legen min for å få en time til å ta abort, men jeg klarte det ikke. Hatt åpen dialog med bf og hans tvillingssøster hele veien siden. Til en dag jeg tilfeldigvis sa til han at selv om vi ikke var kjærester, så ville jeg feks. vite om han holdt på med en ny dame.. Det var vell en helt ærlig sak om viss ikke vi to hadde en fremtid om at vi ikke gikk rundt å var ulykkelige på hver sin kant selv om vi skal ha barn sammen. Det jeg ikke regnet med!; var søsteren hans, min til nå beste veninne skulle reagere med at jeg beskyldte han for ditt og datt, ikke forstod at han trengte tiden til å ta innover seg dette svangerskapet når hun hadde nå sagt det til meg tusen ganger for så og skrive på facebook at hun var lei falske mennesker? Samt melding fra bf om å ikke kontakte han før barnet var komt til verden! han trengte tid og ro på seg selv! Snakk om å få skjegg i postkassa! Mine venner rundtom er rystet over måten de behandler meg på, jeg som har vært behjelpelig i økonomiske situasjoner, nærmest holdt de med bil og fått et godt forhold til hans og hennes familier. Til tider har ikke folk skjønt at jeg har giddet og kalt meg naiv, men jeg er blitt gla i dem alle sammen. Men etter dette blir det vanskelig for meg å bygge opp igjen tilliten, selv om jeg ikke hører fra hun lenger og hun sitter med inntrykket at dette var et grovt feiltrinn i salaten når det gjelder hennes bror fra min side. Jeg vil bare ikke innse at de kan ha utnyttet meg som person som så mange sier og må kutte kontakten med de. Jeg skal la hun få ta første steget denne gangen, det er alltid jeg som skal ha gjort noe feil, men herregud så paranoid jeg blir. Hva om de sprer negative tanker til resten av familien og våre felles venner`? Jeg er blitt den stygge ulven, og de er søren ikke klar over at dette ikke er min feil. Jeg kommer vell sakte men sikkert til å møte opp på døren hennes om en uke eller to om hun ikke snakker med meg på den tiden å kreve en forklaring.

 

Måtte bare få det ut, det kan da ikke ha rablet for meg kun fordi jeg tenker på meg selv og barnet han ikke ønsker`?

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke du skal kreve en forklaring, jeg syntes du skal holde deg unna henne. Sånne folk trenger du ikke i livet ditt. Du vil ikke like det hun har å si alikevel. Når det gjelder pappan til barnet ditt kan du kontakte han når som helst. Det er faktisk ikke sånn at han kan komme rett etter fødselen og skumme fløten. Jævela egoist av en mann. Prøv å få han i tale. Lykke til.

[Anonym bruker]

Nei, jeg skal holde meg unna forklaringer, det er sårt at hun bare skriver meg av på den måten, men jeg har snart en liten baby å tenke på så må holde meg "sain" Men takk for synspunkt, det er samme som alle sier, så jeg må bare godta at dette ikke er noe lifelong venninne for meg. Man kan jo ikke tvinge frem noe som skal komme naturlig om det er ekte vennskap.. klem