Kan dere som har tatt planlagt ks se hit???

[Anonym bruker]

Kan dere skrive "historien" om deres ks her så jeg får lese om det og kanskje få litt mindre nerver. Hva skjedde punkt for punkt fra du ble innlagt til barnet var ute?

 

Takknemlig for mange svar =)

[Gjest]

Hei

Jeg ble lagt inn på fredag morgen.Ble lagt inn på den barselavdelingen jeg skulle være etter fødselen (altså ikke på fødeavdelingen). Keisersnittet var planlagt til mandagen etter. På fredagen tok jeg blodprøver, snakket med jordmor og kirurgen, samt at jordmor målte magen min, blodtrykk og lyttet på babyen. Var mye venting denne dagen. Reiste hjem på permisjon i helga.

Dro tilbake på sykehuset mandag morgen (klokka 7.30). Dable vi møtt av jordmoren som skulle være med under keisersnittet. Vi fikk rom og jeg ble gjort klar for operasjon. Fikk sykehusskjorte og måtte ta av meg smykker, klokke osv. Jordmor satte veneflon i begge hendene mine - litt ubehagelig, men ikke vondt. Jeg ble barbert nedentil (bare helt øverst der snittet skulle legges) og fikk satt inn kateter. Noen sier at det er veldig vondt å få satt inn kateter, men jeg kjente det ikke. Så måtte jeg vente en god stund fordi kirurgen var opptatt med andre pasienter. Etter et par timer ble jeg trillet ned til operasjonsstua. Der ble jeg lagt på en operasjonsseng og trillet inn. På operasjonsstua var det mange mennesker - jordmor, anestesilege, lege, gynekolog (kirurgen), operasjonssykepleiere. Jordmor sto ved min side hele tiden, alle var veldig flinke til å fortelle hva de gjorde og hva som skulle skje. Samboeren min fikk ikke komme inn på op.stua før etter at anestesien var satt. Når spinalbedøvelsen skulle settes satt jeg på sengekanten og måtte krumme ryggen - støttet meg mot jordmoren. Først fikk jeg lokalbedøvelse - omtrent som et vepsestikk - og så ble spinalbedøvelsen satt. Det var ikke vondt, men man må sitte helt rolig. Det var vanskelig å sitte rolig, jeg var litt skjelven fordi jeg var litt nervøs.

Så får man ligg ned på sengen, og man blir koblet til masse overvåkingsutstyr. Etter en liten stund ble beina tunge og kjentes litt kalde. Man kan bevege tærne og føler hele tiden kroppen, men man kjenner ikke smerte. Det ble hengt opp en forheng ved brystet mitt og så kom samboeren min inn. Operasjonen startet rett etterpå. De sjekket om bedøvelsen virket ved at de kløp litt i huden og spurte hva jeg kjente. Jeg ble vasket over hele magen med slik desinfeksjonsmiddel. Så snittet de. Jeg kjente at de holdt på der nede, men kjente ikke smerte. Etter kort tid fortalte de at de var klare for å ta babyen ut. Det merket jeg godt - de rev og slet og måtte ta skikkelig i. Ubehagelig, men ikke vondt. Så var gutten ute og jeg fikk se han kort, så ble han tatt ut for å stelles og undersøkes. Faren fikk være med ut og fikk klippe navlestrengstumpen. Så etter noen få minutter kom de inn til meg igjen og gutten ble lagt på brystet mitt. Der lå han hele tiden mens jeg ble sydd. Selve syingen husker jeg lite av, var så opptatt av gutten min. Det er syingen som tar lengst tid. Jeg ble sydd og stripset - har et nesten usynlig arr i dag.

Da jeg var sydd ble jeg trillet til post-operativ, faren og babyen gikk til barselavdelingen for måling og veiing. Jeg ble stelt og vasket litt og så fikk faren og babyen komme til meg. Jeg fikk gutten i senga og ammet han. Etter tre-fire timer ble vi flyttet opp på barselavdelingen. Der slappet vi av og koste oss. På kvelden var jeg oppe av senga, reiste hjem onsdag formiddag.

Min første fødsel endte med hastesnitt, så det planlagte snittet var en fantastisk opplevelse. Følte meg trygg og vel tatt vare på hele tiden.

Ikke noe å grue seg for!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, det hørtes jo ut som en fin opplevelse =)

 

Noen flere??

 

 

HI

[AO3]

Jeg har bare tatt akutt ks, men det ble utført som et planlagt snitt fordi det ikke var noen fare med hverken meg eller babyen enda. Det var stort sett som beskrevet over, bortsett fra det med innleggelsen og at jeg selvsagt var helt utslitt i utgangspunktet etter full åpning og pressing i flere timer. Det jeg tenkte jeg skulle legge til, var ang det som sto i innlegget over om at hun kjente at de holdt på, men at det ikke gjorde vondt. Dette er nok det vanligste, og jeg fikk også beskjed av gynekologen om at jeg kom til å kjenne at de "romsterte" i magen min da de tok ut babyen. Jeg hadde imidlertid fått så mye spinalbedøvelse at jeg ikke kjente noe som helst. Nada. Til og med armene mine hadde begynt å dovne bort. Det er med andre ord endel variasjon rundt dette.

 

Ellers vil jeg bare legge til at du bør finne ut på forhånd hva de gjør med barnet på sykehuset der du er - det varierer nok litt. Noen steder løper de rett ut med ungen med en gang selv om alt er bra, og kommer inn når de har pakket rundt den klær, andre steder får du barnet på brystet med en gang hvis barnet har det bra. Jeg hadde bare sett sistnevnte på TV, og trodde det var slik det skulle være... Jeg var ganske omtåket, og ble stresset da de plutselig løp ut med ungen uten at jeg visste hvorfor, jeg trodde det var noe galt med ham. Alt var fint med barnet, han hadde Apgar score 9 og 10, men jeg visste ikke at rutinene var slik på det sykehuset... Jeg hadde nok stresset mindre hvis jeg hadde visst det på forhånd.