Gå til innhold

Jeg trodde JEG hadde fødselsangst..!


Anbefalte innlegg

Huff etter å ha lest innleggene her tror jeg ikke at det jeg har er fødselsANGST allikevel, selvom jeg var overbevist om at det var det det var.. Skift fokus jenter!

 

Redd for smerten, for å miste kontrollen, for det ukjente, for å besvime, kaste opp u name it jeg også! Virkelig! Jeg er skikkelig redd! MEN- ALLE andre har klart det før meg tenker jeg- ingen grunn til at det skal være verre for meg enn alle andre. TIl dere jenter som også er engstelige- SÅ ille kan det ikke være eller så hadde ikke folk fått både tre, fire og ti unger. Lighten up.

Fortsetter under...

Slik tenkte jeg også før jeg fødte. Men vet du hva? Det ER ikke alle som klarer det. Ergo: Akutt ks og mye styr. Man vet ikke hvordan det er å ha fødselsangst før man har opplevd det selv.

 

"Lighten up", my ass. Hva med å vise litt mer respekt? Jeg leste akkurat i avisa om noen som hadde angst for brødsmuler. Det virker kanskje idiotisk på leseren, men det er høyst reelt for personen det gjelder. Det er nok mye mer vanlig med fødselsangst enn angst for brødsmuler, btw.

Respekt for hvem? DU har ikke mye respekt for HI her, som ser angsten i øynene og bestemmer seg for å klare det.

Nei, alle klarer det ikke sjøl, men det gjelder både dem med og dem uten fødseslangst!

Alle skal ta hensyn til og ha respekt for dem med fødselsangst, med jammen er dere lite tålerante overfor andre..

Hei Anonym

 

Tror du bør sjekke nærmere hvem som invaderer hvem sitt forum her og er respektløs. Jeg har heller ikke mye respekt for HI eller måten det inlegget var skrevet på. Handler ikke mye om å se angsten i øynene å bestemme seg for å klare det. Angst er ikke viljestyrt skjønner du...

Ganske respektløst av deg å skjære "alle oss" over en kam slik du gjør.

 

Om dere ønsker krangling og utløp for deres frustrasjoner så gjør det et annet sted.

f.eks kranglesiden er stedet for dere...?

 

Lighten up selv. Ikke la dere provosere så innmari over at noen har angst. Og som HI selv skrev så trodde hun ikke hun hadde angst så hvordan kan hun da vite hvordan det er å takle angst da...

Leste en artikkel om at det faktisk er kun her i vår vestlige kultur at vi fokuserer så mye på smerte og tar denne ut av sammenhengen av hva en fødsel faktisk innebærer.

Nå sier ikke jeg at jeg også får noen bølger av angst av og til, men at vi kanskje har feil fokus og bør gjøre som j_81 og Lighten up :-)

Det er forskjell på å være REDD, noe de fleste vel er innimellom, og å ha ANGST. Før fødselen var jeg det jeg vil kalle "normalt" redd. Et par måneder etter fødselen hadde jeg utviklet fødselsangst. Du må bare tro meg: Det er to vidt forskjellige ting, og det handler ikke om å "lighten up" eller "skjerpe seg" - for det er nemlig umulig. Det handler ikke om de millioner av kvinner der ute som IKKE har fødselsangst, og som kommer med kommentarer som enkelte lirer av seg her inne - det gjør at man bare føler seg enda mer verdiløs og hjelpeløs.

 

Det handler om en frykt man ikke kan kontrollere, og som man må få hjelp til å jobbe seg gjennom - av helsepersonell, og av medsøstre som skjønner hva det handler om - som her inne.

Annonse

Om du gjør et lite google-søk kan du sikkert velge og vrake i artikler og forskiningsresultater som stemmer med hva du er ute etter å få bekreftet.

 

Skjønner ikke hel hvorfor du fortsetter med inleggene dine når du får helt tydelige tilbakemeldinger på at de ikke er konstruktive. Er dette en slags syk underholdning for deg...? Hørt om å respektere andre som opplever ting anderledes enn deg. Innleggene dine hjelper ihvertfall ikke meg til å mestre min angst. Blir bare enda mer redd jeg, for at de jeg senere skal møte på sykehuset kan ha slike holdninger som du viser.

 

Jeg kjenner meg og min angst og vet hva som hjelper meg, og hva jeg trenger. Jeg er virkelig engstelig for at slike som du er overrepresentert i helsesektoren og er de som skal møte meg når jeg er på det mest sårbare med spark under beltestedet...

Så kan man jo diskutere nytten av å degge for sin egen (og andres) angst. Alle og enhver kan få fyrt opp angsten sin ved å lese en del av innleggene her inne.

 

Det finnes psykologer, psykiatere, NLP, og en hel masse annet som kan hjelpe de som vilha hjelp. De som ikke vil ha hjelp, fortsetter å digge seg selv og angsten sin her inne. Vi andre kan lese, le og bli oppgitte. Men vi har like mye tilgang vi, som dere med "angst".

Ler av at andre er redde? Det sier MYE mer om deg enn om meg. Du får bare le av meg, du som ikke engang har guts nok til å skrive under med nicket ditt. Hva vet du om grunnene til at folk har fødselsangst? Det er tydelig at du ikke tror dette kan være et problem for noen engang, siden du skriver "angst". Takk for den. Jeg er nok langt fra den som har det verst her inne, men du kunne kanskje ha tatt en prat med samboeren min, eller jordmora mi, om hvordan de har opplevd det hele. At det er et reelt problem, og ikke noe å le av.

 

Å lese innleggene fra andre her inne får meg til å føle meg mindre unormal og svak, og gjør det lettere for meg å konfrontere og å sette ord på det jeg er redd for.

 

Et innlegg som ditt, derimot, gjør bare at JEG blir oppgitt, og ikke så rent lite sinna - over at det går an å være så respektløs og nedlatende.

For det første er det vel ingen her som ler av folk med angst.

Men jeg tror folk har lett for å forvirre redsel med angst. og nå sier jeg ikke at alle gjør dette. noen har en reel angst og jeg vet hva dette er. Men noen roper ulv bare for å slippe å møte frykten sin og å heller finne en konstruktiv måte å takle dette på å evt søke hjelp i stede for å ty til keisersnitt osv. Jeg vil tro det vil gi en mye bedre selvfølelse også når man i hvertfall prøver å se frykten i øynene... men nå er dette min mening da, og ikke alle med angst trenger å bli hissig for at noen mener noe annet enn dem.

 

God helg

  • 5 måneder senere...

Dette er faktisk noe av det respektløse jeg har lest her inne...

Først fremstår HI som en som det er synd på, for å så bli "stor og sterk" og disse andre.

 

Jeg har hatt mange fødsler, 1 av dem var med angst. Hvorfor kun en var med angst og hvorfor jeg nå venter mitt 5 barn, ja det kommer du kanskje nok til å sette spm på.

Jeg elsker barn, og skal jeg la være å få barn pga mitt vel der og da? Ville angret livet ut!

Men når forholdene er sånn at jeg nå igjen har angst (forklaring på angst er at det er et forhold hvor personen ikke kan forklare grunn.) har jeg virkelig tenkt å benytte meg av mulighetene jeg har.

 

Når du ber folk om å ta seg sammen og se lyst på det, har du jammen ikke opplevd å ha angst.

Jeg syns det er veldig fint for deg at du er kommet videre, men vir respekt for dem som står fast, vær du snill!

 

(Ser det er et gammelt innlegg, beklager å bringe det frem igjen...)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...